Derfor tok klimasaken fyr i valgkampen

Verdens oppmerksomhet var nylig rettet mot disse dresskledde herrene. Kamera gikk. Bildet var blast. De bladde i papirer og stirret i manus. Ramset først opp navn og serverte lang takketale.

De skulle legge frem budskapet fra FNs klimapanels sjette hovedrapport. Etterpå kom kritikken mot den digitale seansen.

NRK har bedt retorikk-ekspert Jens E. Kjeldsen vurdere formidlingen av et av klodens viktigste budskaper. Han er ikke nådig.

– De brukte veldig lang tid på å snakke om seg selv, før de kom til det avgjørende. De undergraver både budskapets troverdighet og egen viktighet. For at noen skal tro på det du sier, må de også tro på deg som karakter, sier Kjeldsen.

«En tapt mulighet»

– Det var sørgelig å se dette produsert og kommunisert så skremmende dårlig, på et så avgjørende tidspunkt.

– De burde med en gang fortalt oss hva som skiller funnet i denne nye rapporten fra det de vet fra før. Betydningen for oss. Hvilke endringer vi alle står ovenfor. Og at vi nå vet med mye større sikkerhet. For jo sikrere du vet noe, jo større grunn til å handle.

Han sammenlikner også med koronasaken.

– Der ser vi statsledere, ministre og sentrale myndighetspersoner linet opp rundt talerstoler i dypt alvor. Det er symbolsk tungt. Det alvorlige innholdet avspeiles i uttrykket. I sterk kontrast til hvordan klimarapportens budskap ble presentert, sier Kjeldsen.

Kjeldsen kaller øyeblikket «en tapt mulighet» for FNs klimapanel. Han tror de kunne fått enda mer fart på den globale oppmerksomheten med proffere formidling.

Riktignok tok klimasaken fyr i den norske valgkampen. Den norske pressekonferansen i regi av Miljødirektoratet blir av flere fremholdt som langt bedre. Kjeldsen trekker også frem flere andre årsaker til at klimasaken er varm nå.

Europa i flammer

– Saken har modnet i folks bevissthet. Noe er i ferd med å skje. Vi er bearbeidingsfasen. På glid mot handling. Flere har kommet dit at: enten løser vi problemet. Eller så løser vi det ikke, sier professoren.

Europa står i brann, rammes av dødelig rekordvarme, folk drukner i flom. Kjeldsen påpeker at mediene har vist disse skremmende bildene og løftet klimasaken under valgkampen. Bilder av fjerne isfjell og isbjørner fortapt på isflak er byttet ut med skrekkbilder fra ferieområder.

Kjeldsen er ikke tvil om at disse visuelle inntrykkene har beveget oss og gjort klimasaken glovarm. Men hvor lenge vil det vare?

– Redd saken kjølner

Elisabeth Bergskaug tar master i klimajournalistikk. Hun er redd klimasaken kjølner idet valgkampen stilner. Bergskaug påpeker at dekningen av klima går i bølger, med topper rundt katastrofer, valg, klimatoppmøte eller Greta Thunberg-utspill.

– Siden dekningen ikke er konstant og ikke ofte nok gir de store sammenhengene, faller klimasaken ut av folks bevissthet, sier hun.

Bergskaug kom nylig med skarp kritikk mot medier og politikere i kommentar i Vårt Land. Hun trakk frem at da koronakrisen var et faktum, så fylte koronareportere på heltid mediene med pandemi-stoff hver dag.

«Klimakrisen burde være forsidestoff så å si hver eneste dag, ikke bare (kanskje) når FNs klimapanel lanserer nye rapporter, eller det brenner i et overopphetet Europa.»

Nå vil hun se flere slike forsider resten av året:

Bergskaug mener klimakrisen er mer alvorlig enn det norsk politikk og mediedekning gjenspeiler.

– Det er på tide at våre folkevalgte tar samme ansvar i møte med klimaendringene som koronaen. Konsekvensene av klimakrisen er mer alvorlige og mer langvarige, mener Bergskaug.

Men hvordan er budskapet i klimarapporten tilrettelagt for dem som skal bestemme?

«Gammeldags formidling»

Klimaforsker Rasmus E. Benestad mener innholdet er sterkt.

– Men formidlingen er gammeldags, sier han.

Benestad fremhever at klimapanelet organiserte et møte i Oslo for flere år siden for å styrke kommunikasjonen. Der var anbefalingen å støtte seg mer til drevne forskningsskribenter. Samtidig skulle forskerne få bedre skolering.

I sin blogg på nettstedet RealClimate går Benestad løs på «summary for policymakers.». Det som i rapporten er oppsummeringen for beslutningstakere.

– Det er så tungt at selv jeg sliter med å lese mer enn par sider, sier han til NRK.

Ikke enige i kritikken

I en e-post til NRK forklarer Jonathan Lynn, kommunikasjonssjef i FNs klimapanel at de ikke er enige i kritikken. Fremleggelsen av rapporten har satt seerrekord og fått medieoppslag verden over. Det viser at stilen ikke var et hinder for å nå publikum.

Klimapanelet har arbeidet for å bedre kommunikasjonen sin siden et møte i Oslo i 2018. Om selve innledningen var preget av formaliteter, var de neste presentasjonene mer effektive, påpeker Lynn. Presentasjonene var godt forberedt og uten vanskelige figurer.