Her er du: NRK.no > NRK P3 > musikk
SISTE SAKER
LYD & VIDEO
KONTAKT
upunkt@nrk.no
Red: Nina Nordbø
hvit pixel 1 x 1
Ukas album uke 46 - Justin Timberlake "Justified"
Boyband-æraen er historie. Opp av asken kommer Justin Timberlake med det som vil bli stående som årets popalbum. Vokalisten i - hold deg fast - *Nsync - viser seg å være det perfekte medium for produsentbegavelsene Timbaland og The Neptunes.

Justin Timberlake: ”Justified” (Jive/EMI)



Justin Timberlake har gått gjennom en velkjent suksesskvern: Første test i rampelyset gjennom Disney Channels ”Mickey Mouse Club”. Deretter medlem av det Orlando, Florida-baserte boybandet *Nsync. Usannsynlig høye salgstall med gruppas andre album ”No Strings Attached”, og påfølgende gigantomaniturné i statene. Og som Britney Spears’ kjæreste sikret Timberlake seg høyprofilert celebritetsstatus. Lite av dette handlet om bra musikk, men Timberlakes fenomentale danseferdigheter og gryende vennskap med Neptunes-teamet (sammen laget de den klart hørbare *Nsync-singelen ”Girlfriend”), skaffet unggutten et kulis-stempel.

Timbaland

En bombe

”Girlfriend” var et hint om hvor Timberlakes ville gå i den solokarrieren som bare måtte komme. Solodebutalbumet ”Justified” er like fullt noe av en bombe. Albumet er spekket med leken, funky og helt strålende popmusikk. Tilsynelatende var det et prosjekt som dette som skulle til for å få ut det beste av Neptunes og Timbaland. Pharell Williams og Chad Hugo (Neptunes) og Tim Mosley (Timbaland) har delt skiva mellom seg, og begge parter er i toppform. ”Justified” kombinerer de stakkato og vanskelige rytmefigurene, og de komplekse arrangementene som Neptunes og Timbaland på hver sin måte har gjort seg til eksponenter for i moderne hiphop og r&b, med ”rett fram”-melodiøs popmusikk. ”Justified” er Timberlakes utpreget hvite poprøtter foredlet av svart musikks fremste innovatører.

Neptunes

Justin mjauer

Netpunes har tilsynelatende kjørt seg litt fast i det siste. De har levert uinspirerte førstesingler til nye album fra Beenie Man og Toni Braxton. Og man har begynt å stille spørsmål ved deres varighet på toppen. Men etter ti sekunder av ”Justified”s åpningslåt ”Senorita” slås man av en følelse av overskudd. En enkel og utrolig kilen rytme, løst og fintfølende produsert, driver fram låta. Og over der, Timberlakes overraskende sterke og sjelfulle stemme. Det er mulig det er kalkulert, men det virker først og fremst som de har det gøy. Neste låt, singelen ”Like I Love You”, er langt mindre umiddelbar. Det nærmest akustiske trommespillet høres ut som det er tatt opp direkte i øvingslokalet. Det komprimerte gitarpartiet maler og maler. Og Justin mjauer som en katt, med gjesterap fra de langt morskere gutta Clipse. Etter hvert sitter låta som et skudd. Den er streng som pokker, på grensen til gjerrig i produksjon og arrrangement, men til slutt står den fram som en søyle av en låt.

Høy sandkassefaktor

Og etter det kommer perlene på rekke og rad. Timbalands bangra-inspirerte ”(Oh No) What You Got” er mjuk, smekker og hektende, noe bortimot samtids-voodoo. Timbaland står også bak ”Cry Me A River”, den symfonisk, oppadgående ballade-spiralen ”Cry Me A River”. Pompøs og herlig, men like fullt med høy sandkassefaktor. Den låter helt perfekt, og blir med stor sikkerhet en av neste 2003s store hits. Akkurat så raus, poengtert og storslått skal popmusikk være.


En ung Jacko

Michael Jackson vil trolig gråte seg i søvn til dette albumet hver eneste kveld det neste året. En hovedårsak vil være den totale forløsningen i ”Cry Me A River”. Men det faktum at Justiin er som en ung Jacko før han ble ødelagt, vil også være tungt å svelge. Justin har lekenheten, timingen, dynamikken og mjukheten en ung Jacko hadde. Vel legger produsentene et godt grunnlag, men hør et paradenummer som ”Rock Your Body” (en drøm av en låt i ”Off The Wall”-gata), og du vil forstå at han har ubestridelige kvaliteter som popvokalist. Utover i låta herjer som om han var medlem i en skolert vokalgruppe av den klassiske sorten.
På ”Nothin’ Else” er er gjenklanget av Stevie Wonder anno 1974 nærmest overtydelig. Men nok en gang gjennomføres det med overbevisning. Det er en strøken, alvorlig og ikke minst inderlig ballade Stevie ville vært stolt av. Også den smattende, funky ”(And She Said) Take Me Now” lukter tidlig 70-talls Wonder lang vei med sine urfeite clavinet-innslag. De jacksonske kvalitetene er også ivaretatt i det selveste Janet Jackson korer. Timbaland styrer også ensembelet på ”Right For Me”, der også den fin-fine bondesønn Bubba Sparxxx er innom og grynter effektivt. Vi snakker om tyggegummi-catchy pop og progressiv hiphop i en og samme låt. Det hele tas ned igjen i ”Never Again” med smørsanger Brian McKnight som premissleverandør. Låta bare understreker hvilket overskuddshorn ”Justified” er. Selv mykis-r&b framstår som skikkelig og uten for stor føleri-faktor på dette albumet.

Glem gamle Justin

”Justified” er en oase av et popalbum. Det er hypermelodiøs musikk gjort på intelligent vis, med smarte løsninger i nesten alle ledd. Skiva er en garantert vinner på fest. Sett på ”Justified”, og alle kommer i perlehumør. Glem det du visste fra før om Justin. Han skinner på ”Justified” som få andre i plateåret 2002. Og om det er han eller Neptunes eller manageren hans som har laget musikken spiller vel en minimal rolle så lenge plata er så bra som den er. Autensitetsdebatten i forhold til popmusikk legges herved død.

Av Håkon Moslet


Publisert 11.11.2002 15:22 - Oppdatert 15.11.2002 11:38


hvit pixel 1 x 1
petre_gronn_bakgrunn768
Hva ble spilt på P3?
Vi legger ut alle spillelistene på nettet.


hvit pixel 1 x 1
petremorgen til forside - endelig 325
Siste fra Petremorgen:
hvit pixel 1 x 1
Siste lydkutt fra Are og Odin:
are og odin kysser forsideboks
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no