Under klimatoppmøtet i København sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge var villig til å kutte utslippene med 40 prosent for å få til en ambisiøs klimaavtale.
Det ble imidlertid ingen offensiv avtale i København og landene klarte ikke å bli enige om hvor mye de skal kutte klimagassutslippene med de neste 10 årene.
Klimarådgiver i Naturvernforbundet, Bård Lahn, mener Norge så raskt som mulig bør gjøre det klart at de vil øke utslippsmålet til 40 prosent.
- Les også:
- Les også:
– Viktig signaleffekt
– Det er ingen hemmelighet at København ble en gedigen nedtur, men nettopp derfor vil det ha en viktig signaleffekt hvis Norge likevel øker sitt mål til 40 prosent, sier Lahn.
Han sier at et vil vise at Norge fortsatt har tro på forhandlingsprosessen fremover og at er villige til å legge mer på bordet for å få til en bedre avtale i neste omgang.
- Les også:
– Bare symbolsk handling
Ketil Solvik Olsen (Frp) har på sin side ingen tro på å redusere norske uslipp med 40 prosent.
– Det synes jeg blir en symbolsk handling som blir helt meningsløs på dette tidpunktet. Nå bør heller Norge jobbe videre for få til en mer forpliktende avtale internasjonalt der en harmoniserer CO2-regelverket i stedet for å begynne med særnorske selvpiskings-ordningen som miljøbevegelsen nå foreslår, sier han.
- Les også:
– Et forhandlingskort
Ifølge miljøvernminister Erik Solheim vil Norge imidlertid bruke lovnaden om utslippskutt på 40 prosent som et forhandlingskort i den videre klimadebatten.
- Les også:
– Det vil si at vi vil erklære at vi vil kutte 40 prosent på et tidspunkt der dette bidrar til å bringe andre land opp til vesentlig større kutt. Vi vil være i tett dialog med EU, USA og store utviklingsland som Kina og India, og med de mindre utviklingslandene, for hele tiden å se om vi kan bruke dette kortet for å presse opp større kutt fra dem, sier Solheim.
- Les også:
– Norge bør gå foran
Ingeborg Gjærum, leder i Natur og ungdom, er enig med Naturvernforbundet og mener at Norge bør gå foran og øke kuttene til 40 prosent.
– Det vi så i København, var at partene satt og ventet og lurte på hverandre. Jeg håper at hvis Norge kutter 40 prosent, kan det få flere land til å bli med. Dersom man skal stanse temperaturøkningen på 2 grader – som Norge og flere andre land har satt som mål – må utslipp i rike land kuttes med opptil 40 prosent, ifølge FNs klimapanel, sier hun.
Erik Solheim lar seg imidlertid ikke by opp til dans like lett:
– Dette er internasjonale forhandlinger, og da må man spille et kort på det tidspunktet som det kan ha effekt. Hvis Jens Stoltenberg og jeg erklærte i morgen at vi ville kutte med 40 prosent, ville det ikke ha noen effekt. Vi må spille det på et tidspunkt når det bidrar til å få med andre. Når det tidspunktet er, er umulig å si i dag.
Mangel på tillit mellom fattige og rike
Gjærum reagerer på dette og mener det er på tide å komme ned fra gjerdet.
– Jeg blir litt oppgitt over at vi hele tiden skal vente på andre. Det er verken Kina eller Obama eller andre som setter spillereglene, det er det naturkreftene som gjør. De fattige landene må se at noen rike land kutter i sine utslipp. Hovedproblemet i København var jo en total mangel på tillitt mellom rike og fattige land, sier hun.
Men regjeringens mål om 30 prosents kutt blir foreløpig stående.
– Det står fast. I februar-mars skal vi legge frem en veldig grundig oversikt over alt som må gjøres for å nå det målet. Så skal vi øke til 40 prosent, men på et tidspunkt der det bidrar til å utløse tiltak for andre, slår Solheim fast.