Her skal de bo over 60 000 tonn flytende CO2

Knappe fire mil vest for Berlin ligger den lille landsbyen Ketzin. I fem år har innbyggerne trådt forsiktig, men ropt høyt om det de synes er skumle prosjekt ved det idylliske turismålet.

Les: Trenger 100 karbonfangst-prosjekt innen 2020

Tester for resten av verden

Forskning på CO₂-lagring har vært gjennomført i Ketzin siden 2004. 18 industrielle partnere og forskningsinstitusjoner fra ni ulike europeiske land er med i det EU-støttede prosjektet CO2SINK . Også Det Norske Veritas er samarbeidspartner i prosjektet.

Siden sommeren 2008 har flere tusen tonn med CO₂ blitt sprøytet ned i porøse bergarter 700 meter under jorda. Prosjektet i Ketzin er en test for lagring på land i storsatsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) på verdensbasis.

Se: Start of underground storage of CO2 in Ketzin

Forskerne gir ikke svar

– Men det er endel opplysningsproblematikk rundt dette, sier senterleder for CO₂-senteret ved Institutt for energiteknikk (IFE), Harald Johansen.

For innbyggerne i Ketzin er bekymret. De nær 7000 som holder til i landsbyen ved elva Havel har liten informasjon om hva som kan skje med den konsentrerte gassen etter en stund. Og forskerne kan ikke gi svar.

– Jeg har ikke lyst til å rope ulv, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), Svein Knudsen.

Men han innrømmer at forskerne vet for lite.

– Noe av det kan være farlig og andre deler er det ikke. Men jeg tror det er viktig å ikke trekke for store slutninger om dette ennå.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Satser tungt i Norge

I Norge har regjeringen bestemt seg for å satse tungt på karbonfangst og -lagring framover. De ønsker å bli et foregangsland på feltet - og med 13 års erfaring fra StatoilHydros «Sleipner» har de kunnet stå fremst i de internasjonale klimaforhandlingene.

Ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen har StatoilHydro skilt CO₂ fra naturgass siden 1996. Feltet var verdens første storskala-anlegg for deponering av CO₂ under sjøen.

Les mer: Derfor satser regjeringen på karbonfangst og -lagring

Da Statsbudsjettet for 2010 ble lagt fram viste regjeringen at de ønsker å fortsette å være i front med prosjekter som omhandler karbonfangst og -lagring. Olje- og energidepartementet fikk øremerket hele 3,5 milliarder kroner, til nettopp CCS.

Les også: Satser alle kort på fangst og lagring

– Uaktuelt med lagring på land

Her hjemme har vi imidlertid lite sedimentære bergarter (vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter som grus, sand og leire, journ. anm.)

– Iallefall dypt ned i bakken, sier Johansen ved IFE.

Ifølge ham er det dermed nærmest uaktuelt å lagre CO₂ på land i Norge.

– Til forskjell har de i Europa tykke sedimentære bassenger for lagring inne på land.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

– Befolkningen setter seg på bakbeina

Johansen i IFE mener det er viktig å bygge fortrolighet og positive holdninger omkring CO₂-lagring, og trekker fram et annet forskningsfelt, i Lacq i Sør-Frankrike.

– Det er mye irrasjonell tenkning rundt dette. Innbyggerne har gjennom 50 år vent seg til å bo på toppen av en rekke gassfelt med høyt trykk og farlige gasser som ble oppdaget på slutten av 50-tallet. Disse har over tid blitt nedprodusert til lavere trykk.

– Så kommer planene om å injisere begrensede mengder gass i det nærmest tomme feltet - og befolkningen setter seg på bakbeina.

Prosjektet i Lacq baserer seg på lagring 4 kilometer under bakken. Her er det også, ifølge Johansen, et sterkt undertrykk.

– Det lyder dermed som noe av det tryggeste man kan foreta seg. Men det er veldig vanskelig å formidle risiko og sikkerhet omkring disse onshore-prosjektene.

Les om flere prosjekt her: Guardian: Carbon capture and storage around the world

– Diffuse, langvarige lekkasjer kan ikke bevises

Også miljøvernorganisasjoner har uttrykt sin bekymring for den nye teknologien. Greenpeace mener fangst og lagring av CO₂ representerer et «falskt håp» , at det er dyrt, energitappende og risikabelt.

De mener at menneskene ikke har noen erfaring med å lagre ting for evig, også de mener det er en fare for at CO₂ som blir lagret under bakken kan lekke ut.

– Det er per i dag nærmest umulig å bevise lekkasjer. Massive utslipp vil man kunne overvåke godt, men diffuse, langvarige lekkasjer vil være vanskelig å bevise. Men disse vil nok også være harmløse, sier Johansen.

Håper på svar i Ketzin

Prosjektet til CO2SINK i Ketzin varer ut neste år, og håpet er at forskerne skal få svar på noen av spørsmålene de sitter med.

Johansen, som selv forsker på fangst og lagring tror ikke svarene kommer med det første.

– Vi må ta noen sjanser her og der. Så langt er mye av forskningen på transport og lagring basert på fjernobservasjoner og uklare bilder.

Johansen tror det trengs langsiktighet og en allsidighet innenfor forskningen for å utvinne teknologi.

Les mer: – Langt unna en løsning på CO2-håndteringen

– Kan ikke bli opptatt av detaljer

I den nyeste utgaven av tidsskriftet Science, argumenterer den amerikanske energiministeren Steven Chu om at det ikke finnes noen vei utenom undergrunnslagring av CO₂.

Les lederinnlegget her: Steven Chu i Science

Klimadirektør i Sintef, Nils Anders Røkke, vil poengtere at det å «lagre ting under jordoverflaten er temmelig sikkert.»

– Jeg vil også hevde at CO₂-håndtering er nødvendig. Per i dag går all CO₂ til værs. Derfor kan man ikke bli helt opptatt av detaljene og nanogrammene.

Røkke tror dessuten man lett kan designe seg ut av fangstanleggs-problemene.

– Jeg er sikker på at ny teknologi kan forsikre oss om at den er i stand til å ta hånd om produktene.

Men mens forskerne venter på svar må innbyggerne i Ketzin trå varsomt over en jord som stadig fylles av uønsket CO₂.

HVA SYNES DU OM KARBONFANGST OG -LAGRING? Si din mening under.