Velkommen til Sør-Aurdal i år 2100!

Du har nå forflyttet deg 80 år frem i tid! Vi befinner oss i en tenkt fremtid mot slutten av vårt århundre, hvor verden har greid å gjennomføre middels gode klimakutt.

Det vi skal fortelle deg her, er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Trenger du skiene dine lenger? Står kjelleren under vann? La oss se.

I dag har Sør-Aurdal kalde vintre og somre helt på det jevne i forhold til resten av landet.

Men i fremtiden har det blitt varmere.

2,6grader varmere.

Det betyr at det er blitt nesten like varmt i lavlandet i Sør-Aurdal i 2100 som det er i dag på Lindesnes, aller lengst sør i landet.

Regn

Ja, mange vil nok kose seg med høyere badetemperaturer og hete sommernetter. Sommeren i Sør-Aurdal blir over en måned lengre mot slutten av århundret, ifølge klimaforskerne!

Samtidig fører varmen til mer regn. I dag er Sør-Aurdal tørrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune, men fremover blir det våtere.

Om utslippene blir middels store, får Sør-Aurdal rundt 12 prosent mer nedbør mot slutten av århundret, ifølge forskernes regnestykker. I praksis må du da ta på deg regntøy og støvler omtrent 14 dager mer i året.

Noen ekstra regndager bør vi kanskje tåle, men det som virkelig vil påvirke hverdagen, er det nye styrtregnet. Ifølge beregningene blir det betydelig flere voldsomme regnskurer i Sør-Aurdal.

Ikke bare blir det flere slike ruskevær – de får også mer kraft. Myndighetene mener vi må ruste oss for at de kraftigste regnskyllene blir hele 50% kraftigeretimesnedbør, klimapåslag

Merk at akkurat dette tallet er noe høyt fordi myndighetene mener vi bør ha litt sikkerhetsmargin.

Kraftigere styrtregn er dramatisk, for det er nettopp slikt ruskevær som forårsaker mange av naturkatastrofene her i landet.

Illustrasjon av person

I tettbygde strøk snakker vi om oversvømmelser til flere hundre millioner kroner. Nesten ingen kommuner har systemer for å ta unna så mye vann.

Dessuten blir det flere våte skred, og kraftigere regnflommer i elver og bekker. I verste fall kan dette også ramme områder som i dag er relativt trygge, fordi vannet kan ta nye retninger.

En trøst når det gjelder flom, er at vi trolig får mindre snøsmelteflommer i en verden med kortere snøsesong. Hovedløpet i Drammensvassdraget er blant de elvene der det neppe blir mer flom, for der er det stort sett snøsmelting som skaper trøbbel.

Likevel advarer vannekspertene i NVE om at det blir mye større risiko for ekstreme værhendelser i alle norske kommuner fremover.

Før vi fosser videre, må vi bare si noe viktig: Ikke ta disse tallene som noen presis fasit. Selv ikke landets beste forskere kan vite nøyaktig hvor varmt og vått det blir om 80 år, spesielt ikke i små områder som kommuner. Forskerne er trygge på at hovedinntrykket stemmer, bare ikke heng deg opp i hver lille centimeter.

Billig unna

Men én ting jeg lurer på: Pleier ikke folk å si at Norge slipper billig unna klimakrisen?
En liten person med sitat

Jo, og det er sant nok – i hvert fall i forhold til andre land. Øystaten Maldivene kan bli liggende nesten helt under vann i år 2100. I Bangladesh vil millioner miste hjemmene sine. Så ille blir det neppe her.

Men selv om vi nordmenn unngår både de verste orkanene, de dødeligste hetebølgene og den mest ekstreme havnivåstigningen, er vi ikke bare heldige.

Det er nemlig her på toppen av jordkloden at oppvarmingen går aller raskest, ifølge FNs klimapanel.

Denne brå oppvarmingen kommer blant annet til å gå hardt utover vinteren vår.

Vinter

I dag har Sør-Aurdal omtrent 141 skidager en vanlig vinter. Det betyr dager med minst 20 centimeter snø på bakken.

Innen slutten av århundret anslår forskerne at nesten en tredjedel av disse skidagene er borte.
Dette gjelder områder litt oppover i terrenget, mellom 300 og 1000 høydemeter. Hvis din faste skiløype ligger i lavlandet, blir skisesongen enda kortere: godt under to måneder.

Husk at ingen av disse endringene skjer med et smell akkurat 1. januar år 2100! Endringene har allerede begynt – og blir større og større for hvert år.

Det blir også mindre snø på de ordentlig snørike dagene, de vi forbinder med snøhuler og snøballkrig. I dag ligger det rundt 56 centimeter snø på det meste i løpet av en vanlig vinter i Sør-Aurdal.

Innen slutten av århundret vil dette synke til rundt 44 centimeter, ifølge forskernes anslag. Riktignok gjelder dette for områder i lavlandet. Bor du høyere enn det, vil snøen være dypere.

Også isbreene vil smelte. Det ligger ingen breer i Sør-Aurdal, men den nærmeste store er Hardangerjøkulen.

Der vil 67 prosent av isen være borte innen slutten av århundret, ifølge én beregning.

Dyr og natur

Når snøen smelter tidligere, våkner også naturen raskere til liv. I fremtiden anslår forskerne at våren i Sør-Aurdal starter allerede 5. april. Ifølge forskernes definisjon er det nesten to uker tidligere enn i et gjennomsnittlig år i dag.

Da kan bøndene her i området starte arbeidet tidligere, få frodigere enger og høste mer korn (så lenge været ikke blir for vått og vilt, da!).

Men for mange dyr og planter betyr slike brå endringer trøbbel. Ta haren, for eksempel. Harens hvite vinterpels er tilpasset lange vintre. Men når snøen ligger kortere, virker plutselig kamuflasjen mot sin hensikt.

Det har gått dårlig med den norske haren de siste tiårene, og den er nå regnet som nær truet.

Grønt gress busk
En grønn busk

Haren er ikke alene. Innen 2100 kan klimaendringer på verdensbasis føre til at ufattelige en halv million dyrearter blir truet.Ifølge FNs naturpanel

Også norsk natur vil gjennomgå store endringer, advarer NINA.

Ingen kan vite nøyaktig hva som skjer med naturen i hver eneste lille kommune. Dyr og planter følger ikke kommunegrenser, og blir påvirket av mye annet enn klimaendringer. Men vi kan si litt om naturen i din del av landet.

Grantreer
Grantreer

For eksempel vil skogen, som i dag dekker 71 prosent av Sør-Aurdal kommune, bli tettere og bre seg utover. Trærne får litt trøbbel også, men alt i alt vokser de raskere, ifølge skogforskerne i Nibio. Ved middels utslipp får trærne rundt 24 dager mer i året på å utfolde seg!

Problemet med det er at fjell og vidde gror igjen. I Sør-Aurdal blir det varmt og vått nok til at trærne kan erobre alle disse karrige områdene, som så mange fjelldyr og planter er avhengige av, ifølge et anslag fra norske forskere.

Kart med skoggrense i 2013
Skoggrense i Norge
Ulike skogstyperFjell
... i år:

Det rammer både blåstrupen, snøspurven og fjellhumla.

en snøspurv
en fjellhumle

Men det er ikke alle nye gjester vi ønsker oss. Flere titall fremmede arter av insekter og kryp har høy risiko for å etablere seg i Norge i et varmere klima, ifølge Artsdatabanken. Alt fra argentinamaur til asiatiske biller!

Også granbarkbillen, som kan ødelegge enorme skogområder, vil få mer gunstig klima i Norge. Ifølge forskere ved Nibio blir Sør-Aurdal kommune så varm at vi kan få to generasjoner av dette glupske skadedyret på én sesong.

Dessuten vil flåtten få større utbredelse i fremtiden, ifølge norske forskere. I Sør-Aurdal blir risikoen høy for denne smittebæreren.

Igjen må vi presisere at naturen ikke formes av klimaendringer alene. Det er like viktig hvor mye skog vi hogger, hvor mange sauer vi sender på beite eller hvor mye vi bygger i naturen.

Nedi havet

Også livet under vann blir forandret av klimaendringer.

På grunn av varmen blir det mer ørret i lavlandet. Men til hobbyfiskernes ergrelse blir hver enkelt ørret mindre, ifølge NINA.

Enda tristere blir det i vann med gjedde, abbor og annen varmekjær fisk. Der vil ørreten tape kampen om maten, bli spist opp og i verste fall forsvinne helt.

Derfor må du til fjells for å hale inn fremtidens premiefisk. Der oppe anslår forskerne at ørreten blir større.

Også selve vannet i innsjøene forandrer seg. Mange av innsjøene i denne delen av landet vil rett og slett bli brunere, tror forskerne.

Årsaken er blant annet at naturen blir mer frodig, og at alt regnet kommer til å skylle mer jord og planterester ned i ferskvannet.

Mørkere vann kan få store konsekvenser for fisker og annet liv i innsjøene våre. Det vil også gjøre jobben vanskeligere for norske vannverk.

Sammenligning

Alt i alt viser tallene at innbyggerne i Sør-Aurdal får større endringer enn de fleste steder i landet.

Hvis vi sorterer alle kommunene fra minst til størst endring, ser vi at temperaturøkningen i Sør-Aurdal blir midt på treet:

2,6°
= èn kommune
Temperaturøkning →

Mens det kommer til å pøse ned:

0%7%12%14%
= èn kommune
Nedbørsøkning →

Samtidig må vi huske at sånne pene grafer og tall ikke viser alt. Klimaendringer handler jo minst like mye om samfunn og økonomi, for eksempel.

Blir det mer krig i en varmere verden, og får vi flere pandemier?

Får vi flyktningkrise i norske kommuner når naturkreftene rammer land som Maldivene og Bangladesh?

Og hva hvis verdensøkonomien kollapser på grunn av hetebølger og matmangel, eller hvis ingen vil kjøpe oljen vår lenger?

Vi har ikke sagt så mye om sånt her, fordi ingen vet nøyaktig hvordan dette slår ut for fremtidens Sør-Aurdal. Men slike ringvirkninger fra utlandet blir fort de aller viktigste klimaendringene for oss nordmenn.

Skrekkscenariet

Okei, men … alt dette er bare i verste fall, sant? Dette er vel litt satt på spissen?
En liten person med sitat

Vel. Det er riktig at vi journalister ofte skriver om worst case når vi skriver om klimaendringer.

Men sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene våre om Sør-Aurdal i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario. De er basert på en fremtid der klimautslippene er middels store.

Middels er faktisk et ganske optimistisk scenario. Se hvor fort den kurven bøyer nedover! For å få til den fremtiden vi har fortalt om her, må verdens land kutte utslipp i rekordfart.

1860
1920
1980
2040
2100
0
40
80
120
Utslipp
i 2018
Lavt
Middels
Høyt
Historisk data: CDIAC/GCP/NOAA-ESRL/UNFCCC/BP/USGSScenariedata: IIASA
Så hvis alt dette er den optimistiske fremtiden … Tør jeg spørre hva … ?
En liten person med sitat

Skrekkscenariet, ja. Vi kommer ikke utenom en rask tur dit.

Hvis vi ikke kutter utslipp i det hele tatt, sier forskernes regnestykker at ...

Sør-Aurdal blir 4,3 grader varmere Middels utslipp 2,6 grader varmere

... og mister 74 skidager Middels utslipp 43 færre skidager

I en slik verden blir det nesten like varmt i lavlandet i Sør-Aurdal som det er i København i Danmark i dag.

... og økonomiske ringvirkninger fra utlandet kan bli så ille at det er meningsløst å regne ut prislappen.Ifølge Klimarisikoutvalget

Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.

Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Sør-Aurdal og verden.

Det viser at vår innsats betyr noe. Hurra!
En liten person med sitat

Avslutning

Ja, det er virkelig en god nyhet.

Det er ikke dermed sagt at vi er i mål, langt ifra. Det er allerede for sent å unngå klimaendringene fullstendig, og med dagens klimapolitikk ligger vi an til å havne et uhyggelig sted mellom middels utslipp og skrekkscenariet.

Men for hvert lille tiltak vi gjør, redder vi i hvert fall litt mer av vinteren i Sør-Aurdal.

For hver gang vi tar ekstra hensyn, beholder vi litt flere klarværsdager, unngår litt flere flommer og sikrer en litt mer forutsigbar natur for turgåere, bønder og bygninger.

For hver gode klimagjerning gir vi dyrene våre litt mer tid til å tilpasse seg endringene.

Vi må bare innse at endringene blir store, også i Sør-Aurdal, det er bare å begynne å forberede seg.

Men det er fortsatt vår innsats som avgjør.

Illustrasjon av norsk landskap

Sjekk klimaet i en annen kommune

    Laget av

    Design og utvikling

    • Renate Rognan
    • Vidar Kvien
    • Ragnar Aasen Rognstad
    • Susanne Stubberud Rom
    • Harald K. Jansson

    Idé, tekst og research

    • Mads Nyborg Støstad
    • Martin Skjæraasen
    • Martin Holvik

    Prosjektledelse

    • Maria Elsness

    Redaksjonssjef

    • Reidar Kristiansen

    Redaktør

    • Frank Gander

    PUBLISERT 28.11.2020