NRK Meny
Normal

Hvem mener hva i klimadebatten?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det er store håp, men mye tvil omkring en ny klimaavtale i København i desember. Her kan du se hva ulike land ønsker å bidra med i klimakampen.

Helt siden FNs klimakonvensjon (UNFCC) ble opprettet i 1992 har det blitt avholdt årlige toppmøter (COP) hvor miljøvernministrene forhandler på vegne av sine land.

Klikk på de ulike landeområdene i toppen for å se fakta.

Kyoto viktigst så langt

COP 3, avholdt i Kyoto i Japan i 1997 har vært det viktigste toppmøtet så langt. Her ble Kyoto-protokollen utarbeidet, som gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere klimagassutslippene i landet.

Til tross for at punktene i avtalen ligger langt unna målsettingene FNs klimapanel har anbefalt, var det flere av de største utslippskjempene som nektet å binde seg til avtalen.

Se flere tall over utslipp verden over hos World Resources Institute .

De største var ikke med

Kyoto-protokollen hadde store mål om å redusere menneskelige utslipp av drivhusgasser. Fra 2008 til 2012 var målet i avtalen å redusere utslippene fra de menneskeskapte kildene med 5% i forhold til 1990-nivå.

For at protokollen skulle bli bindende, måtte landene som godkjente avtalen stå for minst 55% av drivhusgassutslippene. Da Russland signerte var dette målet nådd, og avtalen trådte i kraft i februar 2005.


To av de største utslippssynderne var imidlertid ikke med på laget, det var USA og Australia.

- Ifølge avtalen har u-land ingen konkrete forpliktelser. Dette var en stor bidragsyter til at USA trakk seg ut av bestemmelsene i 2001, sa FNs klimasjef Yvo de Boer i et intervju med Environment & Energy Publishing (E&E).

Den andre grunnen til at de ikke lenger ønsket å være med på avtalen var, ifølge de Boer, at Bush-administrasjonen følte Kyoto-avtalen ville være ødeleggende for den amerikanske økonomien.

Viser seg fra en ny klimaside

Australierne sluttet seg i 2007 til Kyoto-avtalen etter mange års nøling, men de er fortsatt lite villig til å diskutere nye utslippsforpliktelser, som er målet med klimaforhandlingene i desember.

Etter presidentskiftet i USA har også amerikanerne vist seg fra en ny klimaside. De ønsker å være et foregangsland, men det er fortsatt mange som tror nye forpliktelser vil ødelegge for økonomien i landet.

En nasjonal klimaavtale, som ble vedtatt i Representantenes hus i juni, venter ennå på behandling i Senatet.

Les mer: - USA er nøkkelen til klimaavtale

Årlige forhandlinger

I desember er det store forhåpninger, men også mye tvil, omkring en ny, global klimaavtale som skal avløse Kyoto-protokollen som utløper i 2012.

Les: – Vi har begrenset uenighetene

Årlige møter mellom topplederne og diskusjoner i en rekke undergrupper har stor innvirkning på hva landene kommer fram til i COP-møtene.

Les mer: Utslippskjempene møtes i Washington

Les mer om de internasjonale klimaforhandlingene på Norges Naturvernforbunds hjemmesider .

Statsministeren er ikke optimistisk

Statsminister Jens Stoltenberg har vært til stede under ett av de forberedende møtene i New York denne uken, og sier han ikke er særlig optimistisk foran klimatoppmøtet i København:

– Jeg tror det blir en avtale, men jeg er usikker på hvor sterk avtalen blir. Det viktige nå er å sloss for at vi får en avtale, men også at det blir en avtale som inneholder reelle kutt i verdens utslipp av klimagasser og at u-landene blir med, sier Stoltenberg.

Les også: Stoltenberg frykter svak klimaavtale

Miljøvernminister Erik Solheim er imidlertid mer optimistisk.

– Japan har lagt på bordet nye utslippsforpliktelser. Kina gjør mye på hjemmebane, og India var mye mer fleksible enn de har vært tidligere, forteller Solheim til NRK.

To hovedgrupper i København

I løpet av de viktige møtene i København skal det arbeides i to hovedgrupper:

Én skal jobbe med nye utslippsforpliktelser for de rike landene som allerede har forpliktet seg til Kyoto-protokollen, og én skal arbeide med hvordan verdenssamfunnet som helhet kan øke sin innsats mot klimaendingene.

Folket vil med

Denne helgen ble det avholdt et "folkets klimamøte" verden rundt, der et utvalg personer fra 39 land skal komme fram til felles målsettinger og råd til verdens toppledere, om hva de synes bør satses på i klimadebatten.

Entusiasmen er stor i Folkets Hus i Oslo.

Folketoppmøtet om klima

På bord 7: Dick Morten, Jan Erik, Gerhard, Ane, Haldis, Kristian og Ingrid.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden

Føler seg viktig

Ved bord 7 går diskusjonen høyt. De er uenig om mye, blant annet hvor stor innvirkning CO2 egentlig har på klimaet.

De er alle mer enn gjennomsnittlig interessert i klimaspørsmål. De tror at deres meninger teller fordi det arrangeres folkemøter i mange land, og alle får lov til å komme med innspill.

- Vi føler oss viktige og synes det er helt fenomenalt at vi får lov til å komme med innspill, sier de.

Internasjonalt

Blant landene som deltar er Australia, Brasil, Indonesia, Kenya, Kina, Sør-Afrika, Uruguay i tillegg til en rekke europeiske land.

I løpet av helga skal de alle legge ut sine anbefalinger på et felles nettsted , og synspunktene skal også legges fram under klimatoppmøtet i Danmark.

Les mer om «World Wide Views»: Baste (81) og Kristina (18) skal gi klimaråd til FN

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.