NRK Meny
Normal

Slik skal kommunene tjene på CO2-kutt

Kommunene kan tjene seg rike på å selge kvoter.

Parkering forbudt

Det blir mer av dette dersom KS’ plan om kommune-kvoter får politisk gjennomslag. Det ønsker å gjøre det vanskelig for bilister i byene.

Foto: Colourbox

Kristin Granbo byline
Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Norge har høstet mye ros i København for sin ambisiøse kuttlovnad på 40 prosent innen 2020. Forutsetningen er en avtale på FN-toppmøtet neste fredag.

Ambisiøse Norge

Dersom denne planen mislykkes lover likevel sjefforhandler Hanne Bjurstrøm, på vegne av norske myndigheter, at Norge skal kutte 30 prosent i sine utslipp fra 1990-nivå innen 2020.

Under ser du flere kuttlovnader fra andre land. De viser kutt som skal gjennomføres innen 2020.

Utslippskutt innen 2020

Land

Utslippslovnad (fra 1990-nivå)

Australia

+ 13%

Canada

- 3 %

EU (27 land)

- 20 %

Island

- 15 %

Japan

- 25 %

New Zealand

- 10 %

Norge

- 30 %

Russland

- 25 %

Sveits

- 20 %

USA

- 7 %

- Kuttene må skje i kommunene

Det er foreslått at to tredeler av disse kuttene skal tas hjemme, Statens Forurensningstilsyn mener at halvparten av dette må finne sted i kommunene.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon har sett på måter for hvordan kommune skal fristes til, og ikke minst tjene på å hjelpe staten med å bli mer klimavennlig.

Forslaget innebærer salg av kvoter til staten fra kommunene. Utslippskuttene som gjøres lokalt skal på denne måten bli en vare som staten kan kjøpe.

Systemet har, ifølge KS selv, vekket stor internasjonal interesse hos lokale myndigheter i andre land.

I konferansesenteret Bella i København i dag, satt det representanter fra Frankrike, Sør-Afrika og vertslandet Danmark som sluttet seg til forslaget fra KS.

Rune Opheim i Civitas

Rune Opheim i Civitas viste en oversikt over hvor kuttene kan tas i norske kommuner.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Pris på effekt

Dette er planen:

Det skal nedtegnes en avtale som viser en oversikt over ulike tiltak, og effekten av disse. Det skal deretter settes en pris på hver av tiltakene i forhold til hvor store CO2-kutt de fører til.

KS og tankesmien Civita viste i dag en oversikt over hvilke tiltak det kan være snakk om. Noen av disse ser du under:

Systemet skal være frivillig, og legger ikke opp til noen ekstra utgifter for kommunene. Staten vil igjen stå fritt til å kjøpe kvoter, dersom prisene er konkurransedyktige.

I planen legges det dessuten opp til at alle tiltak som regnes som opplagte, ikke vil bli med i kvoteavtalen. Det betyr de utslippskuttene som kommunene uansett foretar seg, og ikke regnes som ekstra kutt-tiltak.

- Hva skjer når en klimaavtale kommer?

Spesialrådgiver i KS, Jørn Inge Dørum, tror forslaget vil sette fart i tiltak som ville tatt mye lengre tid uten slike insentiver.

- KS tar dette grepet for å begynne tankene rundt hva som vil skje i dét det ligger en ny klimaavtale på bordet.

Dørum mener kommunene helt klart vil bli en stor del av denne avtalen.

Tredjepart foretar kontroll

Tanken er at kommunene skal få betalt for tiltakene når de er fullført, og har bidratt til kutt.

- Det er en selvstendig og utenforstående tredjepart som skal stå for kontrollen av kuttene, forklarer Dørum.

Det er også disse som skal bekrefte at tiltakene er gjennomført tilfredsstillende.

Boliger ved kollektiv trafikk

Nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe

Nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe.

Foto: Kristin Granbo / NRK

- Vi ønsker langsiktige planer, som tar i bruk mer av sentrum. Vi skal ha gode, tette boligområder - og samle boligområder, næring og en grønn struktur sier nestleder i KS Bjørg Tysdal Moe.

Tysdal Moe er også varaordfører i Stavanger kommune og nylig utnevnt som velferdspolitisk talskvinne for Europas kommuneorganisasjon.

Hun nevner gode tiltak som er gjort i vertslandet Danmark, hvor en strøm av syklister hver dag benytter seg av brede og god utbygde sykkelstier gjennom hele byen.

- Men Norges budsjett legger ikke opp til særlig stor utbygging av sykkelstier?

- Det er derfor viktig for oss i kommunene at staten legger inn penger for at vi kan kunne gjennomføre disse planene, sier hun.

KS mener systemet med kommunekvoter kan være i gang allerede fra 2011.

Les også: Norsk industri slipper å betale for klimakvotene

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.