NRK Meny
Normal

Oppsiktsvekkende CO2-svar på Svalbard

Etter intens testing har forskere konkludert med at det er mulig å lagre CO2 på Svalbard. De har funnet et lagringssted under permafrosten, på 1000 meters dyp.

CO2 kan lagres på Svalbard
Foto: NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Dette er første gang det blir undersøkt om CO2 kan lagres i undergrunnen på fastlandet.

Utsiktene var gode, men for å være sikre, måtte forskerne sprøyte flere tusen liter vann inn i bakken.

– Det vi har fått svar på gjennom disse forsøkene, er at vi har et reservoar under Longyearbyen, og at dette reservoaret er i stand til å ta imot væske. Ut fra det kan vi slutte at her har vi et mulig fremtidig reservoar for lagring av CO2, sier Gunnar Sand, direktør ved Universitetssenteret på Svalbard.

Perfekt på Svalbard

Forskerne har jobbet i to år for å finne reservoaret, et lag med porøs sandstein 970 meter under jorda som altså viser seg egnet til å ta imot flytende væske.

Det er også viktig at bergarten over er helt tett, og med skifer som fungerer som et lokk, er undergrunnen på Svalbard helt perfekt.

– Vi har et kullsamfunn her, vi har Norges eneste kullkraftverk, og vi har den eneste geologiske formasjonen på land i Norge hvor du kan lagre CO2. Her ligger alt til rette for å demonstrere hele CO2-verdikjeden, sier Sand til NRK.

Forskerne er imidlertid usikre på hvor mye CO2 som kan lagres i reservoaret. Det kommer til trolig svar på i løpet av neste år.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video nsps_upload_2009_11_30_19_21_37_253.jpg

Pål Prestrud, direktør i CICERO, om CO2-lagringsmuligheten på Svalbard.

Optimistisk olje- og energiminister

Under Sleipner-feltet i Nordsjøen finnes det alt en lagringsplass for CO2, den såkalte Utsira-formasjonen. Hvert år sender Statoil en million tonn med CO2 ned dit.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utsira-formasjonen

Statoil sender store mengder CO2 ned til Utsira-formasjonen.

Foto: NRK

For kort tid siden ble internasjonale avtaler endret, og det er lov å eksportere CO2 til andre land, for lagring der. Dermed kan det bli enda mer CO2 under Nordsjøen.

– I Norge har vi 13 års erfaring på Utsira-formasjonen. Vi kan mer om dette enn mange andre, og jeg ser for meg at vi skal kunne gå lenger på det enn vi har gjort så langt, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Bellona: Helt nødvendig løsning

Utsira-formasjonen er så stor at den har plass til CO2 fra alle kraftverkene i Europa i flere hundre år.

– Dette er en helt nødvendig løsning, og vi ser ikke hvordan vi kan løse klimautfordringene uten å ta også denne teknologien i bruk, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.