EU med strengere kleskrav – kun de mest bærekraftige varene skal selges i Europa

Onsdag kom EU-kommisjonen med sin nye strategi for tekstiler.

Dette er en del av EUs første sirkulærøkonomipakke – som foreslår nye regler for hvordan EUs produkter skal bli mer sirkulære, miljøvennlige og energieffektive.

Her strammer kommisjonen også til kravene for klær og andre tekstilvarer.

– Det er på tide å sette en stopper for bruk og kast-modellen som er så skadelig for planeten, helsa og økonomien, sier EU-kommisjonens visepresident og klimaansvarlig Frans Timmermans i en pressemelding.

– Dagens forslag skal sørge for at kun de mest bærekraftige produktene selges i EU, fortsetter han.

Utvidet produsentansvar, krav til at klærne skal holde lenger, og kunne resirkuleres og repareres, er bare noen av tiltakene kommisjonen la på bordet.

Dette imponerte likevel ikke professor og tekstilforsker Ingun Grimstad Klepp ved Oslo Met.

– Vi ser at de virkelig store problemene ikke adresseres. Med dette mener jeg mengden tekstiler som importeres til EU, Europa og Norge, sier Klepp.

Strammer grepet

Hver europeer kaster 11 kilo klær årlig, ifølge EU.

Knappe én prosent av dette blir resirkulert. Mesteparten havner på søppelfyllingen, eller går til forbrenning – noe som forårsaker store klimagassutslipp.

EUs Green Deal, såkalte «grønne giv», har som mål å bli karbonnøytrale innen 2050. I tillegg jobber unionen for å kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030.

Målet i den nye strategien er derfor tiltak som skal bidra til at klesindustrien hjelper å nå milepælene.

Her er noen av de viktigste tiltakene:

• Nye krav til økodesign: Det settes et minimumskrav for hvor mye resirkulert materiale et produkt skal inneholde. Dette skal gjøre at tekstilene lever lenger, og blir lettere å reparere og resirkulere.
• Et digitalt produktpass: Dette skal inneholde obligatorisk informasjon om produktet, og bidra til tydeligere informasjon om tekstiler.
• Sterke grep om grønnvasking: Kommisjonen vil styrke reglene som skal beskytte forbrukere når de handler.
• Mikroplast: Det skal rettes tiltak mot blant annet produksjonsprosess, forvask, merking, rettet mot å minimere mikroplast i tekstiler.
• Større produsentansvar: Kommisjonen skal sørge for at tekstilprodusentene må ta med ansvar for varene, og skal i tillegg innføre økonomiske insentiver for å gjøre tekstilene mer holdbare.
• Forbud mot ødeleggelse: Under visse betingelser vurderer EU å forby ødeleggelse av usolgte tekstilvarer.
• Økt støtte til forskning, innovasjon og investering: Til dem som jobber for å utvikle hvordan bransjen kan bli mer klima- og miljøvennlig.
• Tekstilavfall: Jobbe med utfordringene knyttet til eksporten av klær og tekstil som søppel.

NRK har tidligere skrevet om hvordan EU allerede har bestemt at alle EU-land, inkludert Norge, må ha et eget system for separat innsamling av tekstilsøppel. De færreste er i nærheten av å nå dette målet.

Savner fokus på forbruk

Ingun Grimstad Klepp har forsket på tekstiler i over 20 år, og er professor i teknologi og bærekraft ved Oslo Met.

Hun er glad for at EU nå setter tekstiler, klima og miljø på dagsordenen, og sier det ligger mye arbeid bak å utvikle politikk på området.

– Likevel er det dessverre ikke en god strategi, sier hun, og viser til at det største problemet er at det produseres og kjøpes for mye klær.

– Mange av delene strategien ser for seg som gode, vil ikke få effekt, fordi mengde ikke tas med i regnestykket. Det hjelper ikke å reparere mer, hvis du stadig kjøper mer nytt, sier Klepp, som ønsker at folks forbruk skal bli tatt mer på alvor.

Videre drar Klepp frem at hun savner fokus på lokalproduserte varer. Hun stiller også spørsmål ved hvordan andelen av mikroplast i tekstilene skal ned, dersom ikke produksjonen skal ned.

– Det handler om fromme ønsker om å be næringen endre seg. Uten å stille faktiske krav, sier Klepp.

Mener det er noe bransjen har savnet

Linda Refvik er leder i NF & TA (Norwegian Fashion and Textile Agenda).

De er en næringsklynge for mote- og tekstilindustrien i Norge, og har partnere som Hennes & Mauritz, Ikea, Kid og Bergans.

Refvik sier de er veldig fornøyde med EUs nye kleskrav, og plukker det økte produsentansvaret ut som det viktigste.

– Vi tror dette vil gi likere konkurransevilkår. Vi er en del av en global bransje, og det at noen går foran og forteller hva vi skal gjøre i et større perspektiv er avgjørende for hele næringen, sier hun.

– Hvorfor har ikke dere som næring gjort dette selv?

– Vi har allerede startet å jobbe med en del av disse initiativene som kom i dag. Men det må offentlig regulering til dersom man skal få de store forandringene på plass, sier Refstad.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) synes EU kommer med ambisiøse og gode grep, og sier de vil følge strategien opp i Norge.

– Derfor vil jeg invitere relevante norske aktører til et innspillsmøte i nær framtid. I tillegg vil Miljødirektoratet nå legge strategien fra Kommisjonen ut på nasjonal høring, sier Eide til NRK.

– Et viktig skritt bort fra «fast fashion»

På Oslo Met klipper og syr studentene Emma Grønning Bergem og Thorstein Fretheim flitting i ulike stoffer.

De går begge på kunst -og designlinjen, der de lærer om den komplekse klesindustrien.

– Jeg har ikke hatt samvittighet til å kjøpe meg noe nytt siden jeg begynte på dette studiet. Vi lærer så mye om bevissthet, og konsekvensene av denne bransjen, sier Bergem.

Både hun og Fretheim er enige i at onsdagens EU-pakke er en viktig start, for å så grønne spirer i en grå industri.

– Hele verdikjeden er feil som den er i dag, og hele bransjen må endres. Det holder ikke at de som produserer gjør dette annerledes, hvis ikke vi som forbrukere også går gjennom en endring, sier Fretheim.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener EU-kommisjonens nye grep for å endre klesindustrien, vil gjøre det lettere å være en grønn shopper.

– Dette er en klesgavepakke fra EU, som tar et grundig oppgjør med bruk og kast av klær, sier Riise.

Hun legger til at dette vil tvinge kleskjedene til å ta større ansvar enn de gjør i dag.

– Klær skal ikke lenger designes for dynga, men for å vare. Det er et viktig skritt bort fra «fast fashion» og overforbruk. Nå er det endelig slutt på at kleskjedene kan ødelegge fullt brukbare klær og de må ærlige om hvor mye klær de ikke får solgt, sier Riise.