Etter det særdeles kritikerroste og ditto gjennomproduserte "The Soft Bulletin" fra 1999, var fallhøyden ekstremt stor for Oklahomabandet. Men The Lips har ikke latt seg vippe av pinnen av den grunn.

Grandaddy møter Folk implosion

Analoge synther, en fokusert rytmeseksjon og Wayne Coynes egenartede vokal renner i selskap med myke bassganger ut i noe som må kunne kalles et fullendt og ekstremt distinkt musikalsk delta, der todelingen består av henholdsvis gode melodier og instrumentell vellyd. Tenk deg at Grandaddy møter Folk Implosion, og du har i stor grad "Yoshimi Battles....".

Friskt og rent

Dette er ikke så mye av et konseptalbum som man kanskje skulle tro, på tross av at det finnes en sang på albumet som heter "Yoshimi battles the pink robots pt. 1", der det er en jente som heter Yoshimi som må redde en by fra en gjeng fæle, menneskeetende roboter. Nei, snarere er det elleve enkeltstående og vakre låter som gjør seg godt i frisk luft. For det er nettopp det friske og følelsen av renhet som preger The Lips' nye plate. Bandet har i stor grad orientert seg bort fra det pompøse, symfoniske og beveget seg inn i popgaten. Likevel har de beholdt sin egenart, mye takket være Coynes lyriske ferdighet og originale vokal.

Av Mats Bugge, Musikkprodusent i Petre