NRK Meny
Normal

Baste (81) og Kristina (18) skal gi klimaråd til FN

81 år gamle Baste Hannisdal vil friskmelde aluminium. 18 år gamle Kristina Valheim Stiauren vil stoppe all oljeboring. Sammen skal de overbevise verdens ledere.

fotomontasje forurensning hannisdal stiauren

Kristina Valheim Stiauren og Baste Hannisdal skal ytre sine meninger under folkets klimamøte i Oslo.

Foto: JOEL SAGET / AFP

Sammen med flere tusen verden over skal Hannisdal og Valheim Stiauren sette dagsordenen forut for klimatoppmøtet i København i desember.

26. september møtes 100 ukjente i Folkets Hus i Oslo for det verdensomspennende møtet World Wide Views on Global Warming (WWVGW).

– Mannen i gata må ta konsekvensene

– Tanken bak møtet er å la befolkningen i alle verdens land få uttale seg om spørsmål som vil være sentrale ved klimatoppmøtet i København (COP15) i desember, forteller prosjektleder i Teknologirådet , Jon Fixdal.

Temaene og arbeidet forut for tidligere klimakonferanser har vært forbeholdt klimaeksperter og politikere.

– Men det er jo mannen i gata som må leve med de avgjørelsene som blir tatt ved toppmøtet, så det er naturlig at de også får ta del i beslutningene, sier Fixdal.

Deltakerlandene håper initiativet bidrar med et demokratitilskudd til de internasjonale klimaforhandlingene.

«Eventyret om det grønne metallet»

81-åringen fra Sunndalsøra kommer til Oslo med en egen agenda i kofferten.

– I mange år har jeg jobbet med å få en forståelse av at aluminium produsert i biler bidrar til å senke CO2-utslipp.

I avhandlingen «Eventyret om det grønne metallet» har Hannisdal lagt fram tall som viser at dersom man bytter ut 100 kilo stål i hver og en av verdens biler med aluminium, vil utslippene reduseres med sju prosent.

81-åringen forteller at han har brukt mesteparten av sin pensjonisttilværelse, nærmere 20 år, til arbeid med klimaet.

– Hvorfor er dette så viktig for deg?

– Det er jo en av verdens viktigste problemer per i dag. Jeg ønsker ikke at mine barnebarn skal oppleve oversvømmelser og ødeleggende stormer i framtida, sier Hannisdal.

– Tro på at vi kan gjøre mye

Han er den eldste av de 102 påmeldte til den norske delen av folkemøtet 26. september.

– Det er representanter fra Svalbard og alle fylker. I gruppen har vi alt fra studenter, lærere og bønder, og jenter og gutter, kvinner og menn i alderen 18-81 år, sier Fixdal.

Blant de yngste er Kristina Valheim Stiauren fra Gjøvik. Men 18-åringen er langt fra fersk i klimadebatten.

Hun har nemlig vært leder av Natur og Ungdom i Gjøvik, og er aktiv i Miljøpartiet De Grønne.

– Jeg meldte meg på møtet i Oslo fordi jeg vil være med å påvirke, og jeg har troen på at vi kan gjøre mye, sier Valheim Stiauren.

Global «folkehøring»

Jon Fixdal

Prosjektleder Jon Fixdal.

Foto: Teknologirådet


Det har aldri tidligere blitt gjennomført en så omfattende «folkehøring» i global skala.

40 land er nå finansiert til å delta på møtet som skal huse 100 personer i hvert av de ulike landene.

Tidlig lørdag morgen begynner møtet i New Zealand, som er det landet der verdensdagen starter først blant alle deltakerne, før California i USA blir siste til å dele sine funn.

Blant landene som skal delta er Australia, Brasil, Indonesia, Kenya, Kina, Mosambik, Sør-Afrika og Uruguay. I tillegg deltar en rekke europeiske land og fem amerikanske delstater.

Svarene samles, telles og legges ut på nettet, hvor de vil bli tilgjengelig verden rundt til inspirasjon, sammenligning og formodentlig veiledning til verdens statsledere

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim støtter prosjektet, og Utenriksdepartementet i Norge har bidratt med økonomisk støtte til folkehøringene i Brasil, Indonesia og Mosambik.

– Norge må ta på seg skylda

– Vi har nesten ikke gjort noen ting siden Brundtlandkommisjonen ble opprettet i -83. Jeg har lyst til å snu hele forbrukersamfunnet på hodet, sier Valheim Stiauren, som gleder seg stort til å møte andre klimakjempere i Oslo.

Hun sier at hjertesakene hennes er full stans i oljeboring, satsing på fornybar energi og vern om regnskogen. Og 18-åringens største frykt for framtida er at andre skal lide for luksussamfunnet vårt.

– Jeg mener vi må lære oss å ta skylda for mye av utslippene også utenfor Norges landegrenser. Det er jo nettopp vårt forbruk her i lille Norge som gjør at det må opprettes nye kullkraftverk i Kina hele tiden.

Samme spørsmål i alle land

26. september samles de rundt 100 deltakerne i Folkets Hus i Oslo. Her blir problemstillingene presentert i plenum før spørsmålene skal diskuteres og besvares.

Underveis i løpet av denne dagen laster hvert land opp sine «funn» og resultater på en felles nettside der man kan følge med og sammenligne sine anbefalinger til politikerne.

– Tema, spørsmål og selve prosessen på dagen skal være den samme i alle deltakerlandene. Det vil dermed være meget spennende å se hvilke ulike resultater man kommer fram til. Kanskje vil man se at det er regionale forskjeller eller likheter, kanskje vil man se ulike syn i Asia og Europa, eller alternative syn fra de vestlige landene sammenlignet med utviklingslandene, sier Fixdal.

Svarene gruppen som helhet kommer fram til skal så overrekkes delegasjonen som reiser til København.

I tillegg skal verdensgruppen fra WWVGW samles i Danmark i oktober for å skrive en sluttrapport som skal presentere alle landenes samlede resultater i desember.

Om politikerne og de norske delegatene tar Kristina og Bastes innspill til etterretning gjenstår å se.

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.