– Vi har griseflaks igjen. Norge har et stort lagringspotensiale for CO2, og geologiske formasjoner som er noen av de beste til å ta imot slikt avfall, sier klimadirektør i Sintef, Nils A. Røkke.
Det er derfor ikke overraskende at norske politikere har vært blant de ivrigste til å fremme eksport av CO2 utenfor egne landegrenser.
Les:
Norsk initiativ
Helgens vedtak betyr at Norge vil gjøre blant annet Utsira-formasjonen i Nordsjøen tilgjengelig for lagring av CO2 fra fangstanlegg ellers i Europa.
Det antas at feltet vil kunne motta CO2 fra alle europeiske kraftverk i flere hundre år framover.
– Norge samarbeider nært med blant andre våre naboer rundt Nordsjøen om slike prosjekter, og det kan være aktuelt å motta CO2 for lagring fra flere land i denne regionen, forteller statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.
På norsk initiativ ble forslaget denne helgen vedtatt i den internasjonale Londonprotokollen.
er en global konvensjon som regulerer disponering av avfall og annet materiale til havs.Endringene ble vedtatt med 15 stemmer for, og én stemme i mot, til tross for at arbeidet med karbonfangst er kontroversielt i mange miljøer.
Les mer:
Les:
– Det kan nevnes at alle EU-landene som deltok på partsmøtet i Londonprotokollen stemte for endringene, i tillegg til Norge, Canada, Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea, forteller Sørensen.
Norges erfaring teller
Felles lagring er, ifølge Sørensen, nærmest en forutsetning for utviklingen av karbonfangst og -lagring (CCS) som klimatiltak.
Les:
Les også:
Sikkerheten omkring slike prosjekt er viktig, og Norges erfaringer fra lagringsarbeidet ved Sleipner-feltet gjør oss til et foregangsland.
I flere europeiske land har arbeidet med karbonfangst og -lagring skapt uro blant befolkningen. Mange ytrer bekymring for usikkerheten omkring slik teknologi.
Les mer:
Men norske politikere er overbevist om at dette er veien å gå. Til tross for at det fortsatt er store utfordringer i å gjøre teknologien tilknytttet CCS kommersielt levedyktig på en global skala.
– Olje, gass og kull kommer til å bli brukt som energikilder i mange tiår til. Da er rensing og sikker lagring av CO2 noe som må på plass, også i de fattige delene av verden, sier Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
– Spennende forretningsvirksomhet
– Dersom dette blir en kommersiell virksomhet kan vi bli en ledende aktør, sier informasjonssjef for Ny Energi i Statoil, Øistein Johannessen.
Han legger imidlertid til at det foreløpig ikke finnes noen slike incentiver på at karbonfangst og -lagring skal bli en lønnsom virksomhet.
– Det er ingenting som ligger til grunn for at vi skal kunne tjene penger på det, men dersom det skulle bli lønnsomt kan det bli en spennende forretningsvirksomhet for oss.
Usikker kapasitet
Storbritannia er også et aktuelt mottaksland for CO2 utenfra.
– Norge, Storbritannia, Nederland og Tyskland samarbeider blant annet gjennom «
» med sikte på å tilrettelegge for slike prosjekter.Statoil lagrer hvert år omlag 1 million tonn CO2 under
i Nordsjøen, og har siden oppstarten i 1996 fått plass til nærmere 13 millioner tonn.Den totale lagringskapasiteten er så langt uklar.
– Det er dessverre ikke mulig å gi et eksakt svar på dette. Kapasiteten er stor, men det må gjøres mer kartlegging for å vite hvilke formasjoner som tilfredsstiller alle kriterier for et sikkert lagringssted, sier Sørensen i Miljøverndepartementet.
Hun forteller at det har blitt større fokus på dette de siste årene.
– Blant annet foregår det nå et konkret samarbeid mellom Oljedirektoratet og engelske myndigheter om kartlegging av kapasiteten i Nordsjøen. Man regner med at det er nok lagringskapasitet til de kilder som vil være aktuelle for CO2-håndtering.
Antar at den blir værende
Under et 800 meter tykt lag av takbergarter stenges gassen inne, og forskere antar at den vil forbli her i tusenvis av år.
Men avdelingssjef for Miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk, Harald Johansen, sier det fortsatt er behov for å sanke erfaringer.
– Vi må ta noen sjanser her og der. Så langt er mye av forskningen på transport og lagring basert på fjernobservasjoner og uklare bilder.
Han tror det trengs langsiktighet og en allsidighet innenfor forskningen for å utvinne teknologi.
25 land må godkjenne
Det er per i dag 37 parter i Londonprotokollen. 25 av disse må godkjenne og signere de foreslåtte endringene om eksport før det kan gå igang.
Sørensen tror de aktuelle samarbeidsprosjektene som pågår i flere land vil være et viktig insentiv for at dette vil falle på plass.
I tillegg til Europeiske prosjekt vil det være aktuelt med lignende samarbeider i Sørøst-Asia.
– Blant andre er Sør-Korea og Japan viktige støttespillere, forteller Sørensen.
– Må bli kommersielt interessant
– Dersom CCS skal implementeres i stor skala må man ha et rammeverk og regler som legger til rette for prosjekt i hvert enkelt land, men også på tvers av landegrensene - så dette var et stort skritt i riktig retning, sier Johannessen i Statoil.
– All erfaring viser at slike prosjekt må gjøres kommersielt interessant, så går de av seg selv.