Ugress
”Resound”
(Port Azur/Tuba)

Det er ikke sikkert at Herr Ugress har noe budskap med sitt ”Resound”. Kanskje det bare oppleves slik. Men det føles befriende med en så umiddelbar og tilgjengelig skive fra en så elitistisk sjanger som den elektroniske. Kanskje herav navnet Ugress; et utskudd i den elektroniske elitens midte!

Lufttrommisvennlig

Ugress er forelska i feit big beat/break beat og i filmmusikk fra 60- og 70-tallet. Den samplestinne ”Resound” er som et bad i delikate, perkussive øvelser. Det er ikke alltid like sofistikert, men det er gjennomført oppløftende og catchy.

Mannen bak Ugress(synd og skam, jeg vet ikke engang hva fyren heter) har antagelig en fortid i et av Bergens buekorps, for akkurat som et annet elektronikarelatert Bergensprosjekt, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, er også dette et uhyre lufttrommisvennlig konsept. Jeg tror ikke det er meningen at ”Resound” skal forandre verden, men fra et forbrukerstandpunkt er Ugress en perfekt plate å sette på i heimen. Den vil fungere som selskaplig lydspor både i det gjestene ankommer, under middagen, under dans på bordet og seinere mens ettertanken senker seg over forsamlingen.

Utadvendt og delikat

”Loungemeister” kan du ikke ha unngått å ha hørt i løpet våren og sommeren. Den var a-listet på Petre fra begynnelsen av april og til langt ut i juni. Da kjenner du grunntonen i den lettbeinte, muntre big beat-stilen til Ugress.

De siste ukene har du kunnet høre ”Spider-Man Theme” på kanalen, en minst like munter reiselåt i samme sjanger. ”E-Pipe” er et annet eksempel på det samme; en ganske enkelt trommegroove som går og går, med lekne synth-, piano og fløytepartier strødd pent over. Instrumentalmusikk har sjelden vært mer utadvendt og delikat enn dette.

Luftrommisfesten har heldigvis enkelte brudd. Therese Vadems huskes som den ene av to vokalister i ulykksalige Atakama. På ”Queen Of Darkness” gjør hun Ugress til et norsk Goldfrapp. Drapert i et stykke velur lokker hun lytteren inn i den dunkelt belyste Ugress-loungen. Her inne presenteres også ”Deceptions”, en salig blanding av fransk nattklubbmusikk og Griegsk naturinspirasjon.

Modig og morsomm

På ”Falling” henfaller Ugress til noe billig, mellomeuropeisk krimpop. ”Autumn Colours” er omtrent like cheesy som tittelen antyder, og minner om litt gammeldags easy listening. ”Trigger 22” vil vekke mye humring og glede blant norske filmfans på grunn av sine samplinger og sitater, men er musikalsk uspennende. I den funky caféschlägeren ”Kaleido-Scope” er Therese Vadem i Shirley Bassey-humør igjen, skjønt hun minner ganske mye om Anneli Drecker i sine fraseringer også.

Ugress avslutter i det dramtisk, storslåtte filmhjørnet med ”Atlantis Coastguard Corruption”. Det er melodisk og arrangementsmessig lekkert og uforskammet behagende.

Med stor sikkerhet vil navnet til modige og morsomme UGRESS stå skrevet med rimelig store bokstaver når det norske musikåret 2002 skal oppsummeres.

Av Håkon Moslet, musikksjef NRK Petre