Rapport: Dette kan vi leve av etter oljen

Den ferske McKinsey-rapporten «Norge i morgen» presenterer et optimistisk bilde av Norge i 2030 dersom «potensialet vårt utnyttes fullt ut».

Ti næringer blir av konsulentselskapet pekt ut til å kunne bidra til omstilling når Norge i framtiden vil oppleve fallende inntekter fra olje og gass.

Næringene som trekkes fram kan gi over 200.000 nye arbeidsplasser, og øke landets BNP tilsvarende 70 prosent av dagens verdiskaping fra olje og gass i 2030, ifølge rapporten.

– Men det kan bare skje dersom Norge trykker på gassen nå. Dette er ti næringer vi ser at andre land satser hardt på, sier Frithjof Norman Lund, McKinsey-sjef i Norge, til NRK.

– Vi ser at det er behov for at Norge setter seg høyere og mer konkrete ambisjoner og fatter beslutninger raskere enn vi gjør i dag, sier han.

Næringene som trekkes fram er:

• Hydrogen
• Havvind
• Batterier
• Karbonfangst og lagring
• Grønn maritim næring
• Industriell programvare
• Forbrukerplattformer
• Sirkularitet
• Havbruk
• Turisme

– Tiden er inne for å bygge landet igjen

McKinsey sier rapporten er laget på selvstendig grunnlag, uten eksterne oppdragsgivere.

I den 200 sider lange rapporten har forfatterne analysert konkurranse­bildet globalt, og beskrevet hvilke beslutninger som må tas.

– Mange av næringene blir skapt nå, og er vanskelig å tallfeste. Vi har ikke to streker under svaret, men det er våre estimater for hva vi mener bør være ambisiøse mål for Norge, sier Lund.

Ifølge McKinsey kan Norge bli en av de ledende nasjonene innen produksjon og eksport av hydrogen og hydrogen­teknologi om vi vil.

Hydrogen kan alene bidra med 71 milliarder kroner i verdiskapning og 33.000 nye arbeidsplasser i 2030, ifølge rapporten.

– Men det forutsetter at Norge setter seg tydelige mål, som kan endres over tid. En del land har gjort det, dit har ikke Norge kommet ennå, sier Lund.

Hydrogen er en næring hvor Norge har ressurser og kompetanse til å lykkes, men vi trenger tydeligere strategier og konkrete beslutninger for å henge med i hydrogenkappløpet, ifølge Lund.

– I verden er det over 500 annonserte hydrogenprosjekter. Et land som Chile vil trolig ha installert 25 GW innen 2030, mens for eksempel Tyskland har mål om å produsere 10 GW grønt hydrogen i innen 2030, sier han.

– Vanskelig å gjette hva som blir morgendagens vinnere

Rapporten kan sees i lys av Hurdalsplattformen, som vektlegger en aktiv stat som skal bidra med kapital og inngå partnerskap med utvalgte deler av næringslivet, sier samfunnsøkonom og professor Bård Harstad.

– Flere regjering­smedlemmer har snakket varmt om «missions» og statlige prosjekter som skal finansieres via privat-statlige partnerskap. Med statlig villighet til å lage partnerskap med utvalgte deler av næringslivet, er det en fare for at det blir lobbyvirksomhet fra de som gjerne vil velges, sier han.

– Da er det også naturlig at konsulentbyråer hiver seg rundt for å vise at «vi sitter på kunnskapen dere trenger til å velge», slik McKinsey til en viss grad kan tolkes som her, sier Harstad.

Problemet er at det er vanskelig å gjette på hva som blir morgendagens vinnere, legger han til, og tror ikke politikere vil klare å kunne skaffe seg kunnskapen som trengs.

Harstad advarer politikerne mot å gjette på «vinnere».

– Informasjonskampanjen politikerne vil bli utsatt for, vil først og fremst komme fra dem med best kontakter og de som allerede har investert i visse næringer, forklarer han.

– De som ikke blir utvalgt vil gi opp

Harstad mener at det viktigste myndighetene gjør for å få fram sektorene som både er bærekraftige og lønnsomme, er å ikke satse på noen få de har tro på, slik som i for eksempel McKinsey-rapporten, sier han.

Politikken bør straffe miljøskadelig aktivitet nøytralt, som er rettferdig og lik for ulike næringer, og gi signal om at miljøpolitikken vil bli mer ambisiøs i framtiden, mener han.

– Det vil skape forventninger om at de beste grønne løsningene vil vinne fram, uansett om de står i Hurdalsplattformen eller McKinseys rapport, sier Harstad.

– Ved aktivt valg av «missions», derimot, vil de som ikke blir utvalgt gi opp, og bedriftene vil kjempe om politikernes gunst og støtte, heller enn å bli konkurransedyktig nok til å kunne stå på egne bein, sier han.

Går for sakte

McKinsey-sjefen sier at det blir feil å se på rapporten som en liste som ekskluderer andre næringer.

– Vi understreker at det er flere næringer enn disse ti som kan bli viktige, andre næringer blir skapt «as we speak», sier Lund.

Når man ser på hvordan utlandet satser innenfor de samme næringene, mener McKinsey det er grunn til bekymring.

– Vi bruker lang tid på beslutninger, der andre land allerede spurter fra start. Konsekvensen kan bli at vi mister vår «pole position», sier Lund.

McKinsey har ikke gjort en full klima- og konsekvensanalyse av de nevnte næringene, men understreker at dette er grønne industrier som vil være mer klimavennlige.

– De er mer klimavennlige enn dagens olje- og gassproduksjon, fordi vi har tilgang på rimelig grønn energi, sier Lund.

Les også Den gigantiske norske klimaløsningen - livsviktig og kanskje helt umulig