NRK Meny
Normal

– 5 grader varmere jord betyr ragnarok

Lederen av miljøstiftelsen Zero tror verken folk eller verdens beslutningstakere virkelig innser hvilket helvete som vil bryte løs dersom verden blir 5 grader varmere.

Marius Holm

– Klimaendringer kan redusere verdens evne til å produsere mat kraftig, samtidig som befolkningen øker, og det kan i verste fall føre til alvorlig sult, men også sosial uro og ufred, konkluderer Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Foto: Sara Johannessen / Scanpix

Klimatoppmøtet i Doha

Aktivister under klimatoppmøtet i Doha, Qatar. 190 land med kryssende interesser skal bli enige om en omfattende klimaavtale som skal redde jorda.

Foto: KARIM JAAFAR / Afp
Klimatoppmøtet i Doha

Miljøstiftelsen Zero tror i likhet med denne miljøforkjemperen i Doha på at fornybar energi er veien ut av krisa.

Foto: KARIM JAAFAR / Afp

– Det er utrolig dramatisk dersom verden blir fem grader varmere. Det vil bli ragnarok. Dagens finanskrise vil bare fremstå som en liten hump i veien sammenliknet med den sosiale og økonomiske krisa som vil oppstå, sier lederen av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm.

Søndag publiserte det norske Senter for klimaforskning Cicero, en studie som viser at verdens karbondioksidutslipp (CO2) i fjor var 54 prosent høyere enn i 1990. I perioden 2000 til 2011 har vårt globale utslipp av CO2-gass økt med i snitt over 3 prosent hvert år, ifølge forskerne.

Dersom denne trenden fortsetter, betyr det at verdens temperatur vil stige med over fem grader celsius innen 2100, noe som igjen kan resultere i dramatiske og farlige klimaendringer.

– En oppvarming på fem grader er kanskje den største trusselen mot et godt liv for folk på jorda, som vi står overfor i vår generasjon, sier Holm til NRK.

Frykter sult og krig

– Det er utrolig dystre tall, og konsekvensene hvis vi lar dette skje er så alvorlige at jeg tror ikke folk har tatt innover seg hva vi står overfor om vi godtar fem graders oppvarming, sier miljøforkjemperen.

Han beskriver en framtidsverden hvor det er mer tørke i tørre områder, mer uvær, nedsmelting av isdekke, som igjen vil få havet til å stige.

– Men det som jeg kanskje er mest bekymret for, det er hvordan dette påvirker jordas evne til å produsere mat når tørken sprer seg til verdens viktige kornkamre, sier Holm.

– Klimaendringer kan redusere verdens evne til å produsere mat kraftig, samtidig som befolkningen øker, og det kan i verste fall føre til alvorlig sult, men også sosial uro og ufred, konkluderer han.

Liten tro på klimatoppmøtet

Samtidig som den dystre forskningsrapporten lanseres, nærmer FNs årlige klimatoppmøte i Doha i Qatar seg slutten. Der skal verdens miljøministre forhandle om en forlengelse av Kyoto-avtalen, hvor landene forplikter seg til å redusere sine klimagassutslipp.

Den nåværende Kyoto-avtalen utløper ved nyttår. Det er bare EU, Norge, Sveits og Australia som vil få konkrete utslippsforpliktelser i en forlenget Kyoto-avtale. Japan, Canada, New Zealand og Russland vil ikke være med.

USA har aldri ratifisert avtalen, og utviklingslandene har ikke utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen. Det betyr at Kyoto 2 bare vil dekke rundt 15 prosent av verdens klimagassutslipp.

– Dessverre er det ingen som tror på at vi skal få en avtale i Doha som virkelig løser dette problemet, fordi at det skal veldig mye til at 190 land med kryssende interesser blir enige om en omfattende klimaavtale som virker, sier Holm.

Mener veien er fornybar energi

Lederen av miljøstiftelsen er likevel optimist midt oppe i de mørke fremtidsutsiktene. Han tror veien er å satse på fornybar energi:

– Vi kan snu den utviklingen ved å drive økonomien vår med fornybar energi istedenfor for fossil energi, som slipper ut CO2, og det må alle beslutningstakere ta innover seg rask, sier Holm.

I tillegg peker han på at alle land bør tenke på å kutte i transportsektoren, innføre utslippsreduserende tiltak i industrien, og å investere i fornybar energi enn å ha høye CO2-avgifter.

– Dette er fullt mulig å få til, men hvert enkelt land er nødt til å handle nå, konkluderer han.

Doha

Miljøaktivister holder opp plakater i håp om at verdens miljøledere skal ta klimatruslene på alvor.

Foto: KARIM JAAFAR / Afp

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.