Landene ved FNs klimatoppmøte i Cancún har i natt vedtatt et dokument som skal virke som et forhandlingsgrunnlag fram mot konferansen i Durban i Sør-Afrika neste år.
– Klimaforhandlingene i Mexico brakte verden et lite skritt videre mot en ambisiøs og rettferdig klimaavtale, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
- Klimaforhandlingene i Mexico brakte verden et lite skritt videre, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Foto: Kristin Granbo / NRKDet mexicanske formannsskapet ved utenriksminister Patricia Espinosa
.Dokumentet som fredag kveld ble lagt fram i Cancun ble møtt med overveldende enighet.
– Fortsatt stor avstand
Naturvernforbundet påpeker at det fortsatt er stor avstand mellom det som trengs av utslippskutt for å berge kloden fra en oppvarming som vil ha dramatiske konsekvenser for natur og mennesker, og det som så langt er lagt på bordet.
– I motsetning til i København i fjor erkjenner nå verdens miljøvernministere at utslippskuttene er for små, og at de må bli større, sier Haltbrekken.
– I tillegg til å øke klimamålene må det i løpet av neste år komme på plass en enighet om å videreføre Kyoto-protokollen, den eneste forpliktende klimaavtalen verden foreløpig har.
Greenpeace-aksjonister badet for klimaet før avtalen var i havn.
Sjumilssteg
Slutterklæringen går blant annet ut på at det skal opprettes et grønt fond som skal bidra til å finansiere klimatiltak i fattige land.
Det er også lovet at regnskogen skal bevares, noe som har vært et høyt prioritert tema for Norge, men det er ikke lagt flere penger på bordet til arbeidet.
Miljøvernminister Erik Solheim er mer optimitisk enn naturvernforbundet, og kaller avtalen et stort steg i riktig retning.
– Det er ikke en endelig avtale, og den er ikke god nok på utslippsreduksjoner og finansiering, men det er et sjumilssteg fremover, sier Solheim til NRK.
Det mexicanske formannsskapet ved utenriksminister Patricia Espinosa høstet stående applaus inn i nattetimene lørdag.
Foto: Kristin Granbo / NRK– Har ikke reddet klimaet ennå
Miljøstiftelsen Bellona påpeker at det fortsatt er en vei å gå, men de mener også at avtalen er et viktig skritt på veien i det videre arbeidet med å bekjempe klimaendringene.
– Dette legger grunnlag for stor optimisme for å få til gode beslutninger på neste møte. Vi må huske på at dette er et skritt på veien. Vi har ikke reddet klimaet ennå , mener internasjonal rådgiver i Bellona, Sven Søyland.
Hva ligger i denne enigheten?
– Det er mange gode ansatser for å få på plass teknologioverføring, gode ordninger på skog, og for å si en del om hvordan finansieringssystemer skal organsieres og styres, sier han.
Lars Løvold, leder i Regnskogfondet roser Norges innsats for en ny skogavtale.
Foto: Julie Forchhammer/RegnskogfondetFattige land oppfordres i avtalen til å ta vare på skogen sin i bytte mot økonomisk støtte fra rike land.
Hensynene til biologisk mangfold og urfolks rettigheter bør ivaretas, heter det, men teksten inneholder ingen direkte krav om dette.
Skryter av Norge
Regnskogfondet sier denne delen av avtalen anerkjenner at bevaring av skog handler om mer enn karbon.
– Bevaring av biologisk mangfold, respekt for urfolks rettigheter og aktiv deltagelse av sivilsamfunn er viktige forhold som må tas med i betraktning når avskoging skal reduseres. På dette området har vi kommet mye lengre enn der vi var for to-tre år siden, sier Lars Løvold, leder i Regnskogfondet.
Norge har vært en av de viktigste pådriverne for en ny skogavtale, og har også arbeidet hardt for å få sterkere krav til bevaring av biologisk mangfold og urfolks rettigheter.
– Norge har arbeidet hardt for å få en best mulig skogavtale, og fortjener ros for det, sier Løvold.
- Les også:
Større EU-kutt
Den nye klimaavtalen fører trolig til at EU vil heve målet om å kutte utslippene av klimagass med 20 prosent, tror britenes klimaminister.
Britenes klimaminister Chris Huhne tror EU vil heve målet om utslippskutt til 30 prosent innen 2020, målt mot nivået i 1990.
Foto: PHIL NOBLE / ReutersStorbritannias energi- og klimaminister Chris Huhne sa i Cancun i dag at EU vil øke ambisjonene nå som resten av verden er enig om tøffere tiltak mot utslipp.
Han tror at EU vil heve målet om utslippskutt til 30 prosent innen 2020, målt mot nivået i 1990.
Huhne får støtte fra Danmark, Frankrike og flere andre EU-land.
Bolivia var imot
Bolivia var det eneste av nesten 200 land som var imot avtalen, fordi de mente planen var for svak, men sa til slutt ja.
Avtaletekstene inneholder en oppfordring om å handle raskt for å unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader.
I tillegg er det henvisninger både til utslippsmålene som ble lagt fram under klimamøtet i København i fjor, og til en forlengelse av Kyoto-avtalen.
Det siste spørsmålet har vært et av de vanskeligste på klimamøtet i Cancún i Mexico.