”Evil Heat” er i butikkene fra mandag 5. august, men allerede denne uka kan du høre høydepunktene fra et av årets rockalbum på Petre. For akkurat som Bobby Gillespie og co satte sitt bumerke på år som 1991, 1994, 1997 og 2000, klarer de også å sette fyr på 2002.
”Evil Heat” er skitten elektronisk rock n’roll man blir stående og måpe av. Den er farlig, mørk, intrikat og utfordrende, men samtidig ren og skjær forlystelse. Plata er et fornya bevis på at Primal Scream er et viktig band.

Forskjellige produsenter

Primal Scream

På ”Evil Heat” har Primal Scream jobbet med to forskjellige produsenter som begge har satt sine tydelige spor. Andrew Weatherall, en gammel kjenning av bandet helt tilbake fra ”Screamadelica”, bringer inn tjukke, elektroniske lydlag. Kevin Shields fra My Bloody Valentine sørger for å gi Primal Scream en gitarstøy de er alene om i 2002.

Stemningsfulle låter

* Det begynner med den psykedelisk dvelende “Deep Hit Of The Morning Sun”. Tekstlinjene ”Hey there Girl, summer girl/Suicidal beautiful/I can see, death in me/Death in you, love is good” setter stemningen.
* Det fortsetter med den uhyre kontante singelen ”Miss Lucifer”, som kombinerer knallharde elektroniske beats med infantil boogierock.
* ”Autobahn 66” er drømmende, psykedelisk rusle-elektronika.
* ”Rise” er et seigt, mørkt bakgårdsmantra, parret med et paranoid refereng, kjølige, futuristiske elementer og en av Manis sleske basslinjer.

Banebrytende tidligere plate; "Screamadelica".

* ”The Lord Is My Shotgun” er en skeiv, skeiv blues med Robert Plant på munnspill.
* ”City” er pur rock n’roll med klassiske primalscreamske kvaliteter; Manis basslinje, Gillespies attitudestinne vokal, Andrew Innes’ gitarharving og produksjonsmessig støysnadder. Det er ikke revolusjon på gang, men det er utrolig hvor lenge man kan leve på en låt som ”City”.
* Noen som husker ”Rocks”, hiten fra Screams store Stones-flørt ”Give Out But Don’t Give Up” (1994)? “. Vel , “Skull X” har søsterriffet til “Rocks”, komprimert og støyet til av Shields. Den låter fantastisk, som Stones på ecstasy, (bak envher god låt skjuler det seg en god pille, som det heter i Primal Scream-kretser…) med et smatrende, hyperenergisk komp. Og i likhet med ”Miss Lucifer” har den dennee helt sjeldent lekne og nærmest barnslige innfallsvinkelen til rock. Der ”XTRMNTR” hadde et frådende sinne over seg, er ”Evil Heat” morsommere og coolere.
* Det hele roes ned mot slutten med ”A Skanner Darkly” og ”Space Blues #2”. Den siste er en syrete gospelblues, sunget av keyboardist Martin Duffy, som både har nåde og dommedag over seg.
* Lee Hazelwood og Nancy Sinatra-cover’n ”Some Velvet Morning” er også med på plata, i duett med Bobby og Kate Moss. Men den ble spilt inn så seint at den ikke er med på det forhåndseksemplaret vi har fått tak i.

Musikalsk kompromissløs; XTRMNTR

En skikkelig godbit

”Evil Heat”er ikke banebrytende som ”Screamadelica”, sjangermodig som ”Give Out...” eller politisk og musikalsk kompromissløs som ”XTRMNTR”, men den har alle de låt-, lyd- og holdningsmessige kvalitetene som skal til for å bli en godbit i enhver platesamling.

Håkon Moslet

På nett av Kjersti Sofie Greger, NRK Upunkt