Fem ting du bør vite om isbjørnen

Et varmere klima har forandret hjemmet til isbjørnen. Hvor bekymret bør vi være?

isbjørn

KONGEN: På Svalbard er det isbjørnen som regjerer.

Foto: Arne Nævra

Isbjørnen er blitt selve symbolet på klimaendringer. Bilder av utsultede bjørner som klamrer seg til små isfjell kan skape bekymring hos de fleste.

Men er det egentlig så ille? Vi har sjekket hvordan det står til med isbjørnene på Svalbard.

Her er fem ting å vite om isbjørn og klimaendringer.

1. Antall bjørner er stabilt

Isbjørn under nordlyset

DRONNINGEN: En isbjørnbinne med to unger på tur på Svalbard

Foto: Roie Galitz

Først en god isbjørn-nyhet:

Før 1973 var det lov å skyte isbjørn på Svalbard. Da ble det felt i snitt 300 bjørner i året.

Så ble det ulovlig med bjørnejakt. Etter det vokste bestanden kraftig helt frem til 1980-tallet.

Sannsynligvis har bestanden på Svalbard endret seg lite, eller økt noe, også i årene etter.

I andre deler av Arktis er det variasjoner i bestanden, men ingenting tyder på at det blir færre bjørner på Svalbard.

Ifølge forskerne bor det rundt 3000 bjørner i Barentshavsområdet. Rundt 300 av disse bor på selve Svalbard.

2. Det vil ikke vare

Isbreene smelter

IKONISK BILDE: Fotografen Arne Nævra har lenge vært bekymret for situasjonen på Svalbard. Klimaendringene er spesielt store der, og han mener at isbjørnen vil forsvinne herfra etter hvert. Dette bildet ble tatt i august 2005.

Foto: Arne Nævra

Men så til noe som ikke er like hyggelig:

Forskerne tror nemlig ikke at bjørnene vil klare seg like bra fremover. Det sier Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt. Årsaken er et varmere klima.

Dette har ikke enda påvirket bestanden i stor grad, men om oppvarmingen fortsetter på samme måte forventes det at antallet bjørner i Arktis vil synke med nærmere 30 prosent innen 2050.

Slik kan klimaendringer påvirke bjørnens liv:

3. Isen forsvinner

Sjøisen sprekker opp

HAVIS: Om få tiår vil store områder være isfrie i Arktis.

Foto: Marcos Porcires / UNIS

Isbjørner er avhengige av et isdekt polhav. Her jakter de på sel som oppholder seg på isen. Særlig om våren når selene kaster (føder), benytter bjørnene muligheten til å fete seg opp på de sårbare selungene.

Men når isen smelter blir det vanskeligere å jakte. Mindre is betyr mindre sel, fordi selen ikke finner et passende sted å føde. Da må bjørnene bruke mer tid i vannet i jakt på dem.

Isbjørner dominerer på isen, men i vannet har selen overtaket.

4. Må svømme lengre

Isbjørn

SVØMMETUR: Isbjørner presterer bedre i vannet enn tidligere antatt.

Foto: Mats Grimsæth

Ved flere tilfeller har bjørner på Svalbard blitt observert på svømmeturer på mer enn 100 kilometer. Den lengste turen var på 280 kilometer.

I tillegg til å ha gode svømmeevner, kan bjørnene oppholde seg i vannet i opptil fire dager i strekk.

Dette viser at dyrene er gode på å tilpasse seg. Bjørnene har ikke latt seg vippe av pinnen enda.

Men lange svømmeturer har en høy kostnad. Det tar mye energi fra bjørnen: Å svømme i fem døgn tar like mye energi som tre ukers gange.

Dersom avstandene i fremtiden blir større, kan svømmingen bli en stor påkjenning.

5. Bjørnene spiser egg

Isbjørn spiser egg

EGGJAKT: En isbjørn forsyner seg av et fuglerede.

Foto: Jouke Prop / Arctic Centre, University of Groningen

Som nevnt kan tilgangen til ringsel, bjørnens favorittmat, bli dårligere når isen forsvinner.

Mindre sel betyr mindre fett, og fett er viktig for bjørnen. Det isolerer mot kulde og fungerer som et energilager.

Men isbjørnen har funnet andre muligheter. I noen områder er fugler, egg og tare lettere tilgjengelig enn sel.

– Isbjørn blir nå oftere observert i fuglekolonier om sommeren, sier Børge Moe ved Norsk institutt for naturforskning.

Men det er neppe nok egg til alle bjørnene på Svalbard. I enkelte år har opptil 90% av reirene blitt tømt for egg i en koloni, forteller Moe.

Ett egg fra en ærfugl veier omtrent 100 gram. En voksen ringsel veier rundt 70 kg. Det skal mange egg til for å kompensere for en ringsel.