Vil lage klimavennlig betong

– Det er vanskelig å se for seg at vi finner et materiale som er så fleksibelt og sterkt som betong. Vi må derfor finne en bedre og smartere måte å bruke betong på, sier prosjektleder Carsten Løddesøl i Snøhetta.

Å bygge veier, broer og bygninger fører til store klimagassutslipp. En av de tøffeste utfordringene handler om sement, en av de viktigste ingrediensene i betong.

Utslipp fra sementproduksjon alene er anslått å stå for 7 til 8 prosent av verdens klimagassutslipp.

Det er ikke tilfeldig at prestisjeprosjektet Langskip skal fange utslipp på Norcems sementfabrikk i Brevik.

Men prosjekter som Langskip koster enorme summer og tar tid. Finnes det en enklere løsning?

Et norsk samarbeid bestående av blant annet Snøhetta, Skanska, Con-Form, Betong Øst og NTNU mener de har funnet nettopp det.

Vil fange karbon i betongveggen

Ideen går ut på å bruke treavfall på byggeplassen.

Årlig kastes én million tonn trerester i Norge. 30 prosent av dette kommer fra byggeindustrien, og så å si alt går til forbrenning.

Det er her den nye betongen med navnet Biocrete kommer inn.

Istedenfor at treavfallet blir brent og CO₂ stiger opp i atmosfæren, skal treavfallet varmes om til såkalt biokull, som består av 90 prosent karbon. Biokullet blandes så inn i betongen, hvor det aldri slipper ut igjen.

– Blander vi nok karbon i betongen vil det veie opp for utslippet som kommer av at vi lager betong. I noen tilfeller kan vi tilsette så mye biokull at betongen blir karbonnegativ, forklarer Løddesøl.

Man kutter altså ikke utslippet i selve sementproduksjonen, men kompenserer for dette utslippet gjennom å ta karbon ut av kretsløpet et annet sted.

Dette er noe som imponerer skognæringen svært lite.

– Dette er et av de minst gjennomtenkte initiativer jeg har hørt om, sier avdelingsleder i Norskog Yngve Holth.

Han mener at biokull vil bli en altfor verdifull ressurs i fremtiden, til å skulle stappe det inn i en vegg.

– Biokull har mange egenskaper og bør brukes på intelligent vis. Det betongbransjen her vil gjøre, er å produsere det – for så å ikke bruke det. Det er oppsiktsvekkende, sier Holth, og understreker at bransjen heller bør finne en mer klimavennlig måte å produsere sement på.

– Heller det enn å støpe fast grønt karbon i en vegg. Det er bare en tungvinn måte å kjøpe klimakvoter på, fortsetter Holth.

Biokull er fortsatt på forskningsstadiet i Norge, men kan brukes blant annet i jordbruk, som torverstatning eller forbrenning.

Løddesøl er enig i at biokull i prinsippet kan brukes til mye, men at dette er en god løsning hvis målet er å binde karbon så det ikke slipper ut i atmosfæren.

– Biokull-markedet i Norge er heller ikke veldig stort foreløpig. Vi tar også vare på overskuddsvarmen som brukes i fjernvarmeanlegg, sier han.

Løddesøl legger også til at kvaliteten på biokull avhenger av hva du putter inn under prosessen.

– Vi forholder oss til en avfall som kan inneholde rester av lim, spiker eller lignende. Dette er ikke egnet til bruk i landbruket eller mange andre bruksområder for biokull, sier han.

Gir svakere betong

Betongen er Norges første til å kunne kalles karbonnøytral, altså at den i sum ikke fører til økte utslipp. Det som derimot er bransjens utfordring, er at biokullet gjør betongen svakere.

Biokullet erstatter derfor ikke betongen, og skal ikke føre til at det produseres mindre sement eller betong.

– Kan denne betongen brukes til alt som vanlig betong brukes?

– Det avhenger av hvor mye styrke vi må ha. I noen vegger har vi «sandwich-konstruksjoner», der kjernen er lavere styrke, med mer biokull, mens sidene er sterkere, sier Løddesøl, og legger til at dersom betongen må være veldig sterk, så vil den ikke være karbonnøytral. Dette er noe Løddesøl sier de jobber med å forbedre for fremtiden.

Fordi betongen foreløpig er på prøveproduksjonsnivå, er det ennå usikkert hva den vil koste. Men kjøperne må nok forvente å gå litt opp i pris – noe Løddesøl ikke tror blir et problem.

– Byggeindustrien har store klimagassutslipp, og vi må bli flinkere å fange opp og lagre karbon. Dette er et bidrag, og vi tror det er betalingsvilje for å lage klimavennlige bygg, sier han.

– Ikke perfekt løsning alene

Ingvild Kilen Rørholt er rådgiver i Zero, for materialer, bygg og anlegg.

Hun synes det er bra at bransjen finner nye klimaløsninger og lagrer karbon, men påpeker, likt som Ynge Holth, at biokull blir et viktig produkt i fremtiden – som blir viktig å ha nok av.

– Vi må sørge for at det er tilstrekkelig med biokull når den bransjen i fremtiden banker på døren, for det vil den gjøre. Bio er en begrenset ressurs og må brukes lurt, sier Rørholt.

– Er det da dumt å lagre biokull i en vegg for alltid?

– Dette er ikke en perfekt klimaløsning alene, men er en av flere gode initiativer som samlet vil få ned utslippene fra industri og materialer. Det er positivt at de ser en stor betalingsvilje, og det bør også inspirere andre til komme med løsninger som kan å kutte utslipp ytterligere, sier Rørholt.

Løddesøl sier det i dag ikke lønner seg for dem å selge biokull. Ved å lagre det i betongen, er de også garantert at utslippene er lagret for alltid.

– Samtidig vil disse bygene få lavere avtrykk, som gir dem verdi, og vi kan fortsette å bygge uten å få så store fotavtrykk, sier Løddesøl, som håper betongen snart vil være på markedet.