Måtte reparere frøhvelvet for 193 millioner. Skyldte på klimaendringer.

Men uheldig planlegging og bygging var hovedårsaken til at bygget måtte repareres etter bare ti år, ifølge fagfolk.

Svalbard globale frøhvelv

«Dommedagshvelvet» måtte utbedres etter bare ti år.

Foto: Mari Tefre / Global Crop Diversity Trust

– Det er helt nytt for meg. Det var ikke det vi fikk beskjed om da saken kom til Stortinget, sier Karin Andersen (SV).

Hun ledet komiteen som i 2018 bevilget 193 millioner skatte­kroner til utbedringen av Svalbard globale frøhvelv.

Det var fire ganger så mye som det hadde kostet å bygge anlegget.

– Har Stortinget fått feil informasjon?

– Det må vi finne ut av. Det er lov å gjøre feil, men det er viktig at Stor­tinget får vite det som er fakta, og at det ikke blir pyntet på.

Pekte på global oppvarming

NRK avslørte i går at folk og frø har vært i fare i «Dommedagshvelvet» utenfor Longyearbyen.

Svalbard er så kaldt at bakken er perma­nent frossen. Da perma­frosten ikke kom tilbake etter bygging, var tunnelen som leder inn til frø­hallene hverken vann­tett eller stabil.

I til­rådnin­gen skrev regjeringen at jorda ikke frøs på grunn av «global opp­varming og økte ned­børs­mengder».

Det var denne informa­sjonen Stor­tinget la til grunn da det god­kjente den kost­bare ut­bedringen.

Svalbard er et av stedene i verden hvor klima­endringene skjer raskest. Men fag­folkene som vurderte skadene for myn­dighetene, vektla andre år­saker enn klima­endringer.

Den nye tunnelen inn til Svalbard globale frøhvelv
Svalbardrøret

Svalbardrøret i frøhvelvet ble byttet ut med en ny, vanntett betongtunnel. Foto: Jonathan Berger, Riccardo Gangale / Svalbard Global Seed Vault

Et kjent problem

– Klima­endringer hjalp ikke akkurat på situasjonen, men var nok ikke den viktigste faktoren i dette til­fellet, sier Arne Instanes.

Han er professor i geo­teknikk ved Uni­versitets­senteret på Svalbard og Høg­skulen på Vest­landet. I 2014 ble han leid inn av Stats­bygg for å finne ut hva som hadde gått galt.

I rapporten listet han opp en rekke problemer som ikke hadde med klima å gjøre:

– Det er et kjent problem at bygge- og anleggs­aktivitet skaper skader på perma­frosten, som gjør at den opp­fører seg anner­ledes enn om den hadde fått ligge i fred, sier Instanes.

– Så dette var en byggetabbe?

– Når du har lite penger og lite tid, da må du iblant velge løsninger som ikke er optimale, svarer professoren.

Arne Instanes

Arne Instanes, professor i geoteknikk.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Sårbart bygg

«Uheldige ute­glemmel­ser» og «uheldige valg» under plan­legging og bygging ble trukket fram som årsak i en ny rapport som Stats­bygg fikk i 2017. Den ble skrevet av Nor­consult og be­skrev anlegget som «svært sårbart».

Rapporten nevnte også klima­endringer. De hadde gjort sår­barheten «mer synlig».

Svalbard globale frøhvelv

Svalbard globale frøhvelv. Tegnet av arkitekt Peter Söderman og utsmykket av kunstner Dyveke Sanne.

Foto: NordGen

NRK har snakket med flere meteoro­loger, geo­grafer og ingen­iører om pro­ble­mene ved frø­hvelvet. De mener det var optimistisk å tro at bakken skulle fryse raskt uten kunstig ned­kjøling. Spesielt i et område med mye rennende vann.

Ikke villedet

Tilrådningen ble skrevet av Kom­munal- og moder­niserings­departe­mentet. De holder fast ved at det var klima­endringer som med­førte proble­mene.

På spørsmål om de har villedet Stortinget, svarer fag­avdelingen i departe­mentet:

«Omtalen i propo­sisjonen bygger på den infor­masjo­nen departe­mentet hadde på det tids­punkt den ble skrevet ... Det er etter vår vurdering ikke villedende å si at klima­endringer er hoved­årsaken til at inn­gangen måtte skiftes ut».

Utbedringen av Svalbard globale frøhvelv

Utbedringene pågikk i 2018.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Det var Stats­bygg som hadde ansvaret for å bygge og vedlike­holde anlegget.

Kommunikasjons­direktør Hege Njaa Aschim for­klarer at det var stramt tids­skjema som satte en stopper for nye for­under­søkelser. Dessuten hadde man bygget lignende gruve­anlegg uten pro­blemer før, for­klarer hun.

– Det er ikke en bygge­tabbe, gitt det forut­setningen vi hadde da. Det har vi tenkt nytt om i etter­tid, sier Aschim og viser til den omfattende ut­bedringen, da de valgte å bygge en vann­tett tunnel i betong.

Klimamyte

Historien om frø­hvelvet er eksem­pel på et større problem, mener Arne Instanes. Profes­soren mener at det har oppstått en «myte» om at klima­endringer ødelegger bygninger på Svalbard.

At klima­endringer og skader inn­treffer samtidig, betyr ikke at klima­endringer har forårsaket skadene.

– Er det lettere å slippe unna med byggefeil ved å skylde på klima­endringer?

– Det er som regel mange faktorer som spiller inn når noe går galt i et bygge­prosjekt. Ofte kan det være vanskelig å iden­tifisere betyd­ningen av disse for­skjellige faktorene. I slike tilfeller kan det nok være fristende å skylde på klima­endringer, sier han.

– Dette mener jeg er svært uheldig, da det bidrar til å opp­rett­holde en bygge­aktivitet som ikke er til­passet perma­frost, dagens klima og klima­endringer.