NRK Meny
Normal

– Man setter seg ikke på et fly dersom sjansen for å falle ned er 95 prosent

Bellona-leder Frederic Hauge er ikke overrasket, men skremt over konklusjonene i FN klimapanels nye rapport.

Silje Lundberg og Frederic Hauge

Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg og Bellona-leder Frederic Hauge svarte på spørsmål fra folk i forbindelse med at den femte klimarapporten ble lagt fram i Stockholm.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

– Dette handler ikke lenger om hva vi skal gjøre for våre barnebarn, men om oss selv og våre barn. Det vi trodde tok mye lengre tid, kommer mye raskere og mye kraftigere. Jeg tror dette blir en ordentlig vekker, sier Hauge.

Fredag svarte han og Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg på spørsmål folk har i forbindelse med at den femte klimarapporten ble lagt fram i Stockholm.

Konklusjonene fra klimapanelet var annet at atmosfæren og havet er blitt varmere, mengden snø og is har minket og havnivået har steget, samt at mengden drivhusgasser har økt.

Etter mye diskusjon ble forskerne også enige om at det er 95 prosent sannsynlig at klimaendringene hovedsakelig skyldes mennesker.

– Galskap å ta sjansen

– Det er veldig tragisk at vi gang på gang har måttet bruke mye tid på om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Nå håper jeg den nye rapporten en gang for alle kan legge debatten død, sier Lundgren.

En del av spørsmålene var fra personer som var kritiske til at klimaendringene er menneskeskapte, men mener at de er naturlige. Til det svarte Hauge:

– Jeg mener det er galskap å ta sjansen på det. Klimaforskningen blir sikrere og sikrere på at menneskene er hovedårsak bak den globale oppvarmingen. Man setter seg ikke på et fly hvis sjansen for å ramle ned er 95 prosent, sier Bellona-lederen.

I likhet med Hauge håper Lundberg at den ferske klimarapporten vil åpne flere klimaskeptikeres øyne.

– Positivt at klimaendringene er menneskeskapte

Mange av leserne som stilte spørsmål til Bellona og Natur og Ungdom var nettopp opptatt av løsningene på klimakrisa, og hva enkeltmennesket kan gjøre.

Thor Lanesskog lurte på hvordan vi selv kan bidra.

Han fikk servert en smørbrødliste fra NU-lederen:

  • La olja og gassen ligge – ikke åpne nye felt eller nye havområder for oljeindustrien.
  • Bruk oljefondet til investeringer i klimaløsninger og fornybar energi – og trekk oljefondet ut av investeringer i fossilindustrien.
  • Sats enda mer på kollektive løsninger så det er et reelt valg for folk å la bilen bli stående hjemme
  • Sats på teknologiutvikling for å få til enda større utslippskutt i industrien. Her kommer flere av de største punktutslippene i Norge fra.
  • Elektrifiser eksiterende felt på sokkelen. Da kan man kutte veldig mange tonn med CO2.

– Av og til blir det så dystert i klimadebatter, men det som er viktig å få fram er at vi kan gjøre noe med det nettopp fordi det er et menneskeskapt problem. Derfor finnes det også menneskeskapte løsninger, sier NU-lederen optimistisk

– Kan vi få biler som går på luft?

Andre spørsmål som gikk igjen var om det var lurt av regjeringen å legge ned gasskraftverket på Mongstad, om det er realistisk å erstatte olje med annen energi og kan vi få biler som går på luft.

– Luft kan faktisk være en av mange løsninger for hvordan vi skal skaffe nok energi til riktig tidspunkt i nullutslippssamfunnet, svarte Hauge.

Han forteller at luft kan brukes som energilager ved at man lagrer det under høyt trykk og bruker den til for eksempel å lade opp batterier gjennom at man lar den høyttrykte luften drive en dynamo, mens energien lagres i batteriet.

– Kanskje en dag har vi store bager med luft på bunnen av Nordsjøen, som er fylt ved hjelp av offshore vindkraft. Tyske RWE 83 Megawatts luftlager i en saltgruve i Tyskland, svarte Frederic Hauge.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.