Fare for at regnskogen skal produsere CO₂ istedenfor å sluke den

Jordens regnskoger tar opp stadig mindre karbon, viser ny forskning. Det øker faren for et klimatisk sammenbrudd.

IBAMA fire brigade member is seen as he attempts to control hot points during a fire at Tenharim Marmelos Indigenous Land

KAN VIPPE I 2060: Skogbranner, klimaendringer og menneskelig utnyttelse av Amazonas gjør at regnskogen står i fare for å begynne å produsere CO₂-utslipp fremfor å absorbere.

Foto: Bruno Kelly / Reuters

– Vi har funnet ut at en av de mest bekymringsfulle påvirkningene på klimaendringer allerede har begynt.

Det sier Simon Lewis ved Leeds University til den britiske avisen The Guardian.

Han er én av forskerne bak en ny rapport som viser at jordens regnskoger absorberer en tredel mindre CO₂ enn de gjorde så sent som i 1990. Antall tonn regnskogen tar opp i seg har gått fra rundt 46 milliarder tonn i 1990, til 25 milliarder tonn i år.

Differansen tilsvarer de samlede utslippene etter bruk av fossilt brensel i ti år fra Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Canada til sammen.

Fare for at regnskogen begynner å produsere karbon

Rapporten viser også at regnskogene står i fare for å gå fra å sluke til å produsere karbon.

Årsaken er høyere temperaturer, tørke, avskoging og annen utnyttelse.

– Mennesket har vært heldig så langt, i og med at regnskogen har absorbert mye av forurensingen vår. Det kan ikke fortsette for alltid, sier Lewis til The Guardian.

Hvis vi ikke snur trenden, kan vippepunktet der regnskogene går fra å absorbere til å produsere karbonutslipp rundt år 2060.

– Det er absolutt grunn til bekymring, sier Anders Krogh, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Han sier den største faren er at Amazonas kan stå overfor en kollaps.

– Ingen vet når det kommer til å skje, men årsaken er at regnskogen blir stadig tørrere og de mekanismene den selv er med på å produsere, og som skaper regn i regionen, er i ferd med å brytes, sier Krogh.

Dersom Amazonas kollapser, anslår Krogh at det vil tilsvare et utslipp av karbondioksid som tilsvarer Norges totale utslipp i 8000 år.

– Det er rundt 350 milliarder tonn CO₂ som er lagret i Amazonas planter. Hvis det skjer, vil vi har store problemer med å klare å bremse klimaendringene, sier Krogh.

Det finnes håp

Ifølge Krogh må følgende tiltak settes i verk dersom man skal unngå kollaps:

  • Stoppe og reversere avskogingen.
  • Slutte å degradere eller tynne ut skogen som tynner og tørker ut skogen.

– Er det håp?

– Jeg er ganske overbevist om at det er håp. Jordbruket i Sør-Amerika er helt avhengig av regnet Amazonas er med å skape. Det er brasilianske forskere eksperter på, og de får ganske stor plass i søramerikansk media, sier Krogh.

Han peker også på at det er en økende bevissthet om Amazonas betydning for regionens ve og vel i lokalbefolkningen.

– Bare det at man er avhengige av dette regnet tror jeg kommer til å gjør at politikerne forstår til slutt. Forhåpentligvis før det er for sent, sier Krogh.