Paperboys heter gruppen som har gitt norsk hiphop enda et sterkt album. Den ene halvparten heter Vinni og kan fastslå akkurat når det hele startet.
- Jeg stod på en flyplass i Paris da jeg var 13, og så hørte jeg Eazy-E og NWA for første gang. Det var første gang jeg fikk bakoversveis av hiphop, og siden har det bare ballet på seg.

Stor respons

Debutalbumet heter ”No Cure For Life” og har allerede høstet sine første hyllende kritikker. Blant annet hev Dagbladet en sekser etter dem og kjørte dem rett på forsiden.
- Det er jo stort. Man lager en skive og håper jo at folk skal like den, men man kan aldri regne med slik respons. Man skal ta seg selv veldig høytidlig hvis man regner med førstesiden på Dagbladet, så det hadde jeg ikke. Men jeg lyger hvis jeg sier at jeg ikke hadde regnet med gode kritikker.

Lykkes der andre feiler

Paperboys lykkes der andre norske artister har feilet stygt tidligere. I den litt kinkige delen av hiphop som låter snillere og mer kommerst enn de tøffeste i klassen. Et sted som har vært satt av til laidbacke amerikanere.
- Norsk hiphop har vært ganske smalt synes jeg. Det har vært faste rammer for hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre. De rammene har jeg prøvd å drite litt i. Jeg kan liksom forholde meg til palmer, sol og strand, og jeg hører en del på r'n b og soul.

(Foto:Stress)

Flyt i språket

En av de viktigste årsakene til at Paperboys låter bedre enn alle andre norske artister som prøver å gjøre det samme er flyten i den engelskspråklige teksten. En flyt som kommer av at Paperboys begge delvis har vokst opp i Afrika. Det første albumet til Paperboys er endelig i butikken. Det har tatt lang tid, men det er virkelig verdt alle sekundene det har tatt å få det ut.
- Det er et helvete å vente på platekontrakt. Det er rett og slett nitrist. Du føler at du kaster bort tiden din og at det ikke er noe hold i det du driver med. Men det er gjerne all ventingen som definerer en god artist. At man venter til matrialet er så bra som det kan bli. Men jeg har revet meg i håret et par ganger ja…

Av Totto Mjelde, Kaliber
Tilrettelagt for nett av Amund Simensen, Upunkt