Det nærmer seg innspurten av klimatoppmøtet i Glasgow, men mye gjenstår ennå.
Norges klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide peker ut tre punkter han tror vil avgjøre hvorvidt møtet kan regnes som en suksess:
- Tydelige mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
- Sikre 100 milliarder dollar i klimafinansiering.
- Spikre reglene for et globalt marked for klimakvoter.
– Hvis man kan krysse av på de tre, da mener jeg at det vil ha vært et vellykket møte, sier Barth Eide til NRK.
Hittil har det vært betydelig bevegelse på de to første punktene, men når det gjelder det siste, er tempoet et annet.
Etter seks år med diskusjoner og to klimatoppmøter, gjenstår det nå å se om Norge, i samarbeid med Singapore, kan dra det i land.
– Det begynner å bli veldig rart hvis man skal dra med seg dette til enda et klimatoppmøte, sier Barth Eide.
Utslippskutt som telles to ganger
Aller viktigst, ifølge klima- og miljøvernministeren, er det å unngå at et tiltak telles som utslippskutt i begge land.
– Da vil det se ut som om klimapolitikken er dobbelt så god som den er, sier Barth Eide.
Altså: Dersom Norge kjøper en kvote fra Brasil, skal utslippskuttet kun føres i Norges klimaregnskap, ikke i Brasil, selv om det er der kuttet skjer.
Klima- og miljøministeren på vei til forhandlinger sammen med sin politiske rådgiver Maria Varteressian.
Foto: Eline Johnsen Helledal / NRK– Jeg hadde et veldig konstruktivt møte med Kina som sa at de ønsket å bidra til det, men som de med rette sier: Djevelen ligger i detaljene, sier Barth Eide.
– Hvis man ikke klarer det etter å ha prøvd tre ganger, er det da i det hele tatt politisk vilje til å få det til noen gang?
– Det er et veldig godt spørsmål. Det tror jeg mange land stiller seg. Og jeg tror faktisk det at mange stiller seg det spørsmålet er en av grunnene til at det kan lykkes denne gangen, avslutter han.
Øystatene krever mer
En annen floke dreier seg om en avgift på kvotehandelen, som skal gi land som er spesielt utsatt for klimaendringer, penger til omstilling og til å tilpasse seg.
– For oss handler dette om overlevelse, vi lever med dette her og nå. Karibia har ekstremvær hvert eneste år, samtidig er vi blant de landene med mest gjeld, sier Milagros De Camps, miljøministeren i Den dominikanske republikk, til NRK.
Orkanen «Katrina» førte til flom og store ødeleggelser i Den dominikanske republikk i 2012.
Foto: Siv Mika Engebretsen/PROSJEKTHAITIHun snakker på vegne av Aosis, Alliansen for små øystater. De forventer at en slik avgift blir obligatorisk for de rike nasjonene. Men flere av disse landene mener avgiften bør være frivillig.
Rike og fattige land er også uenig om hvor stor avgiften skal være.
– Vi har troen på at vi kan lande dette under klimatoppmøtet, men en andel på 5 prosent er uakseptabelt. Dette kan ikke anses som et forhandlingskort, det er folks liv vi snakker om, sier De Camps.
Milagros De Camps (t.v.), miljøministeren i Den dominikanske republikk, påpeker at det er store utfordringer i forhandlingene om en ny regelbok.
Foto: Eline Johnsen Helledal / NRKEU ønsker ikke å forplikte seg til en slik avgift, i selskap med Norge. De mener ordningen bør være frivillig.
– Vi bør i stedet sørge for klimafinansiering slik at man får direkte støtte til både klimaomstilling og klimatilpasning i utviklingsland, sier Espen Barth Eide om Norges perspektiv på en slik avgift.
– Men hvis man ønsker å bidra til fattige land gjennom en slik ordning, hvorfor ønsker ikke da Norge og andre land å forplikte seg til en slik avgift?
– Det er først og fremst fordi vi er redd for at en del da vil skje utenfor disse regulerte kvotesystemene. Vi mener det høre hjemme et litt annet sted enn akkurat her, sier Barth Eide.
– Hvorfor det?
– Nei, fordi vi mener at den støtten skal skje, men gjennom klimafinansieringstiltak, slik at man kan betale for et reelt tiltak, sier Barth Eide.
– Noen hensyn må vike
Det er mange stater som kan og bør betale, mener Steffen Kallbekken, forskningsdirektør ved Cicero i Oslo.
– Det er klart at det er problematisk om det blir frivillig. Det er en risiko for at finansieringen blir lavere, sier han.
Samtidig forstår han EU og Norges bekymring. En avgift kan nemlig gjøre handelen av kvoter mindre attraktiv og dermed skade markedet.
Steffen Kallbekken, forskningsdirektør ved Cicero i Oslo.
Foto: NRK– Det er derfor dette er så vanskelig. Det er ikke sånn at noen har feil og noen har rett. Noen hensyn må vike for andre, sier Kallbekken.
En avgift kan sikre midler for klimatilpasning, men man risikerer også at land som er avhengig av kvoter for å nå sine mål om utslippskutt, ikke tør å sette like ambisiøse mål hvis kvotene blir dyrere.
