NRK Meny
Normal

– Klimarapporten bør utløse spørsmål

Temperaturstigningen på overflaten av jorden har nærmest stoppet opp, slår FNs nye klimarapport fast. Det har klimaskeptikerne merket seg.

Orkan i Sinialoa, Mexico

En orkan i Sinaloak, Mexico, utløste jordskred og flom tidligere i denne måneden. Nå er ikke FNs klimapanel lenger så sikre på om de stadig mer ødeleggende orkanene skyldes menneskene.

Foto: Fernando Brito / Afp

Den første store klimarapporten fra FNs klimapanel IPCC på seks år inneholder mange elementer som klimaskeptikerne nå griper fatt i, blant annet den at temperaturstigningen på jordoverflaten nesten har stanset.

Klimaskeptikerne mener blant annet at dette slår beina under de mest alvorlige spådommene om en kommende klimakatastrofe.

Bjørn Lomborg

Bjørn Lomborg

Foto: Bjørn Lomborg / Scanpix/AFP

Den kanskje mest profilerte av alle klimaskeptikerne, danske Bjørn Lomborg, sier til NRK at det mest bemerkelsesverdige ved rapporten er at anslagene for den framtidige temperaturstigningen er så moderate.

– Alarmistene spår en økning på fem grader, sier Lomborg.

– Men klimarapporten anslår at det kan bli et eller annet sted mellom 1 og 3,7 grader.

Lomborg peker også på anslagene for økningen av havnivået. IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) mener havet kan stige mellom 40 og 62 centimeter innen slutten av dette århundret.

– Dette gir ikke grunnlag for påstandene om en stigning på både én og to meter, hevder Lomborg.

En lang pause

En annen kjent klimaskeptiker er professor Ola Humlum ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Oslo. Til NRK sier han det er en rekke elementer i den nye klimarapporten som burde utløse spørsmål.

Humlum peker på temperaturpausen som blir beskrevet i rapporten. Dataene som forskerne har behandlet i forkant av publisering av rapporten, viser ganske entydig at temperaturen på jordoverflaten ikke har økt vesentlig siden 1998. Noen målinger viser en svak nedkjøling, andre en svak oppvarming.

– Hvordan kan dette forklares dersom CO2 er det viktigste for oppvarmingen av jorden? spør Humlum.

CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt jevnt over hele perioden der temperaturen har stått stille.

Naturlige variasjoner

Klimapanelets femte anslag -

Rapporten fra Klimapanelets arbeidsgruppe 2.

Humlum har flere ganger hevdet at oppvarmingen kommer av naturlige svingninger.

– Betyr ikke utflatingen i temperaturen logisk at noe annet er av minst samme størrelse som effekten av CO2? spør Humlum.

Et argument som har kommet fram, er at det er en naturlig svingning som forklarer nedbremsingen av temperaturøkningen. At oppvarmingen på grunn av C02 fortsatt er der, men at den nå blir maskert av noe som ellers ville ha drevet temperaturen nedover.

Svinger mellom kaldt og varmt

De som bruker dette argumentet, peker på det enorme Stillehavet som en viktig faktor i temperatursvingningene. Overflatetemperaturen i Stillehavet påvirkes av værfenomenene El Niño/ La Niña.

Mens temperaturøkningen har slått på bremsene, har også det vært en dominerende forekomst av La Niña, noe som betyr kaldere vann.

Humlum mener at dersom dette er tilfelle, burde kanskje alt forklares gjennom svingningene mellom El Niños varme vann og La Niñas kalde vann.

– Kan ikke den forrige perioden med global oppvarming helt eller delvis skyldes at da var dette store havfenomenet i sin motsatte, det vil si sin varme, fase? spør Humlum.

Stormer til besvær

Orkaner har vært gjenstand for en kontinuerlig strid mellom den store majoriteten som stiller seg bak konklusjonene i klimarapportene og den lille minoriteten som sitter på skeptikerbenken.

I den forrige rapporten ble det antydet at økningen i intensiteten av orkaner sannsynligvis kom av menneskelig aktivitet, det vil si utslipp av klimagasser og avskoging.

I den nye rapporten er det moderert nedover. Forskningen kan ikke lenger understøtte at menneskeskapte endringer sannsynligvis har ført til at orkanene blir kraftigere.

– Jeg er overrasket over dette, sier Bjørn Lomborg:

– Nå har det gått fra sannsynlig, som er mer en 50 prosent sikkert, til lav tillit, som er 21 prosent sikkert.

95 prosent sikkert

En av hovedkonklusjonene i den nye rapporten er at det nå er 95 prosent sikkert at mennesker har påvirket klimaet på jorden. Dette er opp fra 90 prosent sikkert i forrige rapport i 2007.

Opp 5 prosentpoeng virker kanskje ikke som mye, men det er en indikasjon på at forskningen har blitt bedre og sikrere siden sist – og ikke mindre sikkert, slik mange klimaskeptikere mener.

Professor Humlum ved Universitetet i Oslo er ikke nødvendigvis fornøyd med hvordan forfatterne av rapporten har kommet fram til tallet 95 prosent.

Ole Humlum

Professor Ole Humlum

Foto: Universitetet i Oslo

– Vanligvis beregnes usikkerheten, ikke sikkerheten, påpeker Humlum.

– Jeg vil være veldig interessert i å høre om forfatterne snakker om statistisk sikkerhet – for det høres slik ut – eller om tallet kommer fra en opinionsundersøkelse blant forfatterne. Er det siste tilfelle, har det ikke noe med statistisk sikkerhet å gjøre, selv om det markedsføres slik.

Det evige spørsmålet om modeller

Mye av klimarapporten er basert på forskningsdata som er behandlet med modeller. Konkurrerende modeller av hvordan naturen oppfører seg, har fått tilgang til mer eller mindre de samme dataene. Og så kommer det forskjellige resultater ut.

Krangel om modeller har vært en fast attraksjon i klimadebatten. Det er blant de sprikende modellene som fører til stor usikkerhet om hvor mye temperaturen og havnivået vil stige og hvor fort isen vil smelte.

– Forfatterne betrakter en lang rekke klimamodeller, og legger så vekt på gjennomsnittet av disse. Er det fornuftig? spør Humlum.

– Dersom det var en bestemt modell som var riktig, så ville det vel være bedre å benytte den enn gjennomsnittet av alle?

Han påpeker at alle modeller er forskjellige, og at det bare er én som kan være den korrekte.

– Får vi høyere kvalitet ved å bruke et gjennomsnitt? undrer Humlum.

– Kan være storm i vannglass

Flere av modellene som er brukt av forskerne i den nye rapporten, tyder på at den stigende konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren ikke vil føre til store endringer på kort sikt.

Én grad varmere i luften og 40 centimeter høyere hav om 87 år er tall fra den ferske rapporten.

Disse tallene, og selv de litt mer alvorlige tallene, får Bjørn Lomborg til å mene at dette er noe menneskene vil overvinne uten noen store problemer.

– I de siste 150 årene steg havet med 30 centimeter. Våre forfedre overvant dette lett, sier han.

– Jeg tviler på om havnivåstigningen vil bli listet opp blant de store problemene i det 20. århundre, mener Lomborg.

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.