Kongerommet på Elverum folkehøyskole

NAKENT: I dette rommet ga kongen sitt historiske nei.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Her sa kongen «nei»

ELVERUM (NRK): Det ser kanskje ikke slik ut, men dette er et av Norges mest historiske rom. Det var her Kong Haakon sa «nei» til tyskernes sendemann 10.april 1940.

10. april 1940: Det er dagen etter at tyskerne angrep Norge. NS-fører Vidkun Quisling har begått statskupp i radioen og kong Haakon og regjeringa har flyktet. Kong Haakon befinner seg på Elverum Folkehøyskole. Han venter på tyskernes sendemann, Curt Bräuer, som krever overgivelse og at Quisling settes inn som statsminister.

Bräuer kommer og legger fram sitt krav. Kong Haakon avgir sitt svar: «Nei».

– Tilbød aldri Bräuer å sitte

Åsmund Mjelva

Assisterende rektor ved Elverum Folkehøyskole, Åsmund Mjelva, ønsker å vise fram «kongerommet».

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

September 2016: Vi står og ser ut av vinduet i et av Norges viktigste rom. Vi ser ut over folkehøgskolen og Sagtjernet slik kong Haakon må ha gjort med svært vanskelige tanker. Det er bare dager før Erik Poppes film «Kongens Nei», har premiere.

– Det var her vi står nå møtet mellom Bräuer og Kong Haakon fant sted. De ble stående her og så litt ut. Så vidt jeg vet tilbød aldri kongen Bräuer å sitte, forteller assisterende rektor ved Elverum Folkehøyskole, Åsmund Mjelva.

Møtet mellom de to foregikk i det som var rektors kontor. Innenfor er stuen. Rommet ble gjort om i 1964, men takket være midler fra Riksantikvaren blir det nå ført tilbake til sitt opprinnelige.

– Det blir flotte mønster i taket og med orginale farger. Alt etter orginale tegninger, sier Mjelva.

Tilbake til 40-tallet

Kongerommet på Elverum folkehøgskole

Det var i dette rommet Kong Haakon forsvarte Norge, Grunnloven og sitt eget livsverk

Foto: Torunn Myhre

I dag er rommene nakne i hvitgult. Slik var det ikke i 1940.

– Vi har tatt prøver for å finne de riktige fargene. Det blir blått og grønt her, sier Mjelva og peker.

Og det skal males med linoljemaling. Akkurat det har forsinket prosessen, fordi det må gjøres av de rette fagfolkene.

– Vi hadde håpet at rommet sto ferdig til 9.april, men slik ble det ikke.

Snekkerne har pakket sammen sine saker og elektrikerne er rett rundt hjørnet. Kontakter og lysbrytere skal være slik de var. Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene, heller ikke når det kommer til innredningen.

– Endel av møblene er fortsatt i folkehøgskolens eie. Men noe tilhørte daværende rektor og har forsvunnet, forteller Mjelva.

Der har Glomdalsmuseet trådd til og lånt ut det som trengs.

– Det har vi på lager og blir satt fram så fort vi er ferdig med malinga, sier Mjelva.

Kong Haakon ankommer Elverum i april 1940.

Kong Haakon ankommer Elverum etter den dramatiske flukten.

Foto: Norsk hjemmefrontmuseum

Skjøt i taket

Detalj fra kongerommet

Lag med nyere maling er skrapet av for å komme tilbake til 1940.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Rekonstrueringen har, som allerede nevnt, tatt tid. Men det er heller ikke alt som kan bli som det var den gangen. Det var nemlig ikke bare veggene som ble malt da rommet ble pusset opp på 60-tallet.

– I selve kongerommet har vi funnet tilbake til orginaltaket, men i rommet der Koht ventet har alt blitt revet og byttet ut, sier Mjelva.

Og forsøkene på å finne det gamle taket, har man ikke kommet noen vei med. Noe som er trist, for det knytter seg en spesiell historie til nettopp de takbjelkene.

– Den kan dessverre ikke verifiseres, men det ble sagt at noen tyske offiserer var meget beruset og skjøt blink mot lysekronene i taket slik at taket ble perforert, sier Mjelva.

Taket i kongerommet

Orginaltaket i kongerommet er hentet fram igjen.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Etter at Kongen hadde avsagt sitt «nei», reiste han videre. Kong Haakon var en konstitusjonell monark og det offisielle nei ble sendt etter kongens statsråd med regjeringa i Trysil samme kveld. Men tyskerne ble værende igjen på Elverum folkehøyskole for en periode.

Visste at han ikke var velkommen

Den 10. april 1940 gledet verken Bräuer eller kong Haakon seg til møtet. Kongen kom kjørende fra Nybergsund, der han hadde overnattet, mens Bräuer kom direkte fra Oslo, med ordre fra Hitler om at Quisling skulle utnevnes som statsminister.

– Kong Haakon ante hva som var i gjære. Quisling hadde jo allerede utropt seg selv som statsminister. Han luktet lunten, men møtte allikevel. Han hadde regjeringas ønske bak seg, forteller forfatter Tor Bomann-Larsen, som blant annet har skrevet flere bøker om kongefamilien.

Bräuer visste at han hadde en dårlig sak, fordi han visste hvor upopulær Quisling var. Da han kom, fikk han bekreftet hvor uønsket han var.

Dr Bräuer etter møte med Kong Haakon i Elverum i april 1940.

Det tyske sendebudet Curt Bräuer i Elverum.

Foto: Norske hjemmefrontmusem

– Jeg har blitt fortalt at en dame som jobbet her fikk i oppgave fra utenriksminister Halvdan Koht å ta imot tyskeren. Han ville ikke ta imot han sjøl, sier Åsmund Mjelva. Damen skal ha følt at hun måtte på et vis ta imot ham på en ordentlig måte, så hun kom ut med et fruktfat.

Møttes først under fire øyne

Det historiske rommet er egentlig to rom. Ett rom der Kongen møtte Bräuer alene, og en større stue, som ble brukt som arbeidsrom, innenfor. Her befant utenriksminister Koht seg under møtet.

– Bräuer insisterte nemlig på at det bare skulle være de to til stede på møtet, sier Bomann-Larsen.

Ett møte ble til flere. For selv om Kongen hadde bestemt seg, hadde Bräuer sine ordre.

– Han følte seg veldig, veldig presset. Som kongen selv sa: Bräuer la ansvaret på meg personlig, sier Bomann-Larsen.

Etter at Bräuer hadde møtt med Kongen alene, møtte han Kongen og utenriksminister Halvdan Koht. Til slutt hadde han møte med en parlamentarikergruppe. På dette tidspunktet befant omtrent halvparten av Norges stortingsrepresentanter seg fortsatt på folkehøgskolen. Men presset lå altså på Kongen selv.

Tor Bomann-Larsen

Tor Bomann-Larsen sier Kongen var under et enormt press mens han oppholdt seg i Elverum.

Foto: Lier, Gunnar / SCANPIX

– Det var Bräuers strategi å blinke ut kongen, han sa «sier du ja så går det bra, sier du nei så må du bære ansvaret for de ødeleggelsene som måtte komme over Norge», forteller Bomann-Larsen.

Dette var noe kongen følte sterkt samtidig som at dersom han svarte ja ville han svikte Norge, Grunnloven og sitt eget livsverk.

– Han var ikke i tvil, men han følte veldig brutalt det presset han var stilt ovenfor.

Vil vise fram historien

Det var ikke tilfeldig at møtet mellom Kongen og tyskernes sendebud skjedde på Elverum Folkehøyskole. Det hadde vært et stortingsmøte der kvelden før og det føltes rimelig trygt.

– Til tross for at store deler av Elverum ble bombet, slapp skolen unna. Jeg tipper de så bruksverdien i bygget, sier Mjelva.

Det gjør at arenaen for et av norges-historiens viktigste møter fortsatt er mulig å besøke. Når rommet nå blir ferdig, forhåpentligvis i løpet av høsten, ønsker folkehøgskolen at det skal være åpent for folk.

– Det som skjedde her medfører et ansvar, men samtidig er ikke vi et museum. Vi er en skole som er i daglig drift og her bor det elever rett rundt hjørnet. Så vi får en utfordring, men det skal vi greie. Vi skal få til visninger for dem som ønsker det, sier Mjelva.

Har dere noen dato for når det er ferdig?

– Ingen eksakt dato, men så fort som mulig, sier Mjelva.

Her sa kongen nei

Inn denne døra gikk både kong Haakon og den tyske sendemannen Bräuer.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK