Hopp til innhold

Klimautslipp kan koste dobbelt så mye for familiebedrift som for Hydro

Daglig leder i Figgjo porselen mener det er urettferdig at de skal betale så mye mer for utslipp enn giganten Hydro noen mil unna.

Anne Kristine Rugland

URETTFERDIG: Anne Kristine Rugland i porselensfabrikken mener at det ikke er riktig at de må betale mye mer for utslipp enn Hydro Karmøy.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Bekymringen er stor. De vil gjerne kutte klimagassutslipp, men prisen blir høy.

Det sier daglig leder Anne Kristine Rugland på Figgjo porselen utenfor Sandnes i Rogaland.

– Min verste frykt er at vi må legge ned, men vi er langt fra de tankene i dag.

Figgjo porselen

LAGER FAT: I dag bruker Figgjo gass for å brenne porselensfatene. Det gir utslipp av klimagasser.

Foto: Rolv Christian Topdahl

Frykten henger sammen med den nye klimaplanen fra regjeringa. Den behandles på Stortinget rett over påske. Men en innstilling fra energi – og miljøkomiteen kommer allerede denne uka.

Regjeringa foreslår å tredoble avgifta for utslipp. Denne avgiften gjelder bare mindre bedrifter, og vil merkes godt for Figgjo porselen.

For den mye større nabobedriften Hydro er historien en annen.

Billigere for Hydro

Hydro Aluminium Karmøy noen mil fra porselensfabrikken er med i EUs kvotesystem og betaler langt mindre for utslippene.

Slik bør det ikke være, mener klimadirektør i Norsk Hydro, Bjørn Kjetil Mauritzen.

– Jeg mener at alle fabrikker skal betale det samme for utslipp. Små bedrifter opplever også konkurranse, sier han.

Hydro betaler en kvotepris på 400 kroner per tonn CO₂ som kan bli økt til 900 kroner i 2030. Bare halvparten av det Figgjo porselen kan bli nødt til å betale.

I tillegg er mange av kvotene gratis. Hydro fikk gratiskvoter for 81 prosent av utslippene i 2020, viser tall fra konsernet. Gratiskvoter til industrien skal forhindre utflagging til land med lavere kostnad på klimagasser.

Hydro Aluminium Karmøy

STOR: Mesteparten av utslippene i Norge kommer fra stor industri, som Hydro Aluminium Karmøy på bildet.

Foto: Jan Kåre Ness / NTB
Figgjo porselen AS

LITEN: Figgjo porselen har 77 ansatte, men 22 personer mister nå jobben på grunn av koronapandemien.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Dyrt for familiebedrift

Det har vært et tøft år for Figgjo porselen som har vært drevet av to familier siden 1941.

Salget har vært mindre det siste året på grunn av koronapandemien. 20 av de 77 ansatte vil miste jobben.

Rugland

KLIMAKUTT KOSTER: Anne Kristine Rugland er bekymret for kostnaden. De kan bli pålagt ei høyere avgift enn konkurrenter i andre land.

Foto: Rolv Christian Thopdahl

De selger fat og kopper i sterk konkurranse med porselensfabrikker i andre land. Det er vanskelig å forstå at avgifta på utslipp kan bli mer enn tredoblet om ni år. Fra 590 kroner til 2000 kroner per tonn CO₂ i 2030, slik regjeringa foreslår.

– Det er ingen andre porselensbedrifter i verden som blir pålagt en slik CO₂-avgift. Det er ei særnorsk avgift, mener daglig leder Anne Kristin Rugland.

NRK forklarer

Hva i all verden er CO2-avgift?

Det er en avgift som må betales for utslipp av klimagassen CO2.

Høy pris på utslipp skal sette fart på overgangen fra olje, gass og kull til fornybar kraft.

Små bedrifter betaler 590 kroner per tonn utslipp som kan bli økt til 2000 kroner i 2030.

Men de største fabrikkene betaler ikke CO2-avgift. De betaler for såkalte klimakvoter.

En kvote gir rett til å slippe ut ett tonn klimagasser. Prisen per kvote er i dag 400 kroner.

Regjeringen vil at familiebedriften skal betale dobbelt så mye som Hydro i CO2-avgift

Hun har regnet på at CO₂ avgifta for Figgjo kan bli på 2,8 millioner om ni år. Dette vil i så fall utgjøre hele 63 prosent av et gjennomsnittlig overskudd for bedriften (se graf).

Hydro Aluminium AS, som blant annet driver fem aluminiumsverk i Norge, forventer å kjøpe klimakvoter for 425 millioner kroner i 2030, hvis kvoteprisen blir 900 kroner per tonn. Dette vil i så fall utgjøre 20 prosent av et typisk overskudd.

Redd for industrien

Norge skal leve av noe etter at inntektene fra olje og gass er redusert. Det er industrien på land, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

– Vi frykter virksomheter går over ende, sier han.

Nå har syv bedrifter regnet på hvor mye de må betale om klimaavgifta trappes opp til 2000 kroner per tonn CO₂. En av dem er Gyproc fra Fredrikstad som har 80 ansatte.

– Slik det ser ut nå vil Gyproc få en kostnad som er vesentlig høyere enn våre konkurrenter fra andre land, sier administrerende direktør Lars Gaustad.

Forsvarer ulik klimaavgift

Statssekretær i Klima – og miljødepartementet, Mathias Fischer (V) forsvarer at avgifta for utslipp er ulik i industrien.

– Skillet går mellom de som er en del av det europeiske kvotemarkedet og de som ikke er det, sier han.

Mathias Fischer

MÅ KUTTE UTSLIPP: Statssekretær Mathias Fischer forsvarer at det er ulik pris på klimautslipp fra industrien.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Små bedrifter som Figgjo porselen må betale langt mere enn store fabrikker. Hvor rettferdig er det?

– Jeg kan skjønne at folk reagerer på den forskjellen. De virksomheter som ikke faller inn under det europeiske kvotemarkedet må vi fortsatt redusere utslippene fra. Der har vi nasjonale forpliktelser som det er bred støtte for politisk i Norge, sier Fischer og fortsetter:

– Nasjonalt er det rimelig at industrien betaler det samme for å slippe ut CO₂ som alle andre i Norge, påpeker han.

Les Klimameldingen her.

Bedrifter må få hjelp

Marius Holm i miljøstiftelsen Zero håper på et bredt forlik i Stortinget om regjeringas forslag til Klimaplan. Han støtter at CO₂ avgifta brukes for å få ned utslippene.

– Kostnaden er stor for bedriftene, men det er nødvendig for å nå klimamål, sier han.

Nå må inntektene fra CO₂ avgifta brukes riktig.

– Det er veldig fornuftig å bruke noen av disse pengene til å lette overgangen for bedriftene. Da kommer vi fortere i gang og får raskere utslippskutt, sier Holm.

Like klar er samfunnsøkonom i Vista Analyse, Haakon Riekeles.

– Det er helt avgjørende. Hvis man ikke bruker avgiftsinntektene riktig så er det ikke sikkert man når klimamålene, sier Riekeles.

Statssekretær Mathias Fischer sier at staten skal kompensere bedriftene som må betale mer i CO₂ avgift, ved å senke andre skatter og avgifter.

Figgjo og Hydro vil kutte utslipp

Porselensfabrikken Figgjo bruker naturgass. Det gir nok varme når leire brennes og blir til fine porselensfat.

Tallerkener blir sprayet på Figgjo AS.

Tallerkener blir sprayet hos Figgjo.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Omlegging fra fossil til fornybar energi kan ikke gjøres over natta for denne industrien. I dag er biogass dyrt og det er ikke nok mengder, mener industrien.

– Vi forstår at vi må gjøre noe med klimautslippene, og vi er villige til å se på løsninger, men vi må få tid til å omstille oss, sier daglig leder Anne Kristine Rugland.

Målet til Norsk Hydro er å kutte utslippene med 30 prosent innen 2030 i hele konsernet. Kvotene blir færre og prisen skrus opp.

– Det hjelper oss å redusere utslipp og utvikle ny teknologi. Vi er på god vei, sier klimadirektør i Norsk Hydro, Bjørn Kjetil Mauritzen. De har 36.000 ansatte i 40 land.

Tips meg!

Har du tips om andre klimatiltak som kan være urettferdige? Jeg jobber i NRKs klimaredaksjon og vil gjerne høre fra deg.