12. desember ble hele 913 personer anholdt av politiet etter en stor demonstrasjon i den danske hovedstaden. I etterkant ble imidlertid bare fire personer siktet, viser en oversikt fra politiet.
Les:
Rettshjelpsorganisasjonene Rusk og Krim har mottatt over 200 klager fra misfornøyde demonstranter som vil gå rettens vei for å finne ut om politiet handlet i strid med loven, skriver .
Dermed skal en domstol for første gang avgjøre hvor grensen går for politiets bruk av frihetsberøvelse, ifølge avisen.
- Misbrukte politiloven
Advokat Knud Foldshcack, som skal føre saken for 130 av demonstrantene, sier massearrestasjonene er et bevis på at ordensmakten har misbrukt hensikten med politiloven.
- Vi har en situasjon der tilbakeholdelsen av over 900 mennesker ender med tiltale av promiller. Prisen er at vi mister ting som er helt fundamentale for demokrati, nemlig retten til å ytre og samle seg, sier Foldschack til Politiken.
Klagene går ut på at demonstrantene måtte sitte på den kalde bakken i opptil fem timer, at de fikk hendene bundet med strips, og at de ikke hadde tilstrekkelig tilgang til toaletter, mat og vann.
Les også:
Vil ta saken til Haag
Foldschack mener hendelsen har skapt frykt for å demonstrere, og håper rettssaken vil føre til at politikerne endrer politiloven.
- Vi håper at vi kan dokumentere at det er regelsett i politiloven som kan misbrukes, og at de har blitt misbrukt, sier han.
Advokaten Claus Bonnez fra organisasjonen Krim mener at masseanholdelsen krenker FNs menneskerettskonvensjon, og vil ta saken helt til menneskerettsdomstolen i Haag dersom den ikke fører fram i Danmark.
Ifølge loven har politiet rett til å anholde personer i opptil 12 timer av preventive hensyn, dersom det er grunn til å tro at personene utgjør en fare.
