Knappe fire mil vest for Berlin ligger den lille landsbyen Ketzin. I fem år har innbyggerne trådt forsiktig, men ropt høyt om det de synes er skumle prosjekt ved det idylliske turismålet.
Les:
Arbeidere tar i bruk en spesiell drill i karbonlagrings-undersøkelser i Ketzin i 2007.
Foto: DDP/Michael Urban / Scanpix/AFPTester for resten av verden
Forskning på CO2-lagring har vært gjennomført i Ketzin siden 2004. 18 industrielle partnere og forskningsinstitusjoner fra ni ulike europeiske land er med i det EU-støttede prosjektet
. Også er samarbeidspartner i prosjektet.Siden sommeren 2008 har flere tusen tonn med CO2 blitt sprøytet ned i porøse bergarter 700 meter under jorda. Prosjektet i Ketzin er en test for lagring på land i storsatsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) på verdensbasis.
Se:
Forskerne gir ikke svar
– Men det er endel opplysningsproblematikk rundt dette, sier senterleder for CO2-senteret ved Institutt for energiteknikk (IFE), Harald Johansen.
For innbyggerne i Ketzin er bekymret. De nær 7000 som holder til i landsbyen ved elva Havel har liten informasjon om hva som kan skje med den konsentrerte gassen etter en stund. Og forskerne kan ikke gi svar.
– Jeg har ikke lyst til å rope ulv, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), Svein Knudsen.
Men han innrømmer at forskerne vet for lite.
– Noe av det kan være farlig og andre deler er det ikke. Men jeg tror det er viktig å ikke trekke for store slutninger om dette ennå.
(Artikkelen fortsetter under kartet)
Satser tungt i Norge
I Norge har regjeringen bestemt seg for å satse tungt på karbonfangst og -lagring framover. De ønsker å bli et foregangsland på feltet - og med 13 års erfaring fra StatoilHydros «Sleipner» har de kunnet stå fremst i de internasjonale klimaforhandlingene.
Ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen har StatoilHydro skilt CO2 fra naturgass siden 1996. Feltet var verdens første storskala-anlegg for deponering av CO2 under sjøen.
Les mer:
Da Statsbudsjettet for 2010 ble lagt fram viste regjeringen at de ønsker å fortsette å være i front med prosjekter som omhandler karbonfangst og -lagring. Olje- og energidepartementet fikk øremerket hele 3,5 milliarder kroner, til nettopp CCS.
Les også:
– Uaktuelt med lagring på land
Her hjemme har vi imidlertid lite sedimentære bergarter (vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter som grus, sand og leire, journ. anm.)
– Iallefall dypt ned i bakken, sier Johansen ved IFE.
Ifølge ham er det dermed nærmest uaktuelt å lagre CO2 på land i Norge.
– Til forskjell har de i Europa tykke sedimentære bassenger for lagring inne på land.
Forskere har tro på et CO2-deponi på Svalbard.
– Befolkningen setter seg på bakbeina
Johansen i IFE mener det er viktig å bygge fortrolighet og positive holdninger omkring CO2-lagring, og trekker fram et annet forskningsfelt, i Lacq i Sør-Frankrike.
– Det er mye irrasjonell tenkning rundt dette. Innbyggerne har gjennom 50 år vent seg til å bo på toppen av en rekke gassfelt med høyt trykk og farlige gasser som ble oppdaget på slutten av 50-tallet. Disse har over tid blitt nedprodusert til lavere trykk.
– Så kommer planene om å injisere begrensede mengder gass i det nærmest tomme feltet - og befolkningen setter seg på bakbeina.
Prosjektet i Lacq baserer seg på lagring 4 kilometer under bakken. Her er det også, ifølge Johansen, et sterkt undertrykk.
– Det lyder dermed som noe av det tryggeste man kan foreta seg. Men det er veldig vanskelig å formidle risiko og sikkerhet omkring disse onshore-prosjektene.
Les om flere prosjekt her:
– Diffuse, langvarige lekkasjer kan ikke bevises
Også miljøvernorganisasjoner har uttrykt sin bekymring for den nye teknologien. Greenpeace mener fangst og lagring av CO2 representerer et
, at det er dyrt, energitappende og risikabelt.De mener at menneskene ikke har noen erfaring med å lagre ting for evig, også de mener det er en fare for at CO2 som blir lagret under bakken kan lekke ut.
– Det er per i dag nærmest umulig å bevise lekkasjer. Massive utslipp vil man kunne overvåke godt, men diffuse, langvarige lekkasjer vil være vanskelig å bevise. Men disse vil nok også være harmløse, sier Johansen.
Håper på svar i Ketzin
Prosjektet til CO2SINK i Ketzin varer ut neste år, og håpet er at forskerne skal få svar på noen av spørsmålene de sitter med.
Johansen, som selv forsker på fangst og lagring tror ikke svarene kommer med det første.
– Vi må ta noen sjanser her og der. Så langt er mye av forskningen på transport og lagring basert på fjernobservasjoner og uklare bilder.
Johansen tror det trengs langsiktighet og en allsidighet innenfor forskningen for å utvinne teknologi.
Les mer:
– Kan ikke bli opptatt av detaljer
I den nyeste utgaven av tidsskriftet Science, argumenterer den amerikanske energiministeren Steven Chu om at det ikke finnes noen vei utenom undergrunnslagring av CO2.
Les lederinnlegget her:
Klimadirektør i Sintef, Nils Anders Røkke, vil poengtere at det å «lagre ting under jordoverflaten er temmelig sikkert.»
– Jeg vil også hevde at CO2-håndtering er nødvendig. Per i dag går all CO2 til værs. Derfor kan man ikke bli helt opptatt av detaljene og nanogrammene.
Røkke tror dessuten man lett kan designe seg ut av fangstanleggs-problemene.
– Jeg er sikker på at ny teknologi kan forsikre oss om at den er i stand til å ta hånd om produktene.
Men mens forskerne venter på svar må innbyggerne i Ketzin trå varsomt over en jord som stadig fylles av uønsket CO2.
HVA SYNES DU OM KARBONFANGST OG -LAGRING? Si din mening under.