Året var 2000. Det var by:Larm. Byen var Bergen. Det regnet. Emmerhoff & The Melancholy Babies var bandet alle skulle se. Med platen ”Viva Revenge” og EP-en ”Vengeance” var de klare til å forføre resten av Norge etter å ha bygget opp et bra navn i Bergen. Men det endte ikke med platekontrakt slik pressen spådde og Gunnar Emmerhoff trodde. Det endte med en stillhet som ikke er brutt før nå. To år etter.

Ung og naiv

- Det ble en veldig overdreven hype rundt oss på by:Larm i Bergen. Jeg snakket med masse rare folk fra diverse store plateselskap som jeg nok ikke ville brukt så mye tid på i dag. Den gangen var jeg ganske ung og naiv. Men så lenge vi klarer å gi ut musikken selv og kan bestemme hvordan det skal høres ut er alt fint, forteller Emmerhoff.

Mørkt og trist

Nå er Emmerhoff & The Melancholy Babies tilbake med sin andre full-lengder. Den tredje hvis man regner med Gunnar Emmerhoffs soloalbum i 1996. Og ”Loose-box” skuffer ikke. Både cowboyhatten og banjoen er med, og det låter fremdeles som det alltid har gjort. Litt mørkt. Og litt trist.

Emmerhoff rocker.

- Det er noen mørke ting, men det finnes også noen lyspunkt i mørket… Vi har jobbet litt med å lage en mer aggressiv plate denne gangen. Stikkordet som produsent Jørgen Treen innprentet i oss under innspillingen var ”farlig”, så vi har forsøkt å lage en farligere plate enn den forrige.

Alt annet enn pop

Låten ”Baby Sinister” har allerede ligget på Petres spillelister i mange uker. Noe bandet ikke hadde regnet med.

- Jeg ble overrasket over playlistingen. Vi spiller jo alt annet enn pop. Men det er veldig hyggelig og veldig bra å få tung rotasjon på låten.

Går over lik

Bandet heter Emmerhoff & The Melancholy Babies. Platen heter “Loose Box”. Og kan man i det hele tatt unngå å gjøre det bra når innstillingen er som følger:
- Det er blodig alvor så det holder. Det er 150 prosent og musikken betyr alt for meg. Jeg går over lik for å få dette til. Det gjør jeg…

Av Totto Mjelde, Kaliber
Tilrettelagt for nett av Tor-Erling T. Ruud, Upunkt