Hopp til innhold

– Ikke nødvendig med utredning

Sydvaranger Gruve AS mener å ha nok kunnskap om hvordan utslippene fra jernmalmproduksjonen vil påvirke miljøet i Bøkfjorden, og sier at det ikke er nødvendig med en konsekvensutredning. Statens forurensningstilsyn har foreløpig ikke tatt stilling til utredningskravet fra Havforskningsinstituttet og Fylkesmannen i Finnmark.

Utsytrsleveranse Sydvaranger

Sydvaranger Gruve AS er i full gang med malmbryting og første båtlast med magnetittkonsentrat ventes å gå fra Kirkenes til stålverk i Nederland i november.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

– Vi forholder oss til kunnskap fra tidligere drift av Sydvaranger Gruve AS, hvor det ble brukt tilsvarende kjemikalier, sier teknisk direktør Per Helge Høgaas.

Han viser til at gruveselskapet i Kirkenes den gang gjennomførte grundige miljøundersøkelser i fjorden og at den informasjonen er godt bevart.

Havforskningsinstituttet og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark mener at det ikke holder med gamle rapporter.

De frykter utslippsstoffet Lilaflot D817, som de mener er svært giftig for fisk og andre organismer som lever i vann.

Begge instanser fraråder utslipp av stoffet i frykt for at livet i fjorden skal dø ut, og krever en grundig kartlegging av konsekvensene som følge av utslippene.

Les også: Raser mot giftutslipp i laksefjord

– Ikke giftstoff

Dette kravet om en konsekvensutredning avviser direktøren ved gruven, og forsikrer om at Lilaflot D817 ikke vil være skadelig for fjorden.

– Stoffet vil foreligge i en fortynnet form som ikke er skadelig for miljøet i fjorden. Dermed vil det ikke være miljøgift i utslippene fra malmproduksjonen, sier Høgaas.

HØR: Sydvaranger Gruve AS Per Helge Høgaas

Gruveselskapet ble etablert i 1906 og bar navnet AS Sydvaranger. Den var i drift inntil 1996, og ti år senere ble gruven kjøpt av selskapet Northern Iron Ltd., som er børsnotert i Australia.

Det forventes at den nylig igangsatte Sydvaranger Gruve AS skal bli landets største gruve. Planlagt produksjon i 2010 er sju millioner tonn jernmalm, som skal gi slig til en eksportverdi av omtrent 1,5 milliarder kroner.

Sterke reaksjoner

Oppstarten av malmproduksjonen har også skapt debatt om skadevirkninger på mennesker, fisk og fugler som følge av gruvens planer om store utslipp i den vernede laksefjorden Bøkfjorden.

Gruveselskapet har allerede fått innvilget en utslippstillatelse for drift av Statens Forurensningstilsyn, men har søkt om endring av tillatelsen, til blant annet å inneholde utslipp av det omstridte flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817.

Nå frykter befolkningen i Sør-Varanger og naturvernforbund at utslippene vil føre til fjorden deres dør ut .

Avgjøres i januar

Statens forurensningstilsyn (SFT) opplyser at de vil behandle søknaden fra Sydvaranger Gruve AS i januar neste år. De har foreløpig ikke tatt standpunkt til spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig med en konsekvensutreding før gruveselskapet får utslippstillatelse.

– Vi ser at saken engasjerer sterkt og vi vil gjøre en grundig behandling av saken, sier seksjonssjef Harald Sørby.

HØR: SFT Harald Sørby

Forurensningstilsynet vil ikke kommentere høringsuttalelsene, men vil ta med alle innspillene i saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK