Velkommen til Tinn i år 2100!
Du har nå forflyttet deg 80 år frem i tid! Vi befinner oss i en tenkt fremtid mot slutten av vårt århundre, hvor verden har greid å gjennomføre middels gode klimakutt.
Det vi skal fortelle deg her, er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Trenger du skiene dine lenger? Står kjelleren under vann? La oss se.
I dag har Tinn kalde vintre og kjølige somre i forhold til resten av landet.
Men i fremtiden har det blitt varmere.
Det betyr at det er blitt like varmt i lavlandet i Tinn i 2100 som det er i dag på Lindesnes, aller lengst sør i landet.
Regn
Ja, mange vil nok kose seg med høyere badetemperaturer og hete sommernetter. Sommeren i Tinn blir over en måned lengre mot slutten av århundret, ifølge klimaforskerne!
Samtidig fører varmen til mer regn. I dag er Tinn en normalt våt norsk kommune, men fremover blir det våtere.
Om utslippene blir middels store, får Tinn rundt 11 prosent mer nedbør mot slutten av århundret, ifølge forskernes regnestykker. I praksis må du da ta på deg regntøy og støvler omtrent 16 dager mer i året.
Noen ekstra regndager bør vi kanskje tåle, men det som virkelig vil påvirke hverdagen, er det nye styrtregnet. Ifølge beregningene blir det betydelig flere voldsomme regnskurer i Tinn.
Ikke bare blir det flere slike ruskevær – de får også mer kraft. Myndighetene mener vi må ruste oss for at de kraftigste regnskyllene blir hele
Merk at akkurat dette tallet er noe høyt fordi myndighetene mener vi bør ha litt sikkerhetsmargin.
Kraftigere styrtregn er dramatisk, for det er nettopp slikt ruskevær som forårsaker mange av naturkatastrofene her i landet.
I tettbygde strøk snakker vi om oversvømmelser til flere hundre millioner kroner. Nesten ingen kommuner har systemer for å ta unna så mye vann.
Dessuten blir det flere våte skred, og kraftigere regnflommer i elver og bekker. Folk i Tinn vet så altfor godt hvor voldsomme slike naturkrefter kan være allerede i dagens klima.
En trøst når det gjelder flom, er at vi trolig får mindre snøsmelteflommer i en verden med kortere snøsesong. Hovedløpet i Telemarksvassdraget er blant de elvene der det neppe blir mer flom, for der er det stort sett snøsmelting som skaper trøbbel.
Likevel advarer vannekspertene i NVE om at det blir mye større risiko for ekstreme værhendelser i alle norske kommuner fremover.
Før vi fosser videre, må vi bare si noe viktig: Ikke ta disse tallene som noen presis fasit. Selv ikke landets beste forskere kan vite nøyaktig hvor varmt og vått det blir om 80 år, spesielt ikke i små områder som kommuner. Forskerne er trygge på at hovedinntrykket stemmer, bare ikke heng deg opp i hver lille centimeter.
Billig unna
Jo, og det er sant nok – i hvert fall i forhold til andre land. Øystaten Maldivene kan bli liggende nesten helt under vann i år 2100. I Bangladesh vil millioner miste hjemmene sine. Så ille blir det neppe her.
Men selv om vi nordmenn unngår både de verste orkanene, de dødeligste hetebølgene og den mest ekstreme havnivåstigningen, er vi ikke bare heldige.
Det er nemlig her på toppen av jordkloden at oppvarmingen går aller raskest, ifølge FNs klimapanel.
Denne brå oppvarmingen kommer blant annet til å gå hardt utover vinteren vår.
Vinter
I dag har Tinn omtrent 132 skidager en vanlig vinter. Det betyr dager med minst 20 centimeter snø på bakken.
Innen slutten av århundret anslår forskerne at nesten en tredjedel av disse skidagene er borte.
Dette gjelder områder litt oppover i terrenget, mellom 300 og 1000 høydemeter. Hvis din faste skiløype ligger i lavlandet, blir skisesongen enda kortere: bare et par uker.
Husk at ingen av disse endringene skjer med et smell akkurat 1. januar år 2100! Endringene har allerede begynt – og blir større og større for hvert år.
Det blir også mindre snø på de ordentlig snørike dagene, de vi forbinder med snøhuler og snøballkrig. I dag ligger det rundt 22 centimeter snø på det meste i løpet av en vanlig vinter i Tinn.
Innen slutten av århundret vil dette synke til rundt 17 centimeter, ifølge forskernes anslag. Riktignok gjelder dette for områder i lavlandet. Bor du høyere enn det, vil snøen være dypere.
Her er det riktignok store lokale forskjeller, så noen steder i Tinn, i de områdene det er aller kaldest i kommunen, kan det faktisk bli mer snø på hustakene på de hviteste dagene i år 2100, ifølge forskernes beregninger. Dette er fordi det blir mer snø når det først snør, ifølge forskerne. Samlet sett blir det altså likevel mindre snø gjennom året.
Også isbreene vil smelte. Det ligger ingen breer i Tinn, men den nærmeste store er Hardangerjøkulen.
Der vil 67 prosent av isen være borte innen slutten av århundret, ifølge én beregning.
Dyr og natur
Når snøen smelter tidligere, våkner også naturen raskere til liv. I fremtiden anslår forskerne at våren i Tinn starter allerede 15. april. Ifølge forskernes definisjon er det nesten to uker tidligere enn i et gjennomsnittlig år i dag.
Da kan bøndene her i området starte arbeidet tidligere og få frodigere enger (så lenge ikke været blir for vått og vilt, da!).
Men for mange dyr og planter betyr slike brå endringer trøbbel. Ta haren, for eksempel. Harens hvite vinterpels er tilpasset lange vintre. Men når snøen ligger kortere, virker plutselig kamuflasjen mot sin hensikt.
Det har gått dårlig med den norske haren de siste tiårene, og den er nå regnet som nær truet.
Haren er ikke alene. Innen 2100 kan klimaendringer på verdensbasis føre til at ufattelige en halv million dyrearter blir truet.Ifølge FNs naturpanel
Også norsk natur vil gjennomgå store endringer, advarer NINA.
Ingen kan vite nøyaktig hva som skjer med naturen i hver eneste lille kommune. Dyr og planter følger ikke kommunegrenser, og blir påvirket av mye annet enn klimaendringer. Men vi kan si litt om naturen i din del av landet.
For eksempel vil skogen, som i dag dekker 30 prosent av Tinn kommune, bli tettere og bre seg utover. Trærne får litt trøbbel også, men alt i alt vokser de raskere, ifølge skogforskerne i Nibio. Ved middels utslipp får trærne rundt 27 dager mer i året på å utfolde seg!
Problemet med det er at fjell og vidde gror igjen. I Tinn blir det varmt og vått nok til at trærne kan erobre alle disse karrige områdene, som så mange fjelldyr og planter er avhengige av, ifølge et anslag fra norske forskere.
Det rammer både blåstrupen, snøspurven og fjellhumla. Dessuten krymper sannsynligvis beitene i Hardangervidda, Brattefjell-Vindeggen og Blefjell villreinområde.
Samtidig får vi nye arter sørfra. For eksempel vil du nok oftere nattergalens kraftige sang i denne delen av landet.
Men det er ikke alle nye gjester vi ønsker oss. Flere titall fremmede arter av insekter og kryp har høy risiko for å etablere seg i Norge i et varmere klima, ifølge Artsdatabanken. Alt fra argentinamaur til asiatiske biller!
Også granbarkbillen, som kan ødelegge enorme skogområder, vil få mer gunstig klima i Norge. Ifølge forskere ved Nibio blir Tinn kommune så varm at vi kan få to generasjoner av dette glupske skadedyret på én sesong.
Dessuten vil flåtten få større utbredelse i fremtiden, ifølge norske forskere. I Tinn blir det middels risiko for denne smittebæreren.
Igjen må vi presisere at naturen ikke formes av klimaendringer alene. Det er like viktig hvor mye skog vi hogger, hvor mange sauer vi sender på beite eller hvor mye vi bygger i naturen.
Nedi havet
Også livet under vann blir forandret av klimaendringer. 10 prosent av Tinn er dekket av elver, bekker og innsjøer.
På grunn av varmen blir det mer ørret i lavlandet. Men til hobbyfiskernes ergrelse blir hver enkelt ørret mindre, ifølge NINA.
Derfor må du til fjells for å hale inn fremtidens premiefisk. Der oppe anslår forskerne at ørreten blir større.
Også selve vannet i innsjøene forandrer seg. Mange av innsjøene i denne delen av landet vil rett og slett bli brunere, tror forskerne.
Årsaken er blant annet at naturen blir mer frodig, og at alt regnet kommer til å skylle mer jord og planterester ned i ferskvannet.
Mørkere vann kan få store konsekvenser for fisker og annet liv i innsjøene våre. Det vil også gjøre jobben vanskeligere for norske vannverk.
Sammenligning
Alt i alt viser tallene at innbyggerne i Tinn hverken er spesielt heldige eller spesielt uheldige når det kommer til klimaendringene, sammenlignet med andre kommuner.
Hvis vi sorterer alle kommunene fra minst til størst endring, ser vi at temperaturøkningen i Tinn blir midt på treet:
Mens nedbørøkningen blir over snittet:
Samtidig må vi huske at sånne pene grafer og tall ikke viser alt. Klimaendringer handler jo minst like mye om samfunn og økonomi, for eksempel.
Blir det mer krig i en varmere verden, og får vi flere pandemier?
Får vi flyktningkrise i norske kommuner når naturkreftene rammer land som Maldivene og Bangladesh?
Og hva hvis verdensøkonomien kollapser på grunn av hetebølger og matmangel, eller hvis ingen vil kjøpe oljen vår lenger?
Vi har ikke sagt så mye om sånt her, fordi ingen vet nøyaktig hvordan dette slår ut for fremtidens Tinn. Men slike ringvirkninger fra utlandet blir fort de aller viktigste klimaendringene for oss nordmenn.
Skrekkscenariet
Vel. Det er riktig at vi journalister ofte skriver om worst case når vi skriver om klimaendringer.
Men sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene våre om Tinn i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario. De er basert på en fremtid der klimautslippene er middels store.
Middels er faktisk et ganske optimistisk scenario. Se hvor fort den kurven bøyer nedover! For å få til den fremtiden vi har fortalt om her, må verdens land kutte utslipp i rekordfart.
i 2018
Skrekkscenariet, ja. Vi kommer ikke utenom en rask tur dit.
Hvis vi ikke kutter utslipp i det hele tatt, sier forskernes regnestykker at ...
Tinn blir 4,1 grader varmere Middels utslipp 2,4 grader varmere
... og mister 69 skidager Middels utslipp 43 færre skidager
I en slik verden blir det omtrent like varmt i lavlandet i Tinn som det er i København i Danmark i dag.
... og økonomiske ringvirkninger fra utlandet kan bli så ille at det er meningsløst å regne ut prislappen.Ifølge Klimarisikoutvalget
Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.
Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Tinn og verden.
Avslutning
Ja, det er virkelig en god nyhet.
Det er ikke dermed sagt at vi er i mål, langt ifra. Det er allerede for sent å unngå klimaendringene fullstendig, og med dagens klimapolitikk ligger vi an til å havne et uhyggelig sted mellom middels utslipp og skrekkscenariet.
Men for hvert lille tiltak vi gjør, redder vi i hvert fall litt mer av vinteren i Tinn.
For hver gang vi tar ekstra hensyn, beholder vi litt flere klarværsdager, unngår litt flere flommer og sikrer en litt mer forutsigbar natur for turgåere, bønder og bygninger.
For hver gode klimagjerning gir vi dyrene våre litt mer tid til å tilpasse seg endringene.
Vi må bare innse at endringene blir store, også i Tinn, det er bare å begynne å forberede seg.
Men det er fortsatt vår innsats som avgjør.
