– Vi må ikke la pessimismen ta overhånd

HELSFYR (NRK): Miljøvernminister Tine Sundtoft advarer mot å la de dystre utsiktene i FNs klimarapport føre til handlingslammelse.

Tine Sundtoft får FNs klimarapport

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft fikk overlevert delrapport to av FNs klimarapport mandag formiddag..

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Rapporten ble presentert i Yokohama i Japan natt til mandag, og i formiddag fikk miljøvernministeren konklusjonene fra FNs klimapanel i hendene under et seminar ved Miljødirektoratet i Oslo.

Rapporten tegner et dystert bilde av hvordan klimaendringene allerede har ført til og vil føre til konsekvenser for miljøet og menneskelig infrastruktur i tiårene som kommer.

Blant annet vil tørke og flom skape problemer for jordbruket og dernest matproduksjonen. Det kan bli mindre tilgang på mat og ferskvann, samtidig som verdens befolkning øker og flere munner skal mettes.

– Stor faglig tyngde

Miljøvernminister Tine Sundtoft (H) beskrev rapporten som det mest komplette bildet som noen gang er vist av virkningene fra klimaendringene.

– Klimapolitikken må baseres på vitenskap. Denne rapporten har stor faglig tyngde og viser hvilke konsekvenser for natur og samfunn som vi vil merke de neste tiårene, sier Sundtoft.

Tørke på Haiti

Samtidig som FNs klimarapport legges fram, herjes det lutfattige landet Haiti av tørke. Fire år gamle Jacson Beltinor må gå i dagesvis uten mat på grunn av situasjonen.

Foto: Dieu Nalio Chery / Ap

Hun understreker viktigheten av at FN-rapporten må legge grunnlaget for de videre forhandlingene om en global klimaavtale.

– Alle land må gjøre mer, også Norge. Det gjenstår et CO2-kutt på 8 millioner tonn før vi når det nasjonale målet i 2020. Samtidig må vi starte jobben med å nå de langsiktige målene, sier Sundtoft.

Advarer mot handlingslammelse

Rapporten slår blant annet fast at helsen vår vil påvirkes ved økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon, og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter.

I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det innen 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.

Kampen skole med klimaaksjon

Elever fra Kampen skole markerte rapportfremleggelsen med følgende oppfordring til miljøvernministeren og resten av verden.

Foto: Kristine Hirsti / NRK

Sundtoft benyttet likevel anledningen til å advare mot å svartmale situasjonen.

– Folkens, vi må ikke la pessimismen ta overhånd. Det skaper kun handlingslammelse, og det er det ingen som trenger. Vi skal klare å tilpasse oss til en ny fremtid og vise at lavutslippssamfunnet er et godt samfunn å leve i, sier Sundtoft.

Venstres Ola Elvestuen tar til orde for at utslippene i fremtiden holdes så lave som overhodet mulig, men at vi også starter arbeidet med å forebygge og tilpasse oss et nytt klima.

– Konsekvensene av klimaendringer er så store at det er vanskelig å fatte omfanget av det, sier Elvestuen som leder Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Vil ha eget klimabudsjett

SVs miljøpolitiske talsperson Heikki Holmås krever i kjølvannet av rapporten at Regjeringen lager et eget klimabudsjett til statsbudsjettet.

– Fordi Norge er blant landene i verden med høyest utslipp per innbygger, må vi være først ute med klimabudsjettering, sier Holmås som legger forslaget fram for Stortinget tirsdag.

Holmås foreslår at klimabudsjettet skal vise hvordan Norge skal nå togradersmålet, hvilken effekt norske klimatiltak har og hvordan statsbudsjettet påvirker Norges totale utslipp.

– Klimapolitikk må tas like alvorlig som budsjettpolitikk. Vi bruker ikke penger vi ikke har, men slipper ut langt mer klimagasser enn vi har råd til, sier Holmås.

– Øk norsk matproduksjon

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, trakk fram redusert matproduksjon som ett av de mest alvorlige scenarioene fra rapporten da han snakket med NRK fredag.

– Det er et veldig skremmende scenario som trekkes opp, med redusert matproduksjon. Det er fare for en reduksjon på to prosent per tiår. Samtidig vil etterspørselen øke tilsvarende med 14 prosent. Det vil bli stadig mindre mat og stadig flere munner å mette.

Norges Bondelag deler Haltbrekkens bekymring og ber regjeringen tilgodese landbruket når jordbruksforhandlingene starter om få uker.

– I en slik situasjon har vi en plikt til å utnytte våre egne matressurser. En landbrukspolitikk som gjør oss enda mer avhengige av andre lands matfat vil være direkte uansvarlig, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke og tar til orde for økt matproduksjon på norsk jord.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.