«Vi ønsker ikke at barna våre skal gå på en skole med 16 elever»

Det er spredt mellom husene på vestsida av Randsfjorden i Søndre Land kommune. Store gårder og jorder avløses av et og annet hus. Utsikten mot fjorden er formidabel denne blanke vinterdagen, men veien er svingete og representerer en heller farlig skolevei.

For, langs veien ligger også en skole. Vestsida oppvekstsenter er av de minste i sitt slag her i landet, med bare 16 elever. Senest denne uka slutta det en elev ved skolen.

Den vesle skolen har sådd splid i det vesle bygdesamfunnet. For noen uker siden tok en gjeng mødre mot til seg og sa høyt det som ikke skal sies. Man skal jo kjempe for nærskolen og samlingsplassen i bygda, skal man ikke?

– 16 er for lite. Ja, skolen betyr mye som samlingsplass og et sted der vi feirer 17. mai. Men vi ønsker et større miljø for barna våre, at de selv skal få velge seg venner, sier Therese Søfferud.

Thea Furre er enig.

– Det er viktig at ungene får inn sosial kompetanse. Det ser jeg ikke at de får ved å gå i en klasse med én eller to andre elever. Du lærer bedre hvis du trives, og det er ingen som kan garantere at du trives dersom du har veldig få å velge blant, sier Thea.

Hun er selv lærer på en annen skole i kommunen, men legger vekt på at hun i denne saken uttaler seg som mor til barn som etter hvert skal begynne på Vestsida oppvekstsenter.

• Les også: Frykter over 200 offentlige småskoler forsvinner

– Foreldre vet best hva som er best for barna sine

Det er ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet hele 196 barneskoler i Norge med 20 elever eller færre. Det er delte meninger om slike skoler skal bestå eller ei, og hvert eneste år pågår det kamper i bygdesamfunn rundt i landet for å beholde nærskolene.

Siden 2003 har det blitt lagt ned 372 grunnskoler her i landet, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Som regel er begrunnelsen at kommunen skal spare penger, eller at politikerne mener at det beste for elevene er at de går på en større skole.

Men hva skjer i ei lita bygd når noen av innbyggerne selv mener at skoleforholdene blir for små?

– Vi ønsker ikke nødvendigvis at skolen skal legges ned. Men det kan jo bli resultatet dersom det åpnes for fritt skolevalg, det ser vi, sier mødrene på Vestsida av Randsfjorden, som opplever at standpunktet de har tatt, har skapt uro i den vesle bygda.

Det er mange som har kjempa i årevis for å beholde både skole og butikk, og som mener at hvis skolen går føyken, da ser det mørkt ut for hele bygda.

– Da vi hadde et møte for oss som mener at fritt skolevalg er det beste, kom det fram at mange ikke tør å si det de mener høyt. Vi var vel femten stykker på et av møtene, men bare fem turte å stå fram i avisa, sier Therese og Thea.

– Det er synd for hele bygda om skolen blir lagt ned

En av dem som mener Vestsida oppvekstsenter skal bestå, er Haakon Struksnæs Fjone. Han og familien flytta tilbake til Vestsida i sommer, til bygda han selv vokste opp i. Nå har han barn både i barnehagealder og i skolealder ved Vestsida oppvekstsenter.

Skolen vil bli lagt ned dersom skolevalget i kommunen blir fritt, tror han.

– Og det er synd, for det er så mye positivt med skolen vår, sier han.

Han er enig med mødrene som står fram at skolen er for liten, men mener det er helt feil vei å gå at folk skal få bestemme skole selv.

– Hvis alle som har søkt overflytting til nå, hadde fortsatt på Vestsida, hadde elevantallet vært helt annerledes. Med fritt skolevalg vil det gå mot nedleggelse, sier han.

Struksnæs Fjone ser utfordringen ved at det i noen klasser er bare to elever. Men han mener kompetente, dyktige lærere og en engasjert rektor, veier opp for det negative.

– Oppvekstsenteret er et samlingspunkt for bygda, og ungene trives, det ser vi. Vi forstår at folk vil det beste for ungene sine. Men læringsmiljøet på Vestsida er unikt, her er det barn som lærer på tvers av alder og kjønn. Det er godt samhold elever og klasser imellom, sier han.

– Men er det ikke foreldrene som slåss for skolen, mens elevene innerst inne ønsker seg flere å leke med?

– Vi har nylig flytta fra en stor skole, og vi ser det positive ved å ha ungene på et lite oppvekstsenter som Vestsida. Det er masse skoleturer, det er fritidsaktiviteter og i det hele tatt et unikt miljø. Det blir også svært lang skolevei for enkelte elever, med over fire mil én vei, for å komme på en annen skole, sier Struksnæs Fjone.

• Les også: Uro i Ap etter skolevedtak

Nordahl: – Venner er viktig for læring

PISA-undersøkelser viser at forskjellene mellom skoler er relativt små i Norge, men at forskjeller innad i den enkelte skolen er store.

På forespørsel til Utdanningsdirektoratet om å få innsyn i resultatet på nasjonale prøver ved Vestsida oppvekstsenter, kommer det avslag. Grunnen er at resultatene ved så små skoler ikke oppgis, fordi det kan peke tilbake på enkeltelever.

Thomas Nordahl, forsker i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, har forsket mye på hva som påvirker elevenes læringsmiljø. Han mener at små skoler har en utfordring.

– Forskning viser at det å ha venner rundt seg, betyr mye for hvor mye du lærer på skolen. I veldig små miljøer blir utvalget for lite, det kan bli vanskelig å finne en venn. Det er også viktig å ha jevnaldrende venner. Vennskap er avgjørende for læring, sier Nordahl.

• Les også: Elevene ved denne skolen kan selv velge når de vil ta ferie

Han forklarer at hvis man sliter sosialt, vil det gå utover læringen, fordi energien tappes på det sosiale.

Nordahl har vært med i flertallige debatter om skolenedleggelse. Han sier at det ofte er sterk bygdetilhørighet og patriotisme på slike møter, men at det i for liten grad tenkes på hva som er det beste for elevene.

– Ofte ringer foreldre til meg etter slike møter, og sier at de er enige med meg og at de ønsker større forhold for barna sine. Men det tør de ikke si høyt, i frykt for å bli hengt ut i bygda, sier han.

Nordkvelle: – Små skoler er ofte gode skoler

På den andre sida av gjerdet sitter professor i pedagogikk Yngve Nordkvelle ved Høgskolen i Lillehammer. Han mener at det har gått sport i å henge ut små skoler, men at de tvert imot ofte har god kvalitet.

– Det er høy lærertetthet, elevene føler seg sett av læreren, og det er også ofte slik at lærere på små steder generelt er mer engasjert og er aktive på flere fronter på stedet de bor på, sier Nordkvelle.

Han har selv gått på en liten skole, og mener at det er mer positivt enn negativt å si om små læresteder.

– Vi har faktisk forskning som sier at elever lærer mer på små skoler, sier han, og legger til at han synes det er pussig at mange mener at barn på små steder har få venner.

Han sier at det tvert imot er slik at barn på små steder oppgir å ha flere venner enn barn ved en større, urban sammenheng.

– Det er god grunn til å feste lit til at små skoler er bra. Det betyr selvfølgelig ikke at alle små skoler er bra, men ofte blir argumentet nettopp at skolen er liten. Det motsatte, å diskutere om en skole er for stor, skjer sjelden, sier Nordkvelle.

• Les også: Lærarmangelen: – Meir alvorleg enn vi er klar over

– Ungene våre må få velge vennene sine

Men mødrene på Vestsida som ønsker større forhold for barna sine, vil at barna deres skal få velge selv hvem de skal være venner med.

For den ene datteren til Therese Søfferud, som skal starte på skolen til høsten, vil få én annen gutt i klassen om hun begynner på Vestsida oppvekstsenter. Therese har ikke søkt om å få flyttet henne til en annen skole, fordi hun vet at det vil bli gitt avslag på søknaden.

– Jeg søkte overflytting for sønnen min, som går i andre klasse, før jul. Jeg fikk avslag, med begrunnelse om at kommunen tok hensyn til eksisterende skolestruktur, forteller hun.

De synes det er synd at skolen prioriterer skolestrukturen i distriktet når det ikke snakkes om hverken det sosiale eller det faglige nivået og utfordringer på en så liten skole.

– Det snakkes så mye skolen som et samlingspunkt, om fritidsaktiviteter og turer, men hva med debatten om sosial og faglig kompetanse?

Thea og Therese er bekymret, men legger til at de ikke har noe vondt å si om lærerne og deres engasjement på Vestsida oppvekstsenter.

– Jeg har ingenting vondt å si om det som gjøres på skolen, og jeg hører at det gjøres mye bra der. Men jeg ønsker å velge for mine barn, sier Thea.

Hun legger til at barn er forskjellige, og at et lite miljø kan passe for noen, men ikke for alle.

Therese sier at hun bekymret for at det er så mye sammenslått undervisning på tvers av klassene.

– Når en lærer skal undervise på tre trinn samtidig, i en og samme time, så tror vi det byr på noen utfordringer, sier hun.

• Les også: Mener kritikk av antimobbeprogram er usaklig

Komite for oppvekst: – Viktig sak

– Temaet kom på banen rett etter valget i høst, sier leder for komite for oppvekst i Søndre Land kommune, Berit Skogsbakken Aasen.

Hun forteller at det er en kjensgjerning at elevtallet ved Vestsida oppvekstsenter har vært synkende de siste årene, og at flere foreldre har søkt elevene sine over til større skoler.

Komiteen skal ikke ta stilling til fritt skolevalg i denne omgang, men om det er grunnlag for at Vestsida oppvekstsenter skal bestå.

– Vi har vært på befaring ved skolen, og sett på forholdene. Det er en flott skole, men det hjelper ikke hvis det blir så svakt elevtall og så få lærere at det går utover læringsmiljøet.

Skogsbakken Aasen forteller at det komiteen videre skal gjøre, er å ha et møte med alle foreldrene ved Vestsida oppvekstsenter, også de som har søkt ungene sine til andre kretser. Deretter skal de se på om det er grunnlag for at skolen eksisterer videre eller ei.

– Vi har ikke tatt noen beslutning enda, og det er viktig å si at dette ikke dreier seg om økonomi. Det dreier seg kun om kvaliteten på læringen, i denne omgangen, sier Skogsbakken Aasen, som legger til at slike spørsmål er sårbare i en liten krets, og at de har forståelse for at det er et stort tap for ei lita bygd å miste skolen sin.

Kommunalsjef Knut Åge Berge sier at kommunen er opptatt av å ha en ryddig prosess rundt arbeidet med skolestrukturen, og at det vil være kommunestyret som eventuelt vil ta stilling til om det skal innføres fritt skolevalg.

– Når en avgjørelse eventuelt vil bli truffet er det vanskelig å sin noe sikkert om, sier han.

• Les også: Maria (10) er prøvekanin for fremtidens skole