Hopp til innhold

Møt «regnskogens gartnere»: – De trenger kjærlighet

Bonoboene i Kongo gjør en viktig jobb for oss alle. Nå trenger de hjelp.

Foreldreløse bonobo-barn på Lola Ya bonobo sanctuary utenfor Kinshasa i DR Kongo.

Foreldreløse bonoboer i Kongo.

Foto: Norad

Foreldreløse bonoboer i Kongo.

Foto: Norad

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– De trenger kjærlighet.

Fanny Minesi beskriver noen av våre nærmeste slektninger.

Dvergsjimpansen, eller bonoboen, deler nesten 99 prosent av genene sine med oss mennesker.

Foreldreløse bonobo-barn på Lola Ya bonobo sanctuary utenfor Kinshasa i DR Kongo.
Foto: Norad

Minesi driver Lola Ya bonobo utenfor Kinshasa i Kongo. Reservatet ble grunnlagt av moren hennes. Hun har vokst opp med bonoboene.

– De blir ledet av kvinnene, som deler makten, forteller hun entusiastisk til NRK.

– Kanskje man kan bli inspirert av det? ler hun.

Fanny Minesi, leder reservat for bonoboer i Kongo.

Fanny Minesi har vokst opp med bonoboene.

Foto: Norad

Regnskogen i Kongobassenget er det eneste stedet i verden bonoboene holder til. Og der gjør de en viktig jobb, for oss alle.

Kongos regnskog er nemlig den nest største i verden. Torvmarken og trærne suger opp og holder på enorme menger karbon, som ellers ville forverret klimakrisen.

Her spiser bonoboene frukt og nøtter. Så sprer de frøene rundt så det kommer nye trær og ettervekst til.

– De er avgjørende for økosystemet. Vi kaller dem skogens gartnere, forteller Minesi.

Men nå er det skogens hjelpere som trenger hjelp.

Foreldreløse bonobo-barn på Lola Ya bonobo sanctuary utenfor Kinshasa i DR Kongo.
Foto: Norad

– Dør uten kjærlighet

For reservatet er ikke deres naturlige habitat. Her blir foreldreløse bonobo-babyer ivaretatt.

Arten er utrydningstruet og bestanden har rast de siste 30 årene, ifølge WWF.

– I 2020 og 2021 fikk vi inn ti i året. Forskning sier at for hver foreldreløse som kommer til Lola, har ti dødd i villmarken, sier Minesi.

Foreldreløse bonobo-barn på Lola Ya bonobo sanctuary utenfor Kinshasa i DR Kongo.

Gladys Mavunza sammen med en bonobobaby som har mistet familien sin.

Foto: Norad

På reservatet får de et navn og en menneskelig adoptivmor, som skal gi dem omsorg og kjærlighet. Det er helt nødvendig for å redde dem, sier Minesi.

– Uten kjærligheten og båndet de skaper med moren sin, dør de alltid. De slutter å kjempe, de slutter å spise, forteller hun.

Tilbake til naturen

Målet er å få dem tilbake til naturen. Det er en lang prosess.

Først rundt fem år med adoptivmor og bonobobarnehager på reservatet. Når de er klare, blir en gruppe valgt ut og fraktet tilbake til regnskogen.

Der kan det ta over et år med gradvis tilvenning før de klarer å slutte seg til den ville flokken.

Foreldreløse bonobo-barn på Lola Ya bonobo sanctuary utenfor Kinshasa i DR Kongo.
Foto: Norad

Minesi forteller at hun og kollegaene kan se at naturen har blitt rikere der bonoboene er reintrodusert.

– I området som er vernet har vi store pattedyr, vi har flodhester, vi har leoparder, forskjellige typer apekatter, mange typer fugler, forteller hun.

Naturtoppmøtet skal finne svar

Det er flere grunner til at bonoboen er utrydningstruet. Fattigdom er et stort bidrag, mener både Minesi og norske Norad.

Avskoging truer habitatet deres. Det kan komme av at fattige folk kutter ned trær for å dyrke mat. Andre aktører driver med både lovlig og ulovlig hogst. Bonoboene blir også jaktet på for blant annet mat eller tradisjonell medisin.

Norge jobber mye for vern av regnskogen i Kongo, forteller Hilde Dahl, underdirektør i Norad.

– Vi samarbeider med myndigheter, sivilsamfunn og andre aktører for å iverksette tiltak som skal bidra til å ta vare på skogen. Samtidig har man også fokus på å tilby alternative inntektskilder for befolkning som bor i og rundt skogen.

Det er ikke bare bonoboen som sliter. Én million plante- og dyrearter trues av utryddelse, ifølge FN.

DR Kongo regnskog

Regnskogen i Kongo er et stort karbonlager for verden.

Foto: Per Liebeck / Norad

Akkurat nå møtes verden på naturtoppmøtet COP15 i Montreal, for å prøve og finne løsninger. Målet er å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold. Det har blitt kalt «en Parisavtale for naturen».

For Minesi er det en klar sammenheng mellom å beskytte bonoboene, regnskogen og jordens klima.

– Folk som lever langt unna Kongobassenget må forstå at deres fremtid er knyttet til vern av dette området, sier hun.