NRK Meny
Normal

- Norge bør øke klimakuttene til 40 prosent

Naturvernforbundet krever at Norge går foran med et godt eksempel og kutter klimautslippene med 40 prosent innen 2020.

Statsminister Jens Stoltenberg på talerstolen under klimatoppmøtet i København

Statsminister Jens Stoltenberg sa Norge ville være villig til å kutte klimagassutlippene med 40 prosent for å få til en klimaavtale i København.

Foto: ATTILA KISBENEDEK / Scanpix/AFP

Under klimatoppmøtet i København sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge var villig til å kutte utslippene med 40 prosent for å få til en ambisiøs klimaavtale.

Det ble imidlertid ingen offensiv avtale i København og landene klarte ikke å bli enige om hvor mye de skal kutte klimagassutslippene med de neste 10 årene.

Klimarådgiver i Naturvernforbundet, Bård Lahn, mener Norge så raskt som mulig bør gjøre det klart at de vil øke utslippsmålet til 40 prosent.

– Viktig signaleffekt

– Det er ingen hemmelighet at København ble en gedigen nedtur, men nettopp derfor vil det ha en viktig signaleffekt hvis Norge likevel øker sitt mål til 40 prosent, sier Lahn.

Han sier at et vil vise at Norge fortsatt har tro på forhandlingsprosessen fremover og at er villige til å legge mer på bordet for å få til en bedre avtale i neste omgang.

– Bare symbolsk handling

Ketil Solvik Olsen (Frp) har på sin side ingen tro på å redusere norske uslipp med 40 prosent.

– Det synes jeg blir en symbolsk handling som blir helt meningsløs på dette tidpunktet. Nå bør heller Norge jobbe videre for få til en mer forpliktende avtale internasjonalt der en harmoniserer CO2-regelverket i stedet for å begynne med særnorske selvpiskings-ordningen som miljøbevegelsen nå foreslår, sier han.

– Et forhandlingskort

Miljøminister Erik Solheim etter klimamøtet i København

Miljøvernminister Erik Solheim.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

Ifølge miljøvernminister Erik Solheim vil Norge imidlertid bruke lovnaden om utslippskutt på 40 prosent som et forhandlingskort i den videre klimadebatten.

– Det vil si at vi vil erklære at vi vil kutte 40 prosent på et tidspunkt der dette bidrar til å bringe andre land opp til vesentlig større kutt. Vi vil være i tett dialog med EU, USA og store utviklingsland som Kina og India, og med de mindre utviklingslandene, for hele tiden å se om vi kan bruke dette kortet for å presse opp større kutt fra dem, sier Solheim.

– Norge bør gå foran

Ingeborg Gjærum på Bella Center

Leder i Natur og ungdom, Ingeborg Gjærum.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og ungdom, er enig med Naturvernforbundet og mener at Norge bør gå foran og øke kuttene til 40 prosent.

– Det vi så i København, var at partene satt og ventet og lurte på hverandre. Jeg håper at hvis Norge kutter 40 prosent, kan det få flere land til å bli med. Dersom man skal stanse temperaturøkningen på 2 grader – som Norge og flere andre land har satt som mål – må utslipp i rike land kuttes med opptil 40 prosent, ifølge FNs klimapanel, sier hun.

Erik Solheim lar seg imidlertid ikke by opp til dans like lett:

– Dette er internasjonale forhandlinger, og da må man spille et kort på det tidspunktet som det kan ha effekt. Hvis Jens Stoltenberg og jeg erklærte i morgen at vi ville kutte med 40 prosent, ville det ikke ha noen effekt. Vi må spille det på et tidspunkt når det bidrar til å få med andre. Når det tidspunktet er, er umulig å si i dag.

Mangel på tillit mellom fattige og rike

Gjærum reagerer på dette og mener det er på tide å komme ned fra gjerdet.

– Jeg blir litt oppgitt over at vi hele tiden skal vente på andre. Det er verken Kina eller Obama eller andre som setter spillereglene, det er det naturkreftene som gjør. De fattige landene må se at noen rike land kutter i sine utslipp. Hovedproblemet i København var jo en total mangel på tillitt mellom rike og fattige land, sier hun.

Men regjeringens mål om 30 prosents kutt blir foreløpig stående.

– Det står fast. I februar-mars skal vi legge frem en veldig grundig oversikt over alt som må gjøres for å nå det målet. Så skal vi øke til 40 prosent, men på et tidspunkt der det bidrar til å utløse tiltak for andre, slår Solheim fast.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.