– Ikke lenger bare for de lillaskjerf-radikale og folk med fotformsko

FNs verdenskonferanse i Rio i 1992 «tok miljø og utvikling opp i den politiske eliteserien». Én journalist, to politikere og to miljøvernere, som alle var til stede, forteller om hvorfor det ble slik.

Richard Branson og Al Gore under Virgin Earth Challenge i London i 2007

Virgin-grunnlegger Sir Richard Branson, og tidligere visepresident i USA, Al Gore, utfordret klimaforkjempere under Virgin Earth Challenge i London i 2007.

Foto: KIRSTY WIGGLESWORTH / AP

Kilde: NRK

Statsminister Gro Harlem Brundtland med utgaver av «Vår felles framtid»

Statsminister Gro Harlem Brundtland viser i 1988 fram utgaver av boka på rapporten «Vår felles framtid» som ble utgitt året før.

Foto: Hvaal, Morten / NTB scanpix

I juni er det 20 år siden FNs «Earth Summit» i Rio ble avholdt. Konferansen samlet mennesker fra over 170 land og 108 stats- og regjeringssjefer deltok.

Konferansen tok opp flere av temaene Gro Harlem Brundtland hadde tatt opp i sin rapport «Our Common Future» noen år tidligere.

Politikere, miljøvernere og media ble nødt til å reflektere over sammenhengene mellom miljø, økonomi og sosial utvikling, og verdens tåleevne. Det ble raskt klart at konferansen skulle ha store ettervirkninger.

– Hun var en megastjerne

– I tillegg til Tsjernobyl hadde man også vært vitne til den store Bhopal-ulykken i India. For første gang følte opinionen i de fleste land og mange ledere at nå haster det, nå må vi gjøre noe med det.

Stortinget drøfter EF-medlemsskap

Erik Solheim med Gro Harlem Brundtland på Stortinget i november 1992. Til venstre Harald Ellefsen og Kjell Magne Bondevik t.h. for Brundtland.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Erik Solheim var stortingspolitiker da han deltok på Rio-toppmøtet. For ham var dette det aller første av mange møter der han skulle komme så tett på de absolutte topplederne i verden.

– Men Gro Harlem Brundtland var megastjernen i Rio, vi har ikke noensinne hatt en norsk leder som er i nærheten av å ha en lignende posisjon som hun hadde den gang.

Les også: - Noen ganger er det litt slitsomt

Hennes tilstedeværelse og tydelige væremåte hadde en «formidabel betydning for suksessen i Rio», mener Solheim.

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i samtale med Indias miljøvernminister Saifuddin Soz i Rio

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i samtale med Indias miljøvernminister Saifuddin Soz under en verdenskonferanse i Rio fem år etter den første, i 1997.

Foto: JIM BOURG / REUTERS

«American way of living is not on the agenda»

Thorbjørn Berntsen var Norges miljøvernminister i 1992, han forteller at det ikke var bare enkelt å forsøke å samholde interesser fra alle verdens land.

– Mange land kritiserte amerikanerne, livsstilen, energiproduksjonen og bilkjøringen. Da husker jeg George Bush sa i en debatt: «The American way of living is not on the agenda».

Naturvernere utkledd som George W. Bush i Gøteborg

Friends of the Earth demonstrerer i Gøteborg i juni 2001 under et besøk av USAs president George W. Bush. De krevde større samarbeidsvilje fra de amerikanske politikerne.

Foto: JOCKEL FINCK / AP

Til tross for at noen land også i 1992 satte seg på bakbeina, sier Berntsen at det ikke er noe i veien med den gode stemningen.

– Man erkjenner jo problemet og vi vil gjerne gjøre noe, men så har man liksom ikke evnen, på grunn av veldig store motsetninger.

Dette er noe av grunnen til at Berntsen mener Rio-konferansen ikke ble en 100 prosent suksess. Men det var likevel et viktig møte for ettertiden, mener han.

– Jeg tror det var viktig at Rio ble holdt, for den trakk jo opp linjer som er blitt fulgt opp siden. Den innledet en prosess som er i gang og som blir en løpende prosess fremover, forteller Berntsen.

Han legger til at det i Rio ble skrevet under på både klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Rio-erklæringen.

Les også: Derfor lyktes de i Kyoto

– Usannsynlige horder av healere og alternativbevegelse

Bellona-leder Frederic Hauge sier konferansen var et gjennombrudd på mange måter.

Frederic Hauge under en demonstrasjon i Porsgrunn i 1989

Frederic Hauge (Bellona) får penger av en eldre dame i Porsgrunn, 13. juli 1989. Hauge sier Rio-konferansen gjorde sitt til at miljøvern ble for flere enn miljø-«nerdene».

Foto: Moen, Jørn H. / NTB scanpix

– Selv om det var usannsynlige horder av healere og alternativbevegelse til stede, var dette også første gang man samlet statsledere på et slikt nivå for å diskutere miljø.

Han forteller at før Rio var det å være opptatt av miljøvern litt nerdete og for de spesielt interesserte.

– Rio var med på å gi en aksept om at miljøvern ikke bare var noe for lillaskjerf-radikale og fotformsko-mennesker. Dette var nå en problemstilling som verdens ledere måtte ta tak i. Det var kanskje det viktigste med hele konferansen, sier Hauge.

– Konferansen sikret vår overlevelse

Regnskogfondet arrangerte utflukt til en av deres aller første prosjekter inne i Amazonas for norske politikere og media etter konferansens første uke.

– Vi fikk med oss miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og den gang stortingspolitiker Erik Solheim og norsk media for å besøke regnskogen og oppleve den på nært hold og se våre første prosjekter tett innpå. De fikk møte folk som bor i skogen og som ville ta vare på den.

Møtet gjorde sterkt inntrykk på de som var med, forteller Regnskogfondets leder, Lars Løvold.

– Regnskogfondet hadde en sak, regnskogbevaring, som alle var for, men som falt utenfor alle bevilgningsmønstre. For Norad var det ikke utvikling, det var viktig, men det var liksom en miljøsak. For miljøverndepartementet var det også viktig, men de hadde egentlig ikke prosjektpenger.

Regnskogfondets leder Lars Løvold med miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Regnskogfondets leder Lars Løvold overrekker et kunstfoto til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, 22. september 1995, for støtten miljøverndepartementet har vist Regnskogfondet.

Foto: Falch, Knut / NTB scanpix

Men etter denne turen inn i Amazonas-jungelen, fant Thorbjørn Berntsen penger.

– Han fant noen små midler som gjorde at vi fikk noe prosjektstøtte og penger til drift i 1993 og '94. Det gjorde faktisk sitt til at Regnskogfondet overlevde, forteller Løvold.

Faktisk ble Berntsen så bitt av basillen at da han gikk av som miljøvernminister fem år etter, gikk han rett inn i styret i Regnskogfondet.

– Store ord om store trusler og store utfordringer

Journalistene som deltok på Rio-toppmøtet husker tilbake på en «gigantisk happening med folk fra alle verdenshjørner».

Video Snorre Tønset om Rio 1992

NRK-journalist Snorre Tønset mener verden ikke har kommet veldig mye lengre på utfordringene fra Rio de siste 20 årene.

Foto: Nyhetsspiller

NRK-reporter Snorre Tønset sitter likevel igjen med to spesifikke bilder i hodet:

– Jeg husker at Kurt Oddekalv kuppet et møte Al Gore hadde på ei strand, da han ankom i et vikingskip og hylte og bråkte i kjent stil. Og Bellona kom med noen enormt skumle meldinger om radioaktivt utslipp i Sibir som hadde deformert unger. Det husker jeg fra Rio, primært.

Men journalisten husker også at det var få konkrete resultater å skrive hjem om.

– Hvis det hadde eksistert ordsky den gang hadde stikkordene vært: Lite konkret, vanskelige formuleringer, lange møter, blir det klimakonvensjon?

Tønset sier diskusjonene for 20 år siden ligner de vi fortsatt har i dag.

– Det er lett å bli litt stygg, men utfallet er at det er store ord om store trusler og store utfordringer. Det er kanskje mange som er uenig med meg i det, men hvis man ser på konkret politikk så har ikke verden snudd på noen måte, vi er på samme kurs som vi var på i 1992.

Brasilianske kvinner demonstrerer i Rio i 1992

En brasiliansk kvinnegruppe demonstrerer forut for den amerikanske presidenten George Bush' besøk under verdenskonferansen i Rio i juni 1992.

Foto: Daniel Marla / REUTERS

Veien videre

Thorbjørn Berntsen er enig i at det må bli «mer trøkk» på de store utfordringene.

– Vi må snakke med dem som ikke vil bidra. Det hjelper i alle fall ikke å true dem med revolver. Men vi må også bidra selv, vi må hjelpe til der vi kan på forskjellige måter. Det er et samspill av gode krefter som må til, sier Berntsen.

Les også: – Vi er vitne til globalt apartheid
Les mer: Flere av disse skulle ha vært til stede på seks møter - til samme tid

Solheim tror befolkningen må være med på å presse statslederne til å lede.

– Det som har sviktet i de 20 årene etter Rio er at politikere ikke har fryktet å tape valg på å ikke være miljøvennlige, eller så har de fryktet å tape valg på å være miljøvennlige. Derfor har man ikke kommet langt nok.

Les også: – Miljøverndepartementet har ikke troen på seg selv
Les mer: – Klimatiltak skrinlegges under eurokrisen

Journalist Tønset er enig, og understreker at det må bli penger å tjene på ikke-fossile brensler.

– Det må bli mer lønnsomt å ikke forurense, enn å forurense. I dag er det omvendt.

Han er likevel optimistisk omkring en aldri så liten revolusjon, når menneskene får opp øynene for mulige forandringer.

– Mennesket er vel litt fantastisk slik at det løser de problemene de kan når de må og det er jo optimisten i meg som tenker at det vil skje også her.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.