Havforskningsinstituttet om Oslofjorden: – Vi bør gripe denne muligheten

Før svømte både kveite og steinbit i Oslofjorden. I dag er du heldig om du ser en liten torsk. Men Havforskningsinstituttet er tydelige på hva som må til for å få økosystemet på finnene igjen.

Torsk, Oslofjorden, Verdens ende

FORSVINNER: I løpet av de siste 100 årene har all torskefisk i Indre Skagerrak blitt redusert med 86 prosent. Bildet er tatt ved Verdens ende på Tjøme.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Dersom vi ønsker å få tilbake fiskebestandene, og et rikt og intakt økosystem, så må vi endre på fiskeriet vi har i dag, sier forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) Even Moland.

Sammen med flere forskere står han bak en fersk rapport som peker på de største årsakene til et endret og ubalansert økosystem i Oslofjorden.

Her slås det fast at bruk av bunntråling er blant de viktigste påvirkningsfaktorene i fjorden gjennom de siste 100 årene.

– Langvarige trålte områder ser ut som en pløyd åker. Husene og gjemmestedene til sårbare og lokale fiskebestander blir borte, sier Moland.

Ser et mulighetsvindu

I hundre år har fiske med bunntrål pågått i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

Trålerne drar fiskenett med seg langs havbunnen. Det er tillatt i alle områder som er dypere enn 60 meter, med unntak av noen vernede korallområder.

Even Moland

IKKE FOR SENT: Even Moland, forsker ved Havforskningsinstituttet, sier det ennå ikke er for sent å restaurere økosystemet i Oslofjorden.

Målet er reker, men en oppsamlingspose gjør at også fisk over minstemålet blir fanget. I Indre Oslofjord blir all fisk som kommer med i trålen fanget.

I løpet tiden trålingen har pågått er all torskefisk redusert med 86 prosent i Indre Skagerrak.

Arter som uer, kveite og steinbit tok sine siste dykk i Indre Oslofjord før midten av 60-tallet.

I dag er større rovfisk, som torsk, sei, lyr og hvitting, et sjeldent syn.

– Fiskesamfunnet i Oslofjorden er fattig, og er preget av de mellomstore og småvokste fiskene. Som leppefisk og ulker, sier Moland.

I fjor vår ble døde ærfugl funnet i hopetall i Ytre Oslofjord. Analyser gjort av fuglene i ettertid viser at de var dødelig avmagret.

Død ærfugl i Hvaler nasjonalpark

SULTET: I fjor ble det funnet over 400 døde ærfugl på én måned i ytre Oslofjord. Analyser viser nå at de var dødelig avmagret.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Blåskjell er fuglenes favorittrett. En teori til avmagringen er at den økte andelen leppefisk spiser ærfuglens mat.

– Økosystemet er endret. Men det er rester igjen av det opprinnelige, som gjør at vi fortsatt kan gjenoppbygge og restaurere. Vi bør gripe denne muligheten nå, sier Moland.

Ulker Oslofjorden

VANLIGERE SYN: Mellomstore fiskearter, som ulker, er blitt vanligere i Oslofjorden fordi større rovfisk forsvinner.

Foto: Even Moland / Havforskningsinstituttet

Fremtidens økosystem

Hovedrapporten fra FNs Naturpanel i 2019 viser at nær 70 prosent av alle verdens havområder er endret av menneskelig aktivitet.

Overfiske fastslås som det største problemet.

Mindre fiskeaktivitet er også blant de viktigste tiltakene som Havforskningsinstituttet foreslår i rapporten:

  • Etablere flere nullfiskeområder, særlig viktige gyte- og oppvekstområder
  • Redusere omfanget av bunntråling
  • Etablere større trålfrie soner
Trålt havbunn

FATTIG: Havbunn i ytre Oslofjord etter tråling. Moland beskriver disse områdene i fjorden som fattige.

Foto: Kongsberg Maritime/ Frisk Oslofjord

Og tiltakene er ikke bare viktig for at de eksisterende artene skal få hente seg inn igjen, påpeker Moland.

Som følge av havoppvarmingen vil flere arter komme nordover, som kan ta med seg nye nøkkelfunksjoner og økosystemer.

– Områder som vi lar være i fred kan også være sikre landingsplasser for disse. Vi vet ikke hvem som bli vinnerne i fremtidens økosystem, men vi vet at vi skal ha et økosystem, sier han, og fortsetter:

– Å ta vare på fjordene og kystlinjene våre er derfor viktigere enn noen gang.

Lover plan til våren

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) lovet i fjor at en helhetlig plan for å bedre miljøet i Oslofjorden skulle komme i løpet av året.

sveinung rotevatn

HAR DÅRLIG TID: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier det haster med å få planen for Oslofjorden klar, og sier den kan legges på bordet til våren.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Hans forgjenger Ola Elvestuen (V) lovet at det samme skulle bli ferdig før 2020.

MDG stilte også denne uken spørsmål til statsråden om hvor det blir av planen.

– Tilstanden i Oslofjorden er ikke god. Jeg hadde et håp om at vi skulle bli ferdig med planen før jul, men det klarte vi dessverre ikke. Det er et stort tema som krever mye arbeid, sier Rotevatn.

Han lover likevel at planen skal bli klar i løpet av våren, men det er fortsatt for tidlig å avsløre hva de aktuelle tiltakene blir.

– Det er ingen tvil om at tråleaktiviteten er en av de store aktivitetene som påvirker Oslofjorden. Det er en av de tingene som blir vurdert nå, sier han.

Reketrål i Oslofjorden

PÅ JAKT: En reketrål i Oslofjorden. Det er blitt færre av disse gjennom årene fordi det er mindre fangst å få.

Foto: Even Moland / Havforskningsinstituttet

Fiskeridirektoratet vil foreløpig ikke svare på om det kan bli aktuelt å endre dagens tråleregler i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

– Vi er kjent med rapporten, men har ikke fått behandlet forslagene derfra, sier leder i reguleringsseksjonen Trond Ottemo, og viser til de siste tiltakene som ble innført i Oslofjorden i 2019, som blant annet forbyr torskefiske i gyteområdene.

Ottemo sier det blir relevant å se på nye tråleregler når den ventede planen fra regjeringen kommer.

Tips meg!

Sitter du inne med en sak som handler klima eller miljø, og som du mener NRK bør ta en kikk på? Send meg gjerne tips!