Hopp til innhold

Lørdag stenger Tyskland sine siste atomkraftverk

En gang var det 33. Nå er det tre igjen. Hva nå, Tyskland?

Aktivisert projiserte 10. april et bilde med teksten "Atomkraft - aldri mer" på kjøletårnet til atomkraftverket i Emsland som legges ned på lørdag.

PIPA FÅR EN ANNEN LYD: Aktivisert projiserte 10. april et bilde med teksten «Atomkraft – aldri mer» på kjøletårnet til atomkraftverket i Emsland som legges ned på lørdag.

Foto: INA FASSBENDER / AFP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Inne i et tidligere atomkraftverk i Lubmin på Østersjøkysten holder arbeidere på med å skjære opp en gammel pumpe.

Båndsagen skjærer seg sakte gjennom og deler den opp i små deler.

Deretter skal delene sandblåses for å fjerne et farlig radioaktivt lag. Det som blir blåst bort skal inn i sikre beholdere og stues bort i tusenvis av år.

Atomkraftverket i Lubmin ble stengt i 1990. Men det er fortsatt flere tiårs arbeid igjen før det er ryddet opp.

Trykkvann skytes på radioaktivt materiale for å dekontaminere det.

En arbeider på atomkraftverket i Lubmin skyter trykkvann på radioaktivt materiale for å dekontaminere det.

Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP

– Disse kraftverkene ble bygget for å vare evig, sier Hartmut Schindel, fra firmaet som leder ryddearbeidet, til AFP.

Da anlegget ble bygd var det ingen som fikk ansvar for en mulig nedstengelse.

De regner med å være ferdig med arbeidet på 2060-tallet. Da er det 70 år siden atomkraftverket ble stengt.

Et av fire kjøletårn rives ned på Biblis atomkraftverk i Tyskland.

Et av fire kjøletårn rives ned på Biblis atomkraftverk i Tyskland.

Foto: Frank Rumpenhorst / AP

6 prosent av strømmen

Lørdag begynner arbeidet med å rydde opp i Tysklands tre siste atomkraftverk.

Den hvite skyen som siden 1989 har steget opp fra kraftverket i Neckarwestheim ved Stuttgart blir borte. De to andre kraftverkene som forsvinner er i Bayern og i Nord-Tyskland.

Med kraftverkene forsvinner også de 6 prosentene av strømmen som de leverte i 2022. De andre kraftkildene til tyskerne er kullkraft, brunkull, gasskraft og fornybar energi.

Så hvordan skal Tyskland erstatte strømmen fra atomkraftverkene?

– Ambisjonen er at alt skal erstattes med fornybar energi i det lange løp. Kortsiktig vil det ofte måtte erstattes med gass og kullkraft, som vil få negative konsekvenser for klima.

Det sier Tor Reier Lilleholt til NRK. Han er kraftanalytiker i Volue insight.

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight. i mørk blå skjorte ute.

Tor Reier Lilleholt sier at Tysklands utfasing av atomkraft har vært planlagt i flere år.

Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK

Nøye planlagt

La det ikke være noe tvil: Tyskland er en viktig bauta i det europeiske kraftmarkedet, forklarer Lilleholt.

– Det som skjer i Tyskland er viktig for hele Europa, sier Lilleholt.

Etter Fukushima-ulykken i 2011 la Tyskland ned halvparten av kjernekraften på dagen. Den resterende halvparten skulle fases ut de neste ti årene.

– Denne utfasing av kjernekraft har altså ikke kommet som en stor overraskelse. Det ble lagt en god plan over veldig mange år for hvordan dette skulle gjøres.

Atomkraftverket i Fukushima etter jordskjelvet og tsunamien i 2011.

Atomkraftverket i Fukushima etter jordskjelvet og tsunamien i 2011.

Foto: HO / Afp

Men så gikk Russland til en fullskala invasjon av Ukraina.

Tyskland, som fikk 40–50 prosent av energien sin fra Russland, sluttet å hente energi fra Russland. De måtte endre energipolitikken sin nærmest over natten.

– Det siste året har vært en enorm reise for Tyskland. De har gått fra å være en veldig stor eksportør til å bli en importør, forteller Lilleholt. Men prisene vil stige i begynnelsen.

Damp strømmer ut av kjøletårnet til atomkraftverket Isar 2 i Essenbach, Tyskland, 13. september 2022.

«Ingen vei tilbake» er regjeringens svar til kritikerne som mener at atomkraftverkene ikke burde legges ned.

Foto: Jan Woitas / AP

Stor uenighet

Så har de egentlig råd til å vrake kjernekraft midt i en energikrise i Europa?

Nei, mener kritikere. Innad i regjeringen er det strid.

Regjeringspartiet FDP kaller utfasingen for et «dramatisk feilgrep, med smertefulle økonomiske og økologiske konsekvenser». Men dette er en kampsak for De grønne og en del av regjeringsplattformen som ble forhandlet frem før krigen.

Samtidig ønsker opposisjonen å vente med å legge ned disse kraftverkene.

Markus Söde, ministerpresident i Bayern, har tatt til ordet for å ha tre operative atomkraftverk pluss tre i beredskap.

Tyske meningsmålinger viser at 30 prosent av folket vil beholde atomkraftverk midlertidig. Ytterligere 30 prosent ønsker å beholde det permanent.

Kull og fornybar energi i Tyskland

I dag produserer Tyskland energi fra både kull og vind. Fra 2030 ønsker myndighetene å starte utfasing av kull også.

Foto: Michael Probst / AP

Regjeringen svarer med at de har mange andre alternative kilder, klare for å fylle tomrommet fra atomkraftverkene. Det snakkes varmt om hydrogen og norske gassrørledninger som kan frakte både gass og hydrogen samtidig.

Kritikerne mener likevel at det bare vil føre til import av atomkraft fra andre EU-land som Frankrike og Tsjekkia.

Men: «det er ingen vei tilbake», svarer regjeringen, som har ambisjoner om at 80 prosent av Tysklands energi er grønn innen 2030.

12 land igjen

Nå er det 12 land igjen i den Europeiske Union med kjernekraft.

Flere andre land har kuttet i sine atomkraftprogram etter Fukushima-ulykken. Både Sveits og Italia bestemte seg for å avvikle sine atomreaktorer.

På den andre siden har Frankrike og Storbritannia bestemt seg for å satse mer på atomkraft.

Storbritannia skal bygge åtte nye kraftverk innen 2050. Frankrike skal bygge 14 nye reaktorer fra 2035.

Emmanuel Macron

Den franske presidenten går motsatt vei for Tyskland og satser på mer atomkraft.

Foto: LUDOVIC MARIN

Samtidig ble det kjent denne uken at Frankrike vil hente mer elektrisitet fra de 56 atomkraftverkene de allerede har.

De franske atomkraftverkene produserte i fjor 279 terawatt-timer (TWh). Myndighetene håper å kunne øke produksjonen til mellom 350 og 380 TWh i året. Men først må flere av verkene oppgraderes.