Studerer ulv i ulveland

Vi er på Høgskolens avdeling på Evenstad i Stor-Elvdal kommune. Et studie- og forskningssted som blir et slags sentrum hver gang ulvedebatten tar av.

Det er mange kuldegrader. Nysnø har teppelagt bakken og snøen glitrer i trærne. Rett ved ligger Glomma islagt og omkranset av skogåser. Det er i disse områdene ulven trives. Det gjør også Oslo-jenta Ingvild. Sammen med 70 andre studerer hun utmark. I dag er det stille på kantina. Studentene leser til eksamen.

Ingvild liker best å være ute, ikke inne.

– Vil du se elgene? Vi har elgesafari her, forteller hun, og tar oss med til en innhegning et steinkast fra skolen som ligger mellom Rena og Koppang.

To elger tar livet med ro og ikke lar seg affisere av oss eller at de er i en innhegning. De tenker heller neppe på at de er trygge her. Her på Evenstad trives rovdyrene i åsene rundt.

Helgeturer i Nordmarka

Det var ikke mye som tydet på at Oslo-jenta Ingvild skulle ende i Stor-Elvdal for å studere ulv, rovdyr og utmark.

– Men vi bodde ikke midt i sentrum. Vegen var kort til Nordbygda og foreldrene mine var flinke til å ta meg med på turer i Nordmarka, forteller hun.

Og det var slik interessen for naturen ble vekket.

Snart begynte hun å løpe orienteringsløp, noe som tok det meste av fritida. Hun ville satse. Men så satte en skade stopper for idretten. Men interessen for å være i skog og mark ble ikke borte. Hun ble med Den Norske Turforeningen på turer. Og det var der hun fikk stukket i hendene brosjyrer om utdanning, blant annet om et år på Folkehøgskole i Alta med friluftsliv. Hun slo til og reiste til Finmark.

– Jeg ble helt frelst. Det har vært den fineste tida i mitt liv, forteller hun. Vegen videre ble staket ut. Hun ville studere naturen, og være mest mulig ute.

Valget falt på Høgskolen i Hedmark og avdelinga på Evenstad i Stor-Elvdal og utmarksstudie.

– Jeg er veldig glad i vinteren, og her har de klimaet. Og jeg kjenner mange som snakket positivt om Evenstad og at det er et stort forskningsmiljø her, forteller hun.

Og det betyr at studentene får være med mye ut, både sporing registering og innsamling av data.

Fascinert av rovdyrene

Vi sitter i kantina på skolen. På veggen henger det bilder av dyr. Men ikke rovdyr.

Og det er rovdyrene hun er mest fascinert av:

– Jeg har en forkjærlighet for store rovdyr. Jeg tror det har noe med at du vet at de er her, men du ser de egentlig aldri. Men du kan følge sporene, vite at her har de gått, finne ut hva gjør de og hvordan oppfører de seg. Det fascinerer meg, sier Ingvild.

Til nå har hun kun sett bjørn. Det skjedde på et rovdyrkurs i Ljørdalen i Trysil sist høst. Av de andre rovdyrene har hun kun sett spor.

– Men det er stas nok det, sier hun.

Det er likevel ikke slik at hun vil bli rovdyrforsker, noe hun først tenkte på.

– I starten høres det dritkult ut, men det har noen baksider og. Det er litt det at det er et så betent tema. Jeg vet ikke helt om jeg hadde orket, om jeg er flink nok til å håndtere mennesker. For å være helt ærlig virker det litt slitsomt, sier hun.

Hun kjenner personer som har sagt opp jobben fordi de ikke orker mer.

Men interessen for rovdyrene er der. Utenfor kantina møter vi Jon Martin Arnemo i SNO som pakker utstyr, klar for å radiomerke ulv i kjølvannet av den politiske oppvasken etter at statsråd Vidar Helgesen sa nei til felling av 32 ulver i Hedmark. Ingvild skulle egentlig være med og hjelpe til, men akkurat denne helga passet det ikke. Arnemo er bare en av forskerne som merker mediepresset om dagen.

Les: Sier nei til å felle 32 ulver

Rovdyrtrykket

Kristin Evensen Gangås er nestleder på avdelingen. Vi møter henne inn i et halvinnflyttet nybygg. Et signalbygg i massivt tre. Det er mye som skal flyttes, organiseres, men hun må også håndtere pressen, trykket etter nei til felling av 32 ulver i Hedmark. Henvendelsene blir fordelt mellom forskerne for å fordele trykket. Høgskolens avdeling har ledende forskere på rovdyr i landet, det merkes nå.

Hun tror også at trykket rundt rovdyrdebatten kan påvirke studentene og valgene de tar.

– Når studentene kommer hit har du et rent ønske om å jobbe med dette. De vil være med ut, spore og skaffe data og lære mer om rovviltøkologi. Men så ser de at forvaltninga handler mye om folk og at det ender opp med mye håndtering av konflikter, og at det er annerledes enn det de hadde trodd da de kom, sier Gangås.

På den annen side tror hun at for enkelte trigger det interessen og at de vil bidra inn i forvaltninga og se hvordan konflikten utvikler seg.

Konflikthåndtering er også endel av undervisninga.

Men temperaturen i ulvedebatten skremmer ikke studenter fra å søke seg til utmarksstudiet.

Mange søker

– Det har vært kjempestor interesse for utmarksforvaltning. Det er det største vi har hatt her. Det er det mest populære studiet vi har hatt her i mange år, forteller hun.

For de fleste er det interessen for naturen som lokker til studiet.

– Endel jakter og endel fisker og endel er bare glad i å være ute i naturen. Men jeg tror det er dyrene enten det er fisk, hjortevilt, rovvilt eller fugl og så har de lyst til å jobbe med det på et eller annet nivå seinere, sier Gangås.

Studiet holdt seg populært sjøl om det i noen år var vanskelig å få seg jobb.

– Men nå i de siste årene har vi hatt en økning i jobbmuligheter. Vi blir oppring av endel arbeidsgivere så studentene har blitt ettertraktet, sier hun.

Studentene ender opp i forvaltninga på ulike områder, i organisasjoner innen jakt og fiske, forvaltning av private og offentlige eiendommer og egne bedrifter. Noen ønsker også å fortsette med forskning.

Hva hun vil

Ingvild vet i hvert fall hva hun ikke vil:

– Det var mye jeg visste jeg ikke ville. Og jeg har et ønske om å få være endel ute. Jeg vil ikke bare sitte inne på et kontor. Da trur jeg at jeg kommer til å gå på veggen, ler hun.

Og hun ser ikke bort fra at hun vil jobbe med rovdyr på en eller annen måte.

– En kan jo spore og være interessert uten nødvendigvis å være forsker.

Og hun vil være der vinter fortsatt er vinter. Kanskje i Hedmark.