Pimenta sikter mot drømmen

Det er 20 år siden Luis Berkemeier Pimenta bestemte seg for å følge drømmen sin om å bli fotballtrener. Det tok 18 år å få den oppfylt. I sin første trenerjobb har han tatt laget sitt fra 2. divisjon til kvalifisering til eliteserien.

Og for å toppe alt: Kongsvinger (KIL) har lagt hele veien til Ullevaal bak seg. Søndag spiller de cupfinale for første gang – mot Rosenborg.

– Vi er spente og vi gleder oss til å spille med mange tilskuere som skaper liv og røre. Cupfinale er stort i Norge, sier KIL-treneren.

Han framstår rolig nå, men bildene fra semifinalen taler for seg selv.

Følsom og dedikert

Den 35-årige portugiseren som har vokst opp i Luxembourg, og som har bodd i Norge siden 2011, omtales som dedikert og følsom.

I pausen under semifinalen i cupen overrasket han alle da han tok med seg spillerne ut på banen og bort til supporterne. Stillingen var 0–0 mellom Strømsgodset og Kongsvinger.

– Jeg ville at spillerne skulle føle på kroppen at supporterne hadde troen på dette. Følelsen er viktig, sa treneren etter kampen.

Om det var følelsen som avgjorde, er det ingen som vet, men kampen endte 2–1 til Kongsvinger og cupeventyret var et faktum.

Gikk på samme akademi som Mourinho

Denne uken ble 35-åringen kåret til årets unge trener av Norsk Fotballtrenerforening. I begrunnelsen for kåringen heter det blant annet at han er målrettet, dedikert og en sterk fagmann med sydlansk temperament. Pimenta kjenner seg igjen i beskrivelsen og er glad for prisen.

– Men dette er en individuell pris for et kollektivt arbeid. Jeg vil takke spillerne som gjør en fantastisk innsats, sier han.

Selv begynte Luis å spille fotball i fire-fem års alderen, men forsto etter hvert at han ikke kom til å bli noen stor fotballspiller selv. Da han var 15 år bestemte han seg derfor for å bli fotballtrener.

– Jeg er privilegert. Jeg har fått mulighet til å følge drømmen min, sier Luis.

Da han var 18 år flyttet han fra Luxembourg tilbake til hjembyen Lisboa i Portugal, der han blant annet studerte ved Faculty og Human Kinetics, det samme akademiet som manager i Manchester United, José Mourinho og flere andre kjente fotballtrenere.

Han skaffet seg åtte års universitetsutdannelse innen fotball, coaching og ledelse. Han har jobbet som hovedtrener på G16 og juniornivå i den portugisiske toppklubb Belensenses. Og han har en fortid som trener på akademiet til den engelske storklubben Liverpool FC. Det var gjennom Universitetet i Liverpool at han fikk han kontakter i det norske fotballmiljøet, og i 2011 begynte han som spilleutvikler og juniortrener i Hønefoss.

Fikk sparken som assistenttrener

I 2013 hadde Hønefoss nettopp rykket ned fra eliteserien og det skulle satses. Pimenta ble ansatt som assistenttrener i teamet til hovedtrener Roar Johansen.

De satte i gang med friskt mot for å få Hønefoss opp igjen, men innsatsen ble kortvarig. De to trenerne måtte forlate klubben i juni 2014. Styret i klubben hadde ikke lenger tillit til dem.

Manglende sportslige resultatet og samarbeidsproblemer mellom hovedtrener og assistenttrener ble brukt som en årsak. Pimenta er ikke enig.

– Det er ingen dårlig følelser mellom Roar og meg. Vi snakker ofte sammen.

Han reiste tilbake til Portugal og var arbeidsledig i tre måneder. Så meldte muligheten seg.

En del av en snuoperasjon

Kongsvinger Toppfotball hadde hatt flere sesonger med mange forskjellige trenere bak seg. Den siste av dem var André Bergdølmo som fikk sparken etter bare åtte måneder. Før det, Tom Nordlie, som var mer enn budsjettene deres kunne håndtere.

KIL ønsket seg stabilitet.

Pimenta hadde vært på notatblokken til KIL tidligere og da han ble sagt opp i Hønefoss, huket de tak i ham.

– Jeg ville bli fotballtrener, men hadde aldri vært det før. Jeg syntes KIL virket som en spennende klubb med potensial, sier han.

Luis tok over trenerjobben i KIL i september 2014.

Storhetstida i eliteserien i perioden 1982 til 1999 var bare et blekt minne, men fortsatt et mål. I 17 sammenhengende år klarte de å holde seg i eliteserien. Siden da har det gått både opp og ned. Klubben har slitt både økonomisk og sportslig.

Helt på tampen av 2012 ble tidligere KIL-spiller Espen Nystuen presentert som spillende daglig leder i klubben.

KIL sto på den rød lista til Norges Fotballforbund. Den lista ingen vil stå på. Jobben ble å rydde opp økonomisk og satse på lokale unge fotballspillere, slik som klubben var kjent for i storhetstida.

I 2014 kom den portugisiske treneren inn som en del av den store snuoperasjonen.

– Jeg kjente til laget og hadde sett noen kamper før jeg ble spurt om å ta trenerjobben, sier 35-åringen.

Det snakkes om at han er et petimeter. Han setter respekt og høflighet høyt, noe som oppleves som fascinerende og eksotisk, mens det andre ganger kan være til irritasjon. KIL-treneren liker å ha kontroll på detaljene.

Den store kjærligheten

Luis titter ut av vinduet. Utenfor går biltrafikken tett og trikken ramler nedover mot Bislett. I leiligheten på St. Hanshaugen er det stille. Her slapper han av. Gjerne sammen med samboeren Anette Sjong Mathisen.

– Hun er en viktig person i livet mitt. Hun vet hva som kreves og hun kan fotball.

De møttes gjennom felles kjente i fotballmiljøet etter at han kom til Norge. Hun er fysioterapeut og har tidligere arbeidet i Vålerenga i fem år og har selv spilt fotball.

Luis tar fram et bilde. Det er av Manuel og Matilde. Barna hans, som bor i Portugal. Tvillingene var bare ett år da han pakket sakene sine og flyttet til Norge.

– De er blitt seks år nå. De er de viktigste for meg. De pleier å komme hit i en eller to uker i august når de har sommerferie. Jeg reiser til Portugal så ofte jeg kan, sier han.

Samtidig innrømmer han at det blir sjeldnere enn han kunne tenke seg, siden han ikke har fri i helgene.

– Men laget og apparatet er likevel flinke til å legge til rette for at jeg kan få reise og treffe dem.

Like ved der barna bor med moren sin og hennes nye familie, bor en onkel av Louis. Det er der de bor når de er på besøk.

– Anette er også ofte med. Hvis ikke blir barna skuffet. De liker henne veldig godt. Hun kommer til å bli en god mor selv en gang, sier Luis og smiler.

Han sier at han har et godt forhold til ekskona og at samarbeidet om barnet går bra, selv om han bor langt unna. Blant annet feirer de alltid jul sammen i Portugal. Da kommer også foreldrene hans og broren hans fra Luxembourg.

– Det er en typisk portugisisk jul med mange folk rundt langbordet med mye mat og mye støy. Jeg husker at jeg elsket disse julene som barn, og slik jul vil også jeg gi til mine barn. For å være ærlig blir det litt vel sosialt etter min mening, men jeg holder ut fordi jeg vet det betyr mye for barna mine.

Han ler og tar hendene over hodet og veiver rundt. Det er fullt mulig å se for seg ivrige søreuropeere rundt julemiddagen. Han gleder seg allerede til jul.

Men det er en jobb som skal gjøres først.

Snakker sju språk

I jobben som trener i KIL snakker Luis noen ganger norsk og andre ganger går det på engelsk.

Han er født i Portugal, men da Portugal ble medlem av daværende EF da han var fem år, flyttet familien på fire til Luxembourg der moren fikk en stilling i EF.

Med en tysk mor og en portugisisk far og en oppvekst i en fransktalende del av Luxembourg, lærte Luis seg tre språk i ung alder.

– Vi snakket portugisisk hjemme, men da jeg var sammen med vennene mine snakket jeg fransk.

Siden den gang har han lært seg engelsk, spansk, italiensk og norsk.

– Språk er viktig. Det skaper relasjoner og tilhørighet å snakke det samme språket, sier han.

​ På treningsfeltet

KIL-treneren står på treningsfeltet på Gjemselund. Gradestokken viser minus sju. Han går tett på og gir instruksjoner. Det skal terpes før laget er klare for cupfinalen.

Her i treningsfeltet går han for å være aller best som fotballtrener.

– Han er utrolig dedikert til det han driver med og har sansen for detaljer på treningsfeltet. Han vil at vi skal spille god og offensiv fotball, sier spillende daglig leder i KIL, Espen Nystuen.

Treninga blir kort denne dagen. Han kan ikke risikere at de blir syke eller skadet. Men inne i peisestua i på Gjemselund er det liv. Der er den vanlige gjengen samlet en gang i uka. Det lukter kaffe og praten går ved bordene.

I all hovedsak er det eldre menn som er over gjennomsnittet interessert i fotball. De samler inn rundt en million kroner til KIL i året, mest får de inn gjennom billotteri.

Kakene og kaffen står på bordet, men høydepunktet for det ukentlige treffet er når KIL-treneren tar turen innom. Noe han alltid gjør hvis han er i Kongsvinger den dagen.

– Han er en usedvanlig dyktig trener. Han er sosial og hyggelig person og er ikke stor på det. Han er en av gutta og har gitt KIL mye, sier Stig Holm, en av karene i gjengen.

Han forteller om kampen som var og forteller litt om kampen som skal være neste helg.

– Det er mange som er involvert i denne klubben i frivillighetsarbeid. Det er viktig å takke dem og vise dem at det de gjør er viktig, sier Luis.

Denne dagen er de ekstra spente. Det er det siste treffet med treneren før cupfinalen og den fotballinteresserte gjengen lurer på hva han tenker nå.

– Vi er ikke favoritter, men jeg vet at vi kan vinne kampen. Vi er stolte over at vi skal spille cupfinale og skal gjøre en god innsats, sier KIL-treneren.

Treneren takker for seg og håndhilser på alle som har møtt opp – før han går ut av peisestua på Gjemselund.

Drømmen som ikke gikk over

Tilbake i leiligheta i Oslo gjøres siste finpuss på planene før cupfinalen mot Rosenborg. I en grå stol midt i stuen er arbeidsplassen hans. Her sitter han foran tv-en og studerer motstanderne og analyserer eget spill.

– Moren min håpet nok at drømmen min om å bli fotballtrener skulle gå over, sier han.

Men legger raskt til:

– Foreldrene mine har alltid støttet meg og gjort det mulig for meg å følge drømmen min.

Det er faren som plantet fotballinteressen i Luis.

– Faren min, broren min og jeg har sittet mange timer foran tv-en og sett fotballkamper da vi vokste opp.

Faren følger godt med på sønnen og KIL fra Luxembourg. Luis sier at han ser stort sett alle kampene til KIL. Moren er nok også stolt av sønnen. Hun har i hvert fall postet en artikkel på Facebook om Luis og KIL etter at de kvalifiserte seg til cupfinalen.

Kjæresten, foreldrene og store deler av familien hans kommer til Ullevaal på søndag.

– Jeg håper jeg kan gjøre dem stolte. Jeg føler meg privilegert over alt de har ofret for meg. Jeg vil også la mine barn følge drømmene sine. Selv om jeg sikkert også kommer til å håpe at ting går over for dem, sier Luis og ler.