En liten stemme i hodet sier ”wow” når det henger oppslag ved billettluka som understreker at Håkan Hellström er HELT utsolgt. Denne mannen er populær. Ikke bare har han gitt ut et debutalbum som får hjertet til å slå litt fortere, men han har etter hvert opparbeidet seg et solid rykte som liveartist. På onsdag fikk en kokende storsal på Studentersamfundet i Trondheim oppleve at dette slett ikke er ufortjent.

Lekent

Før konserten var stemningen nærmest sitrende. Publikum var i høyspenn. Så kom lyden … Av fuglekvitter, Grieg og … Mats Paulson. Salen fikk servert "Visa vid vindens ängar" (ifølge Petres ekspert på

En liten fugl som fløy forbi?

svenske viser) som ventemusikk. Når så kveldens helt kom hoppende inn iført sin særdeles søte og donaldlignende matrosdress gikk jubelen i taket. Og derfra gikk det bare oppover! Det er sjelden å se en artist gi så uhemmet av seg selv på scenen. Håkan hadde en energi og en utstråling som fylte hele rommet. Og hans seks mann sterke orkester sto ikke akkurat med hendene i lomma, de heller. De lekte seg. Nesten som å se en kompisgjeng ta fullstendig av. Og det var kanskje akkurat det vi så? De danset, hoppet, ramlet, vrikket på rompa og spilte på trompet, gitar, bass, trommer, tamburin og congas. Og de så ut som om de hadde det ustyrtelig morsomt mens de holdt på.

Sympatisk

Det ble ikke mindre morsomt da de dro i vei låten ”Här kommer lyckan för hundar som oss” og fyrte av en stor såpeboblekanon som sørget for at stemningen ble passe euforisk. Publikum danset og sang etter hvert så høyt at det runget i hele salen. Og da siste låt tonet ut tok trampeklappen over. Publikum ropte på Håkan, og da han kom tilbake virket han oppriktig rørt over responsen. ”Tenk at så mange så langt borte som Trondheim vet hvem jeg er”, sa han uten et snev av falsk beskjedenhet. Og fyrte av noen ekstranummer som satte publikum i ekstase. En ekstase som ikke slapp taket før lenge etter konserten var over. Ikke ofte at det er allsang i garderoben, for å si det sånn.

Vi tipper at denne konserten vil bli husket en stund.

Av Kari Finstad, Upunkt
Foto: Vilde Batzer, Upunkt