NRK Meny
Normal

Dette skipet kan sikre CO2-drøm

Fem studenter ved NTNU har designet skipet som skal gjøre Mongstad til «hele Europas CO2-hovedstad».

Skipet som skal frakte og deponere CO2

Skipet som skal frakte og deponere CO2.

Foto: NTNU-studenter

Norge har fått gjennomslag for et forslag som åpner for å frakte CO2 over landegrensene for lagring under sjøen. Dette betyr at blant annet Utsira-formasjonen i Nordsjøen kan bli mottaksplass for CO2 fra hele Europa.

Les mer: Norge blir hele Europas dumpingplass

Hvordan en rent praktisk skal kunne frakte CO2 fra europeiske karbon-verstinger har så langt vært uklart.

Transportering fra Europa

Men denne gjengen fra Institutt for Marin Teknikk ved NTNU i Trondheim har tatt ett skritt nærmere en internasjonal løsning.

Marinsivilingeniører ved NTNU

Designerne (fra venstre) Sindre Sole, Audun M. Martinsen, Ann Christin Hovland, Øyvind Vesterdal og Torgeir Solvin er alle marinsivilingeniører ved NTNU.

Foto: NTNU-studenter

De er sannsynligvis de første i verden som har designet et fullskala frakteskip for CO2.

– Skipet skal kunne transportere store deler av Sentral-Europas rensede CO2 fra kullkraftverk til Mongstad for videre behandling og lagring i undersjøiske formasjoner, forteller Audun M. Martinsen ved Institutt for Marin Teknikk.

– Lønnsomt for Norge

Studentene har tatt for seg et nær-fremtidsscenario hvor fullskala karbonfangst og -lagring (CCS) er etablert.

– Dette er ikke et ferdig produkt, men vi har fått hjelp fra ulike shippingselskap underveis, som er interesserte i å se hvor dette fører hen, forteller teamleder Øyvind Vesterdal.

Da de begynte på prosjektet for omtrent ett år siden hadde så de for seg at teknologien med karbonfangst og -lagring med stor sannsynlighet ville bli tatt i bruk i nær framtid.

– Og dette er noe som absolutt kan bli lønnsomt for Norge, forteller Vesterdal.

– Mongstad Europas CO2-hovedstad

I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen gi omlag 3,5 milliarder kroner til CO2-håndtering.1,8 av disse skal gå til teknologisenteret på Mongstad.

Les mer: Satser alle kort på fangst og lagring

Av disse pengene er det satt av 760 millioner kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med fullskala CO2-fangst.

Les også: Derfor satser regjeringen på karbonfangst og -lagring

Gjengen fra NTNU ønsker å bidra til å sette fangstanlegget på kartet.

– Vi vil gjøre Mongstad til Europas CO2-hovedstad.

Kan frakte 3 millioner tonn i året

Skipet, som er designet for å frakte og deponere 3 millioner tonn CO2 i året, har vakt interesse både blant politikere og i næringslivet.

– I oktober vant vi 1. plassen i en internasjonal skipskonkurranse arrangert av The Society of Naval Architects and Marine Engineers (SNAME) i Providence på Rhode Island i USA.

I tillegg deltok gruppen på Regjeringens egen klimakonferanse om karbonfangst og -lagring i mai i år.

– Her fikk vi mange gode tilbakemeldinger av ledere for store internasjonale aktører på feltet, forteller Martinsen.

Men teamleder Vesterdal innrømmer at det er en stund til skipet kan sjøsettes.

– Det er et stort prosjekt. Men vi har allerede sett på mulighetene for å ta patent på konstruksjonen, forteller han.

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.