– Dette blir det mer av

– Vi må forberede oss på at det blir vanligere, og at været blir både villere, våtere og varmere, sier Terje Berntsen, klimaforsker og professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo.

Mens det var lite ekstremvær i 2010, har vinteren 2011 vært preget av både ekstremværene «Berit» og «Cato» og orkanen «Dagmar». I tillegg var våren og sommeren preget av flom og store nedbørsmengder.

• Les også: Hva er et «ekstremvær»?
• Les også: 2011 er historiens varmeste og våteste år

– Ekstremværet kommer oftere

Har 2011 vært et ekstremt og uvanlig år, eller er det noe vi må venne oss til?

– Dette tror vi det kommer mer av. Det er i tråd med det vi mener følger av klimaendringene, sier Berntsen.

Også FNs klimapanel varslet i november at klimaendringene vil gi mer ekstremvær.

– Vi kommer til å se hyppigere kraftige lavtrykk, og at nedbør kommer som regn i stedet for snø, sier Berntsen.

Å varsle været flere år frem i tid, er ikke eksakt vitenskap. Vinteren 2010 var kald og snørik, mens vinteren vi er inne i nå, mange steder har vært mild og regntung. Slik vil vinterværet fortsette å variere, men på ett område ser ekspertene en klar utvikling.

– Været vil variere fra år til år, men når det gjelder nedbør, må vi belage oss på at det er kortere tid mellom så ekstreme år som 2011, sier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen.

– De mest ekstreme årene vil bli enda mer ekstreme, og det blir enda lenger mellom de «tørre årene». Det er noe vi har observert over lengre tid, og det er en utvikling som vil fortsette.

I Norge sett under ett har nedbørsmengden økt med nesten 20 prosent de siste 100 årene, ifølge Sorteberg.

– Den meste av økningen har skjedd i vinterhalvåret, og vi venter at den kommer til å fortsette.

Regnet den største utfordringen

Vi hadde så vidt begynt på 2012 da et kvikkleireres gikk på Byneset ved Trondheim. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frykter fremdeles nye ras.

– Det sier litt om hvor mildt det er. Veldig ofte er det frost i bakken på denne tiden, som vil være med på å stabilisere jorda. Jordras er direkte knyttet til kraftig nedbør, mens kvikkleireras er et resultat av mye nedbør over lang tid, sier Sorteberg.

– Blir mer regn vår største utfordring?

– Helt klart. Og til det knyttes både ras- og flomfare. Vi vil nok måtte håndtere enda større nedbørsmengder i tiden fremover.

• Les også: Norge må ruste seg for verre vær

– Skisesongen blir kortere

Både ekstremværet og mildværet har skapt store problemer for skianleggene. Ifølge ekspertene er det lite som tyder på at skientusiaster går lysere tider - og hvitere vintre - i møte.

– Skisesongen blir kortere, fastslår Berntsen, og får støtte fra Sorteberg.

– Skisesongen vil nok forkortes nesten overalt etter hvert. Vi får mer nedbør, men også mildere vær. Kommer du høyt nok, kan du få snø, men du må stadig høyere opp i fjellet for å finne hvite løyper, i hvert fall med naturlig snø, sier han.

En masteroppgave i 2010 viste at dersom temperaturendringene i Hallingdal fortsetter i samme tempo som de siste 50 år, vil temperaturen øke med om lag 1,6 grader frem til 2050.

«Dette vil kunne gi en reduksjon i gjennomsnittlig snødybde på 20-30 prosent og en reduksjon i antall dager med snø på 15-20 prosent, noe som tilsvarer rundt en måned kortere vinter,» konkluderte studien.