Hopp til innhold

Øystat i Stillehavet forbereder seg på fremtid under vann

«Monumental fiasko» er ett av uttrykkene representanter fra de truede øynasjonene bruker når de reiser hjem fra klimatoppmøtet i Glasgow.

Tuvalus utenriksminister Simon Kofe holdt sin tale til klimatoppmøtet i Glasgow stående til knes i havet, kledd i dress og med talerstolen i vannet.

SYMBOLSK: Tuvalus utenriksminister Simon Kofe holdt sin tale til klimatoppmøtet i Glasgow stående til knes i havet, kledd i dress og med talerstolen i vannet.

Foto: Tuvalu Foreign Ministry / Reuters

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

De 20 små øystatene i Stillehavet er blant landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer.

Flere av dem ligger bare noen få meter over havet, og frykter at det kan forsvinne helt hvis havet stiger.

Etter at klimatoppmøtet – kjent som COP26 – er over sier flere av øystatenes representanter seg skuffet.

Særlig er det endringene i formuleringene om bruken av kull som vekker reaksjoner.

Funafuti, den største øya i Tuvalu

Funafuti er den største av de ni øyene Tuvalu består av. Landet er verdens fjerde minste og det høyeste punktet er bare 4,6 meter over havet.

Foto: Alastair Grant / AP

Trappe ned, ikke fase ut

Under forhandlingene om slutterklæring på klimatoppmøtet var det et forslag å en formulering om å «fase ut» kullkraft.

Etter press fra India og Kina ble formuleringen endre til å «trappe ned».

– COP26 mislyktes i å anerkjenne virkeligheten vår – vi møter virkningene av klimaendringene akkurat nå, sier Auimatagi Joe Moeono-Kolio fra Samoa til The Guardian.

Også Tuvalus utenriksminister Simon Kofe sier at han er skuffet over at formuleringen ble endret i siste øyeblikk.

– Det handler om den fortsatte eksistensen til land som Tuvalu, sier han.

Øystatene var også skuffet over at rike land ikke ville forplikte seg til å legge penger på bordet for betale for ødeleggelser og tap som følger av klimaendringer.

– I Australias tilfelle er det et dypt forræderi og fraskrivelse av forpliktelsene de har til sine Stillehavs-naboer, sier Auimatagi.

Kan bli stat uten land

Under toppmøtet i Glasgow la Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) frem en rapport om tilstanden for klimaet i den sørvestre Stillehavsregionen.

Rapporten viste blant annet til havstigningen. På verdensbasis har den vært på 3,3 millimeter i året siden begynnelsen av 1990-tallet. Det tilsvarer rundt 10 centimeter på 30 år.

I vestlige deler av det tropiske Stillehavet stiger havet betydelig mer enn gjennomsnittet, advarte WMO.

Ettersom en del av øystatene ligger så lavt over havet, har noen begynt å forberede seg på hva som skjer om de blir liggende under vann.

Tuvalus utenriksminister Simon Kofe sier til Reuters at landet vil gå rettens vei for å beholde statusen som stat i henhold til folkeretten. Han vil at Tuvalu skal beholde eierskapet over sine maritime soner.

– Vi ser faktisk for oss det verste scenarioet, der vi tvinges til å forlate vårt land om det forsvinner i havet, sier han.

Ifølge Kofe er det en del eldre innbyggere som vil nekte å flytte, men heller forsvinne i havet sammen med øyene.

– Det som er klart at er at det er mange som er nært knyttet til landet, sier Kofe.

Palaus president med sterk appell til rike land på klimatoppmøtet i Glasgow

Presidenten i stillehavsstaten Palau, Surangel S. Whipps, holdt et av de sterkeste innleggene på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag. De fleste av øyene i Palau er koralløyer og er truet av havstigningen som følger av den globale oppvarmingen.

Ba om å bli bombet

Også mens toppmøtet pågikk var det sterke reaksjoner fra øystatene i Stillehavet.

En av dem var presidenten i Palau, Surangel S. Whipps.

– Ærlig talt, det er ingen verdighet i en sakte og pinefull død. Dere kan like godt bombe oss i stedet for å være vitne til vår langsomme undergang, sa han fra talerstolen i Glasgow.

Whipps krevde på vegne av øystatene at verdens rike land øker beløpet de skal gi til fattige fra 100 milliarder dollar til de 4000 milliarder dollar som Verdensbanken sier at er nødvendig.

– Den brennende solen gir oss en utålelig varme, havet som blir varmere invaderer oss, de sterke vindene blåser oss omkring, våre ressurser forsvinner foran øynene på oss og fremtiden blir stjålet fra oss, var hans triste og poetiske beskrivelse av situasjonen i Palau.