– Forsvarets Spesialkommando fremmer likestilling

– Man ser at vi er en gjeng kjerringer her, sier Martine.

Hun høster en lattersalve mens hun trekker ut en stor såte hår av tørrmoppen hun rengjør golvet med.

Romvasken gjøres med munterhet, forventningsfull summing og latter. Dette er dagen da de 11 jentene i Forsvarets Spesialkommando (FSK) sin jegertropp skal få utdelt bevisene på at de er jegere.

I et halvår har de jobba knallhardt for å oppnå jegerstatusen, hele tida med absolutte krav hengende over seg. De som ikke har klart kravene, har blitt kasta ut.

• Les: – Like gode soldater som gutta

Disse jentene vil etter hvert kunne bli satt til hemmelige etteretningsoppdrag i felt, noe som også er grunnen til at vi ikke kan bruke fulle navn, eller vise ansiktene deres.

– Likestilling ikke det samme som likebehandling

Jentene pynter seg til seremonien på jenters vis, med nyvaska hår, sminke og ørepynt. Det er et feminint snitt som preger de grønnkledde soldatene i dag, og det er akkurat slik det skal være i FSK.

– Noe av kortslutninga i Forsvaret er at noen mener at likestilling er det samme som likebehandling, sier løytnant Rine.

Hun er troppsjef i verdens eneste elitesoldatutdanning for jenter, jegertroppen.

Kvinner som er kompetente nok til å utføre spesialsoldatoppdrag fantes ikke før FSK sjøl tok initiativ til jegerutdanninga, fordi jenter ikke klarte å konkurrere med fysikken til de sterkeste gutta, og derfor kommer til kort i opptaket til fallskjermjegertroppen.

Nå utdanner de kvinnelige spesialsoldater fordi de har erkjent at de trenger jenter, nettopp fordi de er jenter. At de kan løse oppdrag gutter ikke kan løse.

De fysiske kravene for opptak er senket, men er det likestilling å forskjellsbehandle kjønnene ved opptaket?

Sjefen for førstegangstjenestesoldatene i FSK, kaptein Ole Vidar, er klar på at det var nødvendig.

– Noen reagerer når vi senker inntakskrava. Men vi trener dem opp til det nivået vi ønsker. De som tror standarden senkes har ikke skjønt det, sier han.

Dette har ført til at jenter, som 20-åringen Juni, fikk en motivasjon for å utdanne seg i Forsvaret de ellers ikke ville hatt. Nå oser hun av selvsikkerhet. Juni er sterk, tøff og tåler en trøkk.

– Det er ingen jenter som har klart å bli fallskjermjeger, så jeg hadde egentlig utelukka Forsvaret da jeg møtte opp til del to av sesjonen. Men så fikk jeg et brev om opptak til jegertroppen, og da var det ikke noen tvil om at jeg skulle søke, sier hun.

Et forsvar på jentenes premisser

Forsker Nina Rones i Forsvarets Forskningsinstitutt har fotfulgt jentene gjennom utdanningsåret. Resultatene av observasjoner og intervjuer skal publiseres i en rapport, men forskeren konkluderer allerede med at FSK sitt jegerprosjekt har fremma likestilling i Forsvaret.

– Årsaken tror jeg er at det tydelig kommuniseres fra FSK at dette er en avdeling for jenter. Det sendes et signal til deg som jente. Når du går inn i Forsvaret forøvrig, så er det litt sånn at her skal man inn for å bli en av gutta. I Jegertroppen er det skapt et rom for å være jente i en råtøff tjeneste, sier Rones.

Hun er klar på at FSK sin jentesatsinga bærer likestillingsfrukter.

– FSK trenger jenter fordi de er jenter og finner de de beste jentene ved å la dem konkurrere på sine egne premisser, sier Rones.

– Har kjent på å være uønska

De 11 jentene i jegertroppen er klare for seremoni. De står side om side på oppstillinga med de mannlige fallskjermjegerne, Norges tøffeste førstegangstjenestesoldater. Både jegerne og fallskjermjegerne mottar med andektighet fallskjermvingen de skal bære på brystet og den purpurrøde bereten.

Troppsjefen får FSK-symbolene, beret og vinge, samtidig med jentene i troppen. Hun har gjennomført det samme fallskjermhopperkurset, og klarte kravene med glans. Den erfarne soldaten klarte løpstesten desidert rakest av alle.

– Mine erfaringer med Forsvaret er blanda. Jeg har vært mange bra steder, men også noen der det er vanskeligere å bli akseptert, sier løytnant Rine.

Hun har tjenestegjort i Forsvaret i over ti år, og har både befalsutdanning og krigsskole.

– FSK er definitivt et positivt sted å jobbe. Dette trigger de ambisiøse, spesielt prestasjonsmotiverte kandidatene. De får et eget område, og slipper å konkurrere med gutta om hvem som i utgangspunktet kan løpe lengst med tung sekk, sier hun.

Forbundet med intriger

– Tidligere forskning har vist at mange jenter søker seg til Forsvaret fordi de vil være en av gutta. Flere av disse har også hatt negative holdninger til andre jenter. La oss kalle det et dronningbie-syndrom – de ønsker være den ene jenta, sier forsker Nina Rones.

Forskningen viser at jentene i jegertroppen tenker annerledes.

– Før har man ment at mange jenter på ett sted bare fører til drama, konflikter og intriger. Men det vi har sett er at jentene i Jegertroppen ikke har den holdningen i det hele tatt.

Rones har også intervjuet alle gutta i Fallskjermjegertroppen.

– De var veldig imponert over jentene, og føler heller ikke jentene som noen trussel, sier hun.

– Personlig identitet er viktig

Det er fortsatt stor stemning på jegernes to rom i det store FSK-komplekset i Rena Leir. Jentene setter fallskjermjegervingen på brystet og tilpasser bereten.

De festpynta jentene får lov til å være seg sjøl i FSK, som er ute etter å forme gode soldater, uten å ta fra dem individuelle særpreg og personlighet.

– En av tankene bak prosjektet er at de skal få være lov til å være jenter. De skal få lov til å bære mascara og ha på seg neglelakk i helgene. Soldatene skal få holde på sin egen identitet, og det tror jeg fort blir vaska ut i enkelte andre av Hærens avdelinger, sier troppsjef Rine.

– Er ikke det et paradoks med tanke på at FSK jo er Forsvarets desiderte eliteavdeling?

– Jo, men FSK er trygge nok på seg sjøl til å si at her er det rom for at vi er forskjellige. Det er bra å bygge en god patrulje med individuell kompleksitet. Vi er ikke opptatt av å bygge en enhetssoldat, personlig identitet er viktig, forklarer Rine.

– Ser at de blir veldig gode

På et stort kontor, dekorert med kongefoto, krigsutmerkelser og gaver fra utenlandske spesialavdelinger, sitter FSK-sjef Frode Kristoffersen. Obersten konkluderer med at det treårige prosjektet med å utdanne kvinnelige spesialsoldater har båret frukter.

– Jeg mener dette er et viktig prosjekt. Det viser hvor langt jenter kan nå når de får et spesialtilpassa opplegg. Vi er så heldige at vi kan selektere, og kun ta med de beste, og vi ser at de blir veldig gode, sier han.

Kristoffersen mener jentejegerne ender opp med minst like gode soldatferdigheter som de mannlige fallskjermjegerne etter utdanningsåret.

– Vi er stolte over hva vi får til med jegertroppen, og det jentene presterer. Folk ville blitt overraska dersom de forsto hvor dyktige soldater jentene har blitt. De overrasker jo også oss og står absolutt for det som er FSK sitt motto: Grundighet gir trygghet.

De fleste av jentejegerne fortsetter i Forsvaret etter førstegangstjenesten. Troppsjef Rine er sikker på at de vil bidra med å heve standarden i avdelingene de havner i.

– Ja, det veit jeg. De bare legger på kapasitet hele veien, lærer uhyre kjapt og har hatt en enorm personlig utvikling, sier hun.

– Ikke ett A- og ett B-lag

Forsker Nina Rones har skrevet en doktorgrad hvor hun konkluderte med at det var et todelt syn på jenter i Forsvaret. De som var mest positive var i avdelinger der det var få kvinner.

– I de avdelingene synes mange at Forsvaret var sterkt preget av en mannskultur. Det kan ofte være litt vulgært og mye griseprat, og det er ikke alle gutta som setter pris på det. Det var mange gutter som sa at de kunne tenke seg flere jenter, som kunne dempe den kulturen, sier forskeren.

Rones har gjennom intervjuene med jentejegernes mannlige motstykker og kolleger i FSK, gutta i fallskjermjegertroppen, fått bekrefta at Forsvaret er i forandring.

– Det har blitt sagt at det å opprette en egen tropp for jenter er det samme som å opprette et B-lag. Men en av gutta i Fallskjermjegertroppen sa at dette er ikke ett A-lag med gutter og ett B-lag med jenter, det er to A-lag: De beste jentene og de beste gutta.

– Det viktigste er at det har en operativ effekt. Hvis det er ei jente som kan bidra til det, og det kan de, så er det sjølsagt bra, sier Kaptein Ole Vidar.

Han innrømmer at det har vært skepsis også innad i FSK, men at den har snudd.

– De ser hvor gode jentene blir og hva de kan benyttes til. Så avdelingen, og gutta, er veldig fornøyde med prosjektet, sier han.

– Driter i hva folk sier

Men veien framover er ikke nødvendigvis strødd med positivitet fra alle i den mannsbastionen som Forsvaret er. Juni har etter jegerutdanninga starta på befalsskole og har planer om en karriere i Forsvaret.

– Jeg har ikke opplevd diskriminering, men jeg vet at andre jenter har opplevd det. På befalsskolen er de veldig strenge mot negative kommentarer, ingen skal undertrykkes, sier hun.

Troppsjef Rine sier hun har delt sine erfaringer med jentene i jegertroppen, men presiserer at hun ikke svartmaler.

– Jentene kommer nok til å kjenne på det, men Forsvaret er i endring og det er mange avdelinger som er positive til kvinnelige soldater.

Og jentene er trygge på balasten de har fått med seg fra FSK.

– Jeg vet at jeg duger. Jeg har det litt slik at jeg driter i hva folk sier om meg. Jeg skal gjøre mitt, og så får andre gjøre sitt. Jeg er ydmyk, men har sjøltillitt fra utdanninga, sier Juni.

Hun og de andre ble satsa på fordi Forsvaret trenger dem. Juni mener det er hovedgrunnen til at prosjektet er vellykka. Å behandle kjønnene ulikt uten en slik grunn vil ellers mislykkes mener hun.

– En gutt som jobber med ei jente må vite at hun duger, at hun ikke er spesialbehandla uten grunn. Jegertroppen er ikke et likestillingsprosjekt, sjøl om det fungerer som det. Det er et prosjekt for å bedre det operative, konkluderer 20-åringen.