Tidligstartspengene, som skal begynne å deles ut allerede neste år, er EUs bidrag til de 5–7 milliarder euroene EU mener er nødvendig for å sparke i gang klimatilpasning i u-landene så fort som mulig.
Pengene var høyt på dagsorden da de 27 EU-lederne møttes til årets siste toppmøte i Brussel torsdag. Det var ventet at en konkret sum ville bli kunngjort i løpet av kvelden, for å gi et positivt innspill til det pågående klimatoppmøtet i København.
- Les også:
- Les også:
Spredte bidrag
Pengesummen vil bestå av frivillige bidrag fra medlemslandene, hvorav noen allerede er behørig presentert. Sverige vil bidra med 750 millioner euro til slike prosjekter de neste tre årene, Nederland 300 millioner, mens Storbritannia har satt av 883 millioner euro.
Danmark, Belgia og Finland bidro torsdag til å øke summen med bidrag på mellom 100 og 160 millioner euro, selv om det danske bidraget var en omdisponering av penger allerede lovet til klimasatsing.
Men trolig vil ikke alle landene bidra til satsingen det svenske EU-formannskapet har oppfordret til, ikke minst har flere østeuropeiske land vist til sin svært anstrengte økonomi som følge av finanskrisen.
– Vi har oppfordret alle land de siste ukene, dagene og timene til å komme opp med i hvert fall et lite bidrag. Vi er selvsagt klar over at enkelte land er under et ekstremt økonomisk press, men selv små bidrag kan vise at alle EU-land vil bidra, sa den svenske Europa-ministeren Cecilia Malmström før møtet.
- Les også:
- Les også:
Gresk krise
Finanskrisen rykket imidlertid høyt opp på dagsorden da møteverten, den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt, tok imot sine kolleger torsdag kveld.
Illevarslende rapporter om at EU-landet Hellas kan være på randen av en regelrett konkurs bidro til det.
– Det som vi ser i Hellas, er problematisk. Men det er i hovedsak et innenriksproblem, som krever nasjonale vedtak, sa imidlertid Reinfeldt, som tilsynelatende ikke ville la noen gresk tragedie overskygge de andre sakene på møtet.
– Det finnes 27 EU-stater med underskudd i sine budsjetter. Og vi har regler for hvordan man håndterer dem, la han til.
Den britiske statsministeren Gordon Brown og den franske presidenten Nicolas Sarkozy kom til toppmøtet med felles ideer om å innføre en egen skatt på bonuser for toppledere, noe Brown allerede har innført.
- Les også:
Men mange, ikke minst det tyske regjeringspartiet FDP, er sterkt imot lignende tiltak på europeisk nivå. CDU-forbundskansler Angela Merkel nøyde seg imidlertid med å kalle forslaget for «sjarmerende» før avreise til Brussel torsdag.
Det fransk-britiske utspilles tolkes imidlertid av mange som en regelrett fredspipe etter at Sarkozy offentlig kalte britene for «tapere» da franskmannen Michel Barnier ble tildelt den tunge posten som EUs finanskommissær i den påtroppende EU-kommisjonen.
- Les også:
– Ikke 30 prosent
Blant klimaforkjempere har det vært håp om at EUs toppledere vil øke sitt bud for utslippskutt i løpet av toppmøtet for å blåse nytt liv i de pågående København-forhandlingene. Flere, blant dem et stort flertall i EU-parlamentet, mener EU bør øke fra 20 til 30 prosents kutt innen 2020 basert på 1990-nivåer, uavhengig av hva andre gjør.
Reinfeldt mener imidlertid fortsatt at dette kun vil bli gjort hvis de andre landene legger tilstrekkelig store kutt på bordet i København, noe han sier foreløpig ikke er tilfellet.
– Det finnes også ønsker om ikke å øke i det hele tatt, så vi må diskutere hva det er vi mener når vi sier at dette er et tilbud til andre utviklede deler av verden om å legge sine tiltak på samme nivå, sa Reinfeldt på vei inn til møtet.