NRK Meny
Normal

Hillary Clinton kunne ikke svare på NRKs spørsmål

Amerikanerne stritter imot en avtale uten ordet "burde". Men hvorfor, det kunne ikke Hillary Clinton svare NRK.no på i dag.

Hillary Clinton i København

- Jeg sitter her oppe, sier Hillary Clinton til NRK.no og gestikulerer til fotografene.

Foto: Olivier Morin / Scanpix/AFP

Kristin Granbo byline
Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Amerikanerne har strittet i mot en avtaletekst som bruker ordet "skal" om blant annet utslippskutt i hjemlandet. Isteden skal det stå "burde". Men hva betyr det egentlig når de er tilbake i USA?

Overrasket med besøk

Utenriksminister Hillary Clinton kom i dag på overraskelsesbesøk til den danske hovedstaden.

Etter at forhandlingene stanset opp i løpet av gårsdagen, har USA bestemt seg for å øke innsatsen.

Les også: Danmark gir opp klimaavtale

Les mer: Kina utelukker klimaavtale

- Verden kan ikke godta noe mindre!

På den uventede pressekonferansen i dag ble det gjentatt mange av amerikanernes gamle løfter.

- Vi er kommet hit for å ta de nødvendige skrittene for langsiktig måloppnåelse, sa Clinton.

Hun innrømmet at forhandlingene har nådd et kritisk knutepunkt, men at hun tror på en vei forover.

- Denne veien må inkludere nasjonale aksjoner, internasjonale sjekkmekanismer og utslippskutt. Verden kan ikke godta noe mindre!

Hillary Clinton i København

USAs utenriksminister Hillary Clinton talte i København.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Krevde nytt ord i teksten

Men amerikanerne selv har fått mye av kritikken for den brå stansen i forhandlingene i går. USA satte nemlig ut nye krav av forhandlingsteksten.

Kravet ligger i et enkelt ord: Amerikanerne ønsker å endre ordet "shall" (skal) med "should" (burde).

De protesterer fordi de mener ordet vil binde dem til utslippsreduksjoner før Kongressen har fått gjennom en nasjonal lov .

- Men hva vil da dette "burde" bety når dere tar det med dere hjem til USA?

Det kunne ikke Clinton svare på.

- Jeg sitter her oppe, sier Clinton - jeg kan ikke svare på det som foregår inne i forhandlingsrommene, sier hun til NRK.no.

- Du ser, fordelen med å være minister er at jeg er her oppe på makronivået. Det er forhandlerne som må ned på detaljnivå og avgjøre akkurat hvilke verb som må brukes og moderasjoner som må gjøres.

SE VIDEO: Clinton ble satt på prøve

Video nsps_upload_2009_12_17_15_6_55_1718.jpg

Refererer til juridisk tekst

USAs sjefforhandler Todd Stern står, ikke tilfeldigvis, like ved Clinton. Og utenriksministeren overlater ordet til eksperten.

- Ordet "skal" kan ikke settes inn i en politisk avtale - det refererer til en juridisk bindende tekst, og derfor ønsket ikke USA å ha dette inn i en eventuell avtaletekst fra København, sier Stern til NRK.no.

Men hvor bindende ordet er for amerikanerne, vil hverken forhandleren eller ministeren si noe om.

Clinton gjorde det imidlertid klart at USA er klare for å gjøre sin del av arbeidet.

- Vi ga nettopp Stern jobben fordi vi er klar over at dette er det største verdensproblemet vi noen gang kommer til å stå overfor. Men vi er i ferd med å slippe opp for tid, sa hun.

Pengeløfter fra amerikanerne

Under dagens tale i Bella Center fortalte Clinton at USA vil være villige til å bidra med sin del av de 100 milliarder dollarene man antar trengs for å finansiere klimatiltak og tilpasning i u-land etter 2020.

- Vi ser at det må penger på bordet, og vi vil jobbe med andre land for å møte disse utfordringene.

Clinton sa hun mente bidraget er både riktig, brukbart og effektivt.

Men løftet avhenger likevel at av Kina går med på internasjonal kontroll av deres utslippskutt.

- Kan ikke lenger være oss mot dem

- Det bør ikke være noen tvil om USAs vilje til å få til noe i København. Men mest av alt må dette være et felles arbeid. Det kan ikke lenger være oss mot dem. Vi står alle overfor de samme utfordringene, sa Clinton.

- Vi har mistet mye verdifull tid, men i løpet av de neste dagene må vi fortsette arbeidet, sa hun.

Og Clinton understreket at amerikanerne vil ta deres del av dette arbeidet.

Les også: Dette er klimaforhandlingene 2009

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.