Fem ting du må vite om den første uka i Glasgow

Det er en uke igjen til forhandlere og politikere i Glasgow skal være ferdige. Målet er å få på plass de siste bitene av verdens viktigste klimaavtale og ta grep for å begrense klimaendringene.

Mens forhandlingene pågår har det kommet en rekke gode nyheter for klimaet.

Men en rød tråd gjennom klimatoppmøtets første uke, er at store utslippsland ikke blir med.

En redning for skogen – uten skoggigant?

Verdens skoger gjør et stort bidrag for klimaet. Trær fanger og lagrer CO₂ helt naturlig. Men hugges skogen ned, frigjøres karbon, og utslippene bidrar til å varme opp kloden.

Da toppmøtet startet lovet 100 land å stanse avskogingen innen 2030. De 100 landene har 86 prosent av verdens skoger.

Dagen etter toppet tolv land, deriblant Norge, satsingen med å love 105 milliarder kroner til å beskytte verdens regnskoger de neste fire årene.

Men så gjorde Indonesia, som var med på begge avtalene, tilsynelatende helomvending.

Få dager etter at avtalen ble undertegnet, sa Indonesias miljøminister at planen mot avskoging er «upassende og urettferdig». Klimakutt og bevaring av skog må ikke stå i veien for landets utvikling, mener hun.

Nå tar miljøministeren til orde for å endre ordlyden i den historiske avtalen.

Indonesia er blant de tre landene i verden med mest skog.

Stans i kull – uten kullgiganter

Mer enn 40 land ble i Glasgow enige om å ikke bygge nye kullkraftverk, og å fase ut kullkraften de har i dag. Også denne uttalelsen mangler underskrifter fra de viktigste landene.

Verken Kina, USA, Australia eller India er med. De fire landene står for nesten halvparten av hele verdens utslipp av CO₂.

Størst av dem, målt i CO₂-utslipp, er Kina. Mens verdens utslipp falt i koronaåret 2020, fortsatte Kinas utslipp å øke. I år vil landet stå for over 30 prosent av alle verdens CO₂-utslipp, ifølge en ny analyse.

Store deler av utslippene kommer fra nettopp kull, og fortsatt har landet planer om å bygge titalls nye kullkraftverk. Ifølge Global Carbon Project ligger Kina an til å slå sin forrige rekord i kullforbruk fra 2013 i år.

Norsk prestisjeprosjekt i stampe

Norge og Singapore har sammen fått ansvar for å løse en av de virkelig store flokene på klimatoppmøtet: Å lande et regelverk for kjøp og salg av klimakvoter.

Kvotene gjør at land kan betale for utslipp, slik at tilsvarende utslipp kuttes i andre land. Arbeidet med et nytt regelverk for kvotehandel stoppet opp da landene sist møttes til klimatoppmøte i Madrid, og foreløpig er det liten bevegelse i Glasgow.

Uenigheten dreier seg om en slags kvoteskatt – en andel av kvotehandelen som skal gå til klimatiltak i fattige land. Flere utviklingsland ønsker å gjøre denne skatten mer omfattende. EU er blant dem som stritter imot og heller vil love mer klimabistand til landene, ifølge Bloomberg.

I kveld reiser Barth Eide tilbake til Glasgow for å forsøke å løse opp i disse folkene.

Høynivå uten topputslippere

Britenes statsminister Boris Johnson hadde invitert verdens ledere til å åpne konferansen. USAs president Joe Biden har både før og under møtet lagt press på andre land for å trappe opp innsatsen.

Men også her glimret flere land med store utslipp, med sitt fravær.

Verken Kina, Russland, Brasil eller Irans ledere møtte opp. Alle fire er blant de ti landene i verden med størst utslipp. Lederne for andre store utslippere som Mexico og Sør-Afrika droppet også å møte opp i Glasgow.

Landene sender delegasjoner som deltar i forhandlingene. Men flere – inkludert Biden og Johnson – reagerer på signalene det sender når disse landenes øverste ledere uteblir fra møtet.

Nye klimamål gir håp

Hovedmålet med Glasgow-toppmøtet er å holde det viktigste målet fra Parisavtalen: Å unngå at jorda blir mer enn 1,5 grader varmere enn den var før industrialiseringen. Til tross for utfordringene, bidrar initiativene over til det.

Og under åpningen kom det nyheter fra en stor utslippsnasjon. Etter USA og Kina er India det landet som slipper ut mest klimagasser i dag. For første gang har de nå lovet et mål om det som kalles netto-null utslipp.

Det betyr at landet innen 2070 ikke skal slippe ut mer klimagasser enn det klarer å ta fange opp igjen.

2070 er lenge til – særlig i klimasammenheng. Verden må jobbe mot netto-null i 2050 om vi skal ha sjans til å nå 1,5-gradersmålet.

Men nyheten fra India og andre mål som er meldt inn før møtet, monner. Før toppmøtet lå verden an til en oppvarming på 2,7 grader. Nå kommer det anslag om at 1,8 eller 1,9 grader er innen rekkevidde.

Det vil si, hvis alle landene gjør alt de har lovet.