| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Undervisning > Journalistetikk | Oppdatert 20.06.2001 10:52 |
| NRK, menneskerettigheter og demokrati. Publisert 12.06.2001 07:10
NRK skal: "…konsekvent fremme ytrings og informasjonsfriheten, de demokratiske grunnverdier og de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskes frihet og verdighet. Programvirksomheten skal preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og skal legge vekt på det vesentlige. NRKs formålsparagraf og programregler gir et fundament for den journalistiske virksomhet som institusjonen driver. Det dreier seg om prinsippielle retningslinjer, som nødvendigvis rommer fortolkninger, og som i det daglige praktiske arbeid bare nedfeller grunnholdninger, ikke absolutte, konkrete og praktiske løsninger. Selv om honnørordene runger som malmtunge slag i formålsparagrafen, kan det være nødvendig å lytte til undertonene i klangen. Begrepene må defineres, og helst spesifiseres. Med Norges utvikling i retning av et stadig mer multi-etnisk og multi-kulturelt samfunn stiger også behovet for å fylle ordene med innhold. Et begrep som grunnleggende menneskerettigheter kan tolkes så vidt at det glir over grensen til det meningsløse dersom det skal trekkes over i journalistiske påbud . (Eks: Krav om respekt for seksuell legning er åpenbart en menneskerett. Men er homofile pars ønske om adopsjon en menneskerett, og er dette ønske i så fall forpliktende for NRKs programvirksomhet?) I visse henseende støter begrepene i formålsparagrafen mot hverandre. I den grad NRK konsekvent skal fremme de grunnleggende menneskerettigheter, kan ikke NRK samtidig opptre upartisk i forhold til de samme rettigheter. Upartiskheten må gjelde andre spørsmål enn de fundamentale verdivalg som NRK har gjort i forhold til demokrati og menneskerettigheter. NRKs verdinøytralitet må derfor defineres som en negasjon i forhold til de positive valg som institusjonen har gjort. Av disse grunner må NRK være ytterst varsom i avgrensningen av disse verdivalg. NRK kan ikke definere demokrati og menneskerettigheter så vidt at programvirksomheten bindes opp til en forpliktelse i ethvert spørsmål som kan sies å ha med demokrati eller menneskerettigheter å gjøre. Verdivalgene må tuftes på grunnleggende prinsipper, og ikke på enhver avledning av disse prinsipper. Ofte vil både enkeltpersoner og pressgrupper påkalle menneskerettigheter for sin sak, uten at det skal føre til at NRK umiddelbart knyttes til disse konkrete formål. Jeg vil derfor definere verdivalgene ut fra elementære begreper, og med en relativt sterk substansiell innsnevring. Begrepet demokrati er ikke entydig. Begrepet er gitt forskjellig praktisk innhold i forskjellige samfunn. Det finnes ingen enkelt mal for demokrati, og derfor heller ingen allmenngyldig oppskrift. Demokratiet tar forskjellige former i ulike samfunn. I Norge oppfattes f. eks. monarkiet som en del av vårt konstitusjonelle folkestyre, med en konge som har ytterst liten innflytelse på politiske avgjørelser, men en sterk og ledende stilling som nasjonalt symbol. I andre land vil monarkiet bli betraktet som en udemokratisk institusjon, ja, som en fare for demokratiet overhode. NRKs forpliktelser overfor det norske demokrati går primært på å forsvare det fundament som vårt folkestyre bygger på: Frie valg og folkevalgte institusjoner, kombinert med bl.a. ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Men NRK kan ut fra dette ikke uten videre sies å være bundet til alle former som folkestyret måtte ta. En debatt om monarkiet kan ikke begrenses med henvisning til Grunnloven. Heller ikke er NRK forpliktet til å forsvare Kongehuset som institusjon. NRKs forpliktelse er å stå mot ukonstitusjonelle og illegale forsøk på å velte monarkiet. Men i en åpen og fri debatt og avgjørelsesprosess om Norge skal være et monarki eller en republikk, skal NRK som institusjon ikke ha noe standpunkt. (Jeg har valgt monarkiet som eksempel her, fordi det fortoner seg så uaktuelt og illusorisk.) "Demokratiske grunnverdier" bringer oss noe nærmere en intuitiv definisjon, men også dette begrepet er løst og vagt. Verdispørsmålet kan lettest defineres ved hva demokratiske grunnverdier ikke er: Fravær av folkelig medbestemmelse gjennom valg og/eller representative organer, offentlig maktutøvelse uten legitim og legal forankring, ikke-konstitusjonell erobring av maktposisjoner der disse posisjoner er konstitusjonelt forankret gjennom skreven rett eller sedvane, fravær av rettssikkerhet, fravær av ytrings- og informasjonsfrihet. Det dreier seg altså om tilstander som i alle henseende ligner forholdene i Norge under 2. verdenskrig. Den gang spilte NRK en relativt begrenset rolle i det norske samfunn. Likevel var mikrofonen i NRK det første Vidkun Quisling grep til da han kunngjorde sitt statskupp. I en eventuell ny krisesituasjon vil NRK være et primærmål for enhver som uten legitimitet ønsker å usurpere makten i Norge. Det finnes ingen annen samfunnsinstitusjon der en makthaver med uønskede hensikter kan øve så sterk og omfattende innflytelse på befolkningen. I dagens norske samfunn finnes ingen generelle eller systematiske brudd på demokratiske grunnverdier. Men det kan forekomme overtramp, f. eks. når det gjelder rettssikkerheten. I slike spørsmål har NRK en klar forpliktelse til kritisk årvåkenhet. Men forpliktelsen går ikke over til en rett til å drive kampanjejournalistikk. Den kritiske årvåkenheten dreier seg om konkrete saker, og journalistikken må være knyttet til dem. Det mest kontroversielle område vil være NRKs holdning til det som i formålsparagrafen omtales som "grunnleggende menneskerettigheter" og "det enkelte menneskes frihet og verdighet". Her beveger vi oss inn på temaer som behandling av etniske minoriteter og deres rettigheter, rasisme og rasediskriminering, og holdningen til autoritære bevegelser som f. eks. nynazismen. Samtidig som ytringsfriheten i utstrakt grad tillater spredning av nedsettende uttalelser om andre grupper og mennesker, skal NRK som institusjon "konsekvent fremme" de motsatte holdninger. Dette innebærer også en åpenbar rett og plikt for den enkelte journalist og medarbeider i NRK. Vi kan ikke i disse sammenhengene opptre "nøytralt", det vil si uten noen holdning til disse spørsmålene. Det dreier seg ikke om veibevilgninger på statsbudsjettet, men om menneskelig anstendighet. Trolig strekker forpliktelsen seg ut over alminnelig kritisk og journalistisk aktsomhet. Det mest slående eksempel på en holdningsskapende journalistikk er fire svenske storavisers simultane og enhetlige offentliggjøring av materiale omkring nynazismen, med bl.a. navn og bilder av kjente nynazister i Sverige. Denne dramatiske samhandlingen kan man nok stille spørsmålstegn ved, fordi den i seg selv innebar en kollektivt ensrettet informasjon. Ja, den fortonte seg nesten som en demonstrasjon. Men i Sverige var situasjonen blitt så kritisk med mord og trusler om mord, at avisene kollektivt slo ring om demokrati og menneskerettigheter. Det er neppe aktuelt i overskuelig fremtid å foreta seg noe lignende i Norge. Derimot kunne årvåkenheten vært langt mer skjerpet. Jeg har tidligere i en kronikk i Aftenposten tatt opp den nedsettende språkbruk om samene som Fremskrittspartiets leder betjener seg av. En av de reaksjoner som gjorde inntrykk var en telefon fra en venn i Finnmark som sa: "Det var bra du tok dette opp, for du er ikke same. Hvis vi hadde gjort det samme, ville vi bare bli møtt med at det er den vanlige klagingen fra samene." Likegyldigheten i disse spørsmålene kan være like alvorlig som det passive godtykke til diskriminerende uttalelser. Grupper som utsettes for dette har sjelden gjennomslagskraft til å påkalle noen bredere offentlig oppmerksomhet på egen hånd. Derfor er NRKs egen årvåkenhet og evne til kritisk journalistikk desto viktigere. "Nøytralitet" blir meningsløst når vi står overfor spørsmål som gjelder menneskelig anstendighet og verdighet. Det betyr ikke at konflikter og motsetninger skal dysses ned eller undertrykkes. Tvert om er det viktig at motsetninger får en offentlig belysning. Det er en realitet at mange mennesker, særlig eldre, nærer frykt for innvandrere med et annet utseende og et annet språk og en annen kultur enn nordmenn flest. Journalistisk er dette et tema som er verd å belyse. Det samme gjelder en høy andel av voldskriminalitet blant innvandrerungdom (for øvrig ofte rettet mot hverandre). Men samtidig som presse og kringkasting må sette søkelyset på slike ting, kunne mediene kanskje også fra tid til annen se litt på sin egen rolle i denne sammenheng. Den alminnelige tendens er å beskrive innvandrerspørsmål som et problem, ikke som en utfordring eller ressurs for det norske samfunn. Hva ville skjedd med norsk helse- og pleievesen uten tilskuddet av arbeidskraft utenfra? Hvor ofte har norske medier belyst innvandringen fra denne synsvinkel, sammenlignet med krim-reportasjer fra områdene rundt Oslo S og Grønland? Som journalister må vi også være varsomme med å si at alle spørsmål som berører en etnisk gruppe er av prinsippiell karakter. Samenes rett til land og vann har fått tilslutning fra de rettslærde. Prinsippet er knesatt. Men det kan ikke hindre en åpen debatt om utstrekningen av disse rettigheter, bl.a. geografisk. Her er mange hensyn involvert, og det er behov for en offentlig avveining av interessene, også gjennom en debatt som kan være motsetningsfylt og vanskelig. Verdistandpunkt må derfor ikke bli en klamp om foten i journalistisk sammenheng. Men tendensen i journalistikken kan ikke være nøytral i den forstand at diskriminering og likebehandling blir likeverdige fenomener. Gjennom både reportasjer, analyser og kommentarer er det fullt mulig både å belyse det som krenker menneskerettigheter ved gjengivelse av krenkende utsagn, og samtidig sette problemene i sammenheng og innta en holdning til dem. Den "upartiskhet" som beskrives i NRKs formålsparagraf kan umulig hindre at NRKs medarbeidere inntar verdistandpunkter som er positive med henblikk på demokratiske grunnverdier og grunnleggende menneskerettigheter. Personlig vil jeg legge større vekt på vesentlighetskriteriet og kravet om allsidighet. For journalister er det også langt det viktigste i det daglige arbeidet at man fritt kan bruke informasjon også om og fra kilder som fortoner seg grumsete. Det er viktigere å avdekke enn å tildekke, ikke minst i spørsmål der menneskelig anstendighet står på spill. Fra visse hold klages det over at NRKs medarbeidere ikke er "nøytrale". Ofte skjer det en bevisst sammenblanding av begreper, der vår plikt og rett til å motarbeide rasisme og diskriminering holdes opp mot det partipolitiske mønster, med den konklusjon at NRKs medarbeidere motarbeider ett bestemt parti. Dette er en form for polemikk som NRK selv lite kan gjøre med. NRK kan ikke gi opp sin årvåkenhet i denne type spørsmål, fordi et parti ikke liker at vi tar dets holdninger opp til kritisk belysning. Hvis derimot et parti steller seg slik at anklager om rasisme og diskriminerende, nedsettende uttalelser er grunnløse, så er det heller ingen grunn for NRK til å sette søkelyset på det. |
18.06.2001 07:27 Kameraet, reportasjen og virkeligheten 18.06.2001 07:27 Identifisering i kriminalsaker 18.06.2001 07:27 Kva er etikk i journalistikken? 18.06.2001 07:27 Journalistrolla 18.06.2001 07:27 Heller meir enn mindre krimstoff i media 12.06.2001 11:28 Hedrumrapporten. Et sammendrag 12.06.2001 11:04 TV-reporterens vanskelege Kosovo-krig 12.06.2001 10:45 Om almennkringkastaroppdraget 12.06.2001 10:26 Oversikt over deltaking i etikkprosjektet |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 03.01.2009 04:21 |
