Hopp til innhold

Snart spiser du denne til middag. Kanskje.

Lysing kåres til den «nye» torsken, og kan bli den store klimavinneren når havet blir varmere. Men vil vi egentlig ha den på middagsbordet?

Lysing

Lysing, også kjent som Kolkjeft, trives godt i varmere vann.

Foto: scisettialfio / Getty Images/iStockphoto

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Havet blir varmere som følge av klimaendringer.

Det vil noen arter tåle bedre enn andre.

For første gang har Havforsknings­instituttet sett på hvordan klimaendringer vil påvirke kommersielt viktige bestander i havet frem til 2046.

Se listen over vinnerne og taperne nederst i saken.

– Vi ser at det er noen klare vinnere. Lysingen er en ny og interessant art for oss, som vi forventer blir vanligere i våre farvann fremover, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, Geir Huse , med forskningsskipet Kronprins Haakon i bakgrunnen.

– Vi må begynne å planlegge for at ting vil endre seg markant, sier forskningsdirektør Geir Huse om hvordan klimaendringer vil påvirke fiskebestander.

Foto: Erlend Astad Lorentzen

Han kårer lysingen til den «nye» torsken. Den har hvitt og fast kjøtt, med god smak.

Fordi temperaturen i Nordsjøen stiger, trives den ekstra godt. Huse beskriver den som klimavinneren.

Skarpe tenner og svart kjeft

– Lysing er en flott matfisk, mulighetene er nok absolutt til stede. Men det er ikke bare å trykke på en knapp og få folk til å spise lysing. Det skal nok en del markedsjobbing til, spesielt med en fisk med så skarpe tenner og svart kjeft, sier Øyvind André Haram.

Han er kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen.

– Klima fører til at vi må endre vaner og tenke nytt, sier Haram.

Han tror endringene i havet kan by på muligheter for å drive fangst på nye arter, som vi ikke vet så mye om i dag.

Smeltende is truer polartorsken

Til tross for at noen arter vil tåle varmere omgivelser helt fint, befinner andre seg i faresonen.

– Jeg er bekymret for polartorsken. Den er truet fordi isen vil trekke seg tilbake. Selv om den ikke har så stor kommersiell betydning, er den veldig viktig for økosystemet, sier forskningsdirektøren.

70 prosent av bestandene regnes som vinnere. Dette gjelder for eksempel makrell og sild.

Likevel påpeker Huse at det forventes en negativ trend for mange av bestandene etter 2050 dersom dagens klimautvikling fortsetter.

Se listen under for en kort oversikt på hvilke tre arter som vil bli de største taperne, vinnerne, eller som forblir nøytrale.

Negative:

1. Polartorsken: En helt egen art, som holder seg i nord. Den er truet fordi isen forsvinner.

Polartorsk

Fordi isen smelter vil polartorsken få stadig mindre leveområder.

Foto: Erling Svensen Havforskningsinstituttet

2. Kysttorsk, sør: Fordi vannet er varmere sørover, kommer kysttorsken her ut av komfortsonen.

3. Torsk (Nordsjøen): Også i Nordsjøen blir temperaturene høyere, og torsken der vil trives mindre.

Torsk

Både kysttorsken i sør og torsken i Nordsjøen vil påvirkes negativt av klimaendringer. De tilhører samme art, men lever og gyter i ulike områder.

Foto: Erling Svensen

Positive:

1. Torsk (nordøstarktisk): Bedre kjent som skrei. Selv om det er en oppvarming også i nord, vil temperaturen forbli innenfor det skreien trives med.

Torsk

Når isen trekker seg tilbake vil skreien få et større beiteområde.

Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

2. Hyse (nordøstarktisk): Hysen får også et større leveområde. I tillegg slår det varme vannet positivt ut på produksjon av yngel.

Hyse

Hyse vil tilpasse seg det varmere vannet godt.

Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

3. Lysing: En varmekjær art, som vil trives i Nordsjøen når temperaturen der øker.

Lysing

Lysingen regnes som en ettertraktet matfisk.

Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Nøytrale:

1. Reke (Nordsjøen): Forskerne ser ingen store effekter på reker i Nordsjøen. I sør kan det derimot bli flere problemer.

Reke

Analysen viser at reker i Nordsjøen ikke vil påvirkes nevneverdig av klimaendringer.

Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

2. Lodde (Barentshavet): Fordi isen trekker seg tilbake, vandrer den nordover. Sånn sett får den tilgang til mer dyreplankton, men lengre avstand for vandringer. I sum er det en nøytral effekt.

Loddestim

Lodde påvirkes både positivt og negativt av klimaendringer, i sum er effekten nøytral.

Foto: Maria Tenningen / Havforskningsinstituttet

3. Grønngylt: Det er en leppefisk, og en varmekjær art. Forskerne tror ikke man vil se en stor endring.

Grønngylt

Grønngylten forblir nøytral, uten særlige påvirkninger.

Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet