Bli kjent med karakteren

Noen tror jeg spiller meg selv i U, men det gjør jeg ikke. ”Åse-karakteren” er bygget på meg, og jeg har vært med på å skape og utvikle henne. Selv om vi heter det samme, og jeg bruker mine egne klær i filmene, er vi ulike på mange områder.

- Tenk minst like mye på dine medspillere som deg selv, er ett av mange gode skuespiller-råd fra Åse i U.

Thomas Seeberg Torjussen skriver i manusguiden at det er viktig å vite mye om karakteren selv om publikum aldri behøver å vite det. Skuespilleren må derfor snakke med regissøren om karakterens historie og egenskaper. Regissør Lasse Nederhoed lot meg improvisere mye i begynnelsen. Improvisasjonen har hjulpet meg mye i forhold til å bli kjent med ”Åse”. I dag tør jeg påstå at jeg kan hoppe inn i de fleste situasjoner og være ”Åse” uten noe manus. Nå veit jeg hvordan hun oppfører seg.

Diskuter manus

Jeg pleier ikke være med i manusprosessen. Det er mange utkast før det manuset som filmes endelig foreligger. For ikke å bli helt forvirra, synes jeg det er bedre å vente til skriveprosessen er så godt som avsluttet.

Et par dager før vi skal ut på opptak, får jeg manuset, og vi har et manusmøte slik at vi kan oppklare eventuelle misforståelser og uenigheter. Deretter går jeg gjennom manus i ro og fred, og setter meg inn i hver enkelt scene samt finner ut hvilke kostymer og rekvisitter jeg trenger.

Husk replikkene

Jeg rekker sjelden å pugge replikker. I begynnelsen gjorde det meg litt usikker, men etter hvert fant jeg en metode som hjalp meg til å huske manus. Jeg pugger inngang og utgang på hver scene, finner ut hva som skal formidles og hvilke replikker som er viktig for forståelsen av akkurat denne scenen. Deretter gjør jeg meg opp en mening om hvilke forhold jeg har til de andre karakterene. Er dette på plass, kommer replikkene ofte av seg selv.

Stol på regissøren

Tillit til regissøren er ekstremt viktig for at resultatet skal bli best mulig. Jeg kan komme med forslag, og det hender vi ikke blir enige. Likevel har jeg ingen problemer å gjøre det som regissøren mener er riktig. (Ok, det har vel hendt at jeg har blitt litt snurt, da). Jeg veit at de har mye større oversikt og kunnskap på området enn meg og veit hva som ser best ut. Det verste jeg veit, er når det ender med at alle skuespillerene gir hverandre regi. Da blir det usikkerhet, kaos og som regel et ganske dårlig resultat.

Gjør din motspiller bra

Dette er et utrykk jeg liker veldig godt. Tenk minst like mye på dine medskuespillere som på deg selv. Selv om du ikke blir filma og kameraet er på en annen, er det likevel viktig at du er konsentrert og ikke bare slenger ut en replikk i ny og ne. Det er vanskelig å spille bra hvis motspilleren gjør grimaser og er useriøs. Det kan også være et problem å spille like bra den tiende gangen du gjør scenen og kameraet endelig er på deg. Da mener jeg det er nødvendig å høre på hva motspilleren sier, se på bevegelsene og ikke bare tenke på sine egne replikker. Det er alltid litt forandring i hver tagning. Spill på det, så blir det ikke så stivt.

Pass på improvisasjonen

Improvisasjon er veldig viktig i arbeidet med U-kortfilmene. Likevel er det viktig å ikke improvisere for mye fra gang til gang, da blir det vanskelig å klippe sammen med tidligere tagninger. Da jeg begynte i U, var jeg redd for at scenen skulle bli kjedelig hvis jeg gjorde det samme hver gang, og jeg fant på nye ting hver tagning. Mye av dette fikk vi aldri brukt, for det lot seg ikke klippe.

Ikke snakk oppå hverandre

Det høres kanskje ut som en selvfølge, men er lett å glemme. Vent med dine replikker til motspilleren har snakket ferdig, og gi hverandre rom til å få sagt det dere skal. Du skal heller ikke være redd for stillhet. Blikkveksling sier som kjent ofte mer enn ord, og det kan fort bli for mye prating, Blir det for mange pauser, kan de fort klippes bort.

Ikke si alt du gjør

Det er ganske vanlig å si ”da går jeg!”, men det ser ofte ikke bra ut i film. Du trenger heller ikke si ”Nå blir jeg sint!”. Det kan publikum se selv. Tenk det i stedet. Tenk gjerne ”nå begynner jeg å grine snart, men jeg skal prøve å la være”. Dette vil synes mye bedre i ansiktet ditt enn om du kun konsentrerer deg om å presse fram en tåre.

Råd for vanskelige scener

Noen scener er mer problematiske å spille enn andre. Frisørscener er vanskelige fordi jeg må sitte med ryggen til den jeg snakker med. Det samme gjelder bilscenene. Det er spesielt slitsomt å kjøre, for da får jeg ikke fokusert så mye på skuespillerjobben. Slike settinger er det kanskje lurt å unngå hvis det ikke er absolutt nødvendig for filmen.

Nakenscener og sexscener er heller ikke det morsomste jeg gjør. Da er det viktig å tenke at du spiller en rolle og faktisk ikke er deg sjøl og prøve å glemme kamera og lydfolk. Det kan også være litt vanskelig å gjøre opptak på steder med mange mennesker. Noen ganger skjønner ikke folk at vi lager film, for jeg bruker mygg og kameramannen står et stykke unna. Da er det viktig å ikke bli flau og falle ut av rollen. Jeg prøver heller å konsentrere meg om å lage en bra film, i stedet for å tenke at jeg driter meg ut.

Lykke til på opptak!

Å.M

- - -

Åse Mørk har skuespillerbakgrunn fra amatørteater og Romerike folkehøgskole. Hun begynte i U som redaksjonsasassistent i 1999, og ble skuespiller i 2000.